Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Revisjon – muligheter for alle parter

Lokalkunnskap, kunnskapsbasert miljøtilpasning og et godt samarbeid mellom forvaltning, regulanter og elveeierlag er veien videre for å skape en vinn-vinn situasjon for kraft og fisk i elvene, mener Jo Halvard Halleraker, seniorrådgiver i seksjon for vassdrag og energi i Miljødirektoratet.

lærdalselva_bru.jpg

Øvre Lærdalselva
Lærdalselva har i dag det høyeste krav til minstevannføring som gjelder for noen kraftkonsesjoner i Norge. I perioder av året slippes det 100 m3/s. - Foto: Pål Mugaas

Tidligere har mange kraftverk blitt pålagt kompenserende tiltak av typen smolt-, yngel eller rognutsetting fra stamfisk. Ny kunnskap tilsier at dette ofte er lite effektive tiltak som koster mye i forhold til hva det gir tilbake av fisk.

– Hva tenker Miljødirektoratet vil være angrepsmetodikken når endrede revisjonsvilkår eller oppfølging av mål i vannforvaltningsplanene skal adresseres framover?

– Miljøforvaltningen har lenge jobbet for at høstbare fiskebestander skal sikres med mer varige tiltak enn utsetting av fisk. Det er blitt mer og mer vanlig å erstatte utsetting med tiltak i oppvekstområdet (habitatene), for å legge til rette for økt naturlig gyting, produksjon av ungfisk og vandring. Ny kunnskap, bl.a. gjennom miljødesignkonseptet (CEDREN), har dokumentert at kombinasjoner av habitattiltak og noe økt vannslipp kan bedre forholdene for fisk betraktelig, uten å påvirke produksjon av vannkraft vesentlig.

Jo Halvard Halleraker er seniorrådgiver i seksjon for vassdrag og energi i Miljødirektoratet. Han har siden 2013 koordinert EUs arbeid med vassdragsreguleringer og avbøtende tiltak.

Det er fortsatt mange eldre konsesjoner som påvirker vassdragsmiljøet i betydelig grad, og som er avhengig av noe vannslipp for å gjenopprette naturlig fiskeproduksjon. I tillegg er det begrensninger i mulighetene forvaltningen har til å pålegge kraftverk de nødvendige tiltakene. Det skyldes manglende vilkår i eldre konsesjoner. I mange vassdrag gjør likevel flere kraftverkseiere viktige tiltak frivillig.

En ny EU-rapport er også ganske klar på at det ikke er tilstrekkelig å sette ut fisk, uten andre avbøtende tiltak i regulerte vassdrag, for å nå miljømålene etter EUs Vanndirektiv. For flere arter er det ikke nok, eller mulig, med pålegg om utsetting for å opprettholde bestanden. Det gjelder f. eks ål, som er på sterk tilbakegang i hele Europa. Den europeiske ålen gyter og har sin sine første leveår i Sargassohavet.

Fiskekultivering vil nok fortsette mange steder. Dette fordi det må iverksettes alternative tiltak som legger til rette for naturlig produksjon, før utsettinger kan fases ut. Vi vet at de naturlige svingningene i naturlige fiskebestander kan være store. Anadrom laksefisk er utsatt for flere andre påvirkninger som det kan være vanskelig å skille fra reguleringseffekter. Dette gjør at det ikke alltid er nok med å avbøte vassdragsreguleringer for å sikre et tilstrekkelig høstbart overskudd.

– Hvilken rolle ønsker Miljødirektoratet at elveeierlag skal ta i arbeidet med revisjonsprosesser og vannforvaltningsplaner?

– Elveeierlag sitter ofte på mye viktig lokal kunnskap og har det historiske perspektivet på laksevassdragene. Informasjon om hvor mye fisk, hvor langt den vandret og hva som var de viktigste leveområdene, er et sentralt kunnskapsgrunnlag i begge prosesser. Slik informasjon kan si noe om nytten av å sette inn tiltak for å forbedre miljøet.

For å kunne ta i bruk alle verktøy i arbeidet med å bedre det regulerte vassdragsmiljøet, kan det være behov for å revidere manøvreringsreglementet. Tiltak skal avveies mot nytten og samfunnskostnadene. I en revisjonsprosess kan elveeierlag bidra som viktige informanter for allmenne interesser, gjerne sammen med kommunene og frivillige organisasjoner.

– Vanndirektivet implementeres i Europa. Hvilke erfaringer og eksempler bør Norge se på og prøve å lære av, slik at man sikrer at best mulig tilnærming benyttes?

– Norge er på Europa-toppen når det gjelder miljøtilpasninger i viktige laksevassdrag med vannkraft (miljødesign), og har nyttige erfaringer å dele. Vi har allikevel noe å lære av andre land når det gjelder å ivareta andre arter som lever i vann og sikre mer fokus på å ivareta sentrale økologiske prosesser i vassdragene. Å utveksle erfaringer med andre land er alltid nyttig for å bygge videre og optimalisere kombinasjoner av tiltak. Det gjelder for eksempel å finne vandringsløsninger for mer strømsvake arter enn ørret og laks, eller for fisk som skal vandre ned forbi kraftverk.

Skibotnelva
Den 28 meter høye Rovvejohkafossen kaster seg ut i Skibotnelva. Aktuelt tiltak ved revisjon er minstevannføring. - Foto: Pål Mugaas

 

– Geir Taugbøl fra Energi Norge har uttalt at de var veldig positive til å benytte miljødesign i regulerte vassdrag. Hva tenker Miljødirektoratet om hvordan et best mulig samarbeid mellom lokal forvaltning, miljømyndigheter og regulanter bør organiseres?

– Vi er opptatt av å ha et godt forhold til Energi Norge og kraftbransjen for øvrig, som også har bidratt aktivt til utviklingen av miljødesign som verktøy og tatt dette i bruk. Bransjen er, gjennom kontakt med oss i forvaltningen og i arbeidet med oppfølgingen av vannforvaltingsplanene, viktige bidragsytere på veien mot et godt vannmiljø.

Vi forventer at gjennom den regionalisert vannforvaltningen skal vi sammen finne stadig lurere og mer omforente løsninger for å bedre det regulerte vassdragsmiljøet framover. Igangsatte revisjonsprosesser skal ivareta at alle interesser og aktører blir tatt med på råd framover.

– Hvilken type verktøy vil man trenge for en best mulig forvaltning av vannforekomster?

– Vi trenger god kunnskap om de økologiske forholdene og tiltak som er tilpasset de vassdragsmiljøer vi har i Norge. For å kunne gjennomføre tiltak, ønsker miljøforvaltningen å styrke samarbeidet og koordineringen, særlig med NVE og energibransjen. Vi har tatt i bruk, og skal ta i bruk, flere nye verktøy som det er viktig å evaluere nytten av fortløpende. Erfaring med – og evaluering av – tiltak iverksatt ved hjelp av nye verktøy, blir viktig for å oppnå best mulig resultater og for å kunne gi god faglig veiledning for de sentrale aktørene.

Tilgangen på data om fysiske forhold i vassdrag er i rivende utvikling. Hele Norge vil på sikt ha detaljerte høydedata (LIDAR) i vassdrag, innsamlet fra fly på oppdrag fra Statens Kartverk. Svensk vannforvaltning har gjort en imponerende jobb med å bearbeide og tilrettelegge slike data. Vi samarbeider med dem og andre land for å legge dataene, sammen med vannføringsendringer, til grunn for det videre vannforskriftarbeidet, på en mer systematisk måte enn tidligere.

CEDREN jobber også på oppløpssiden med å omsette sine resultater direkte til EUs Vanndirektiv. Om få år forventer vi et vesentlig bedret og lettforståelig kunnskapsgrunnlag om det regulerte vassdragsmiljøet.

Flom og flomsikring er tematikk som ofte trekkes fram. Ofte skyves flomsikring fram som argument for utvidet kraftproduksjon. Her er det mye kunnskap om hvordan elver og bekker best mulig kan «konstrueres» slik at de sikres mot flom og erosjon, og samtidig fungerer bra for fisken.

– Hva vil Miljødirektoratet gjøre for at denne kunnskapen kommer inn i kommunale prosesser?

– Det er klart at magasinkapasitet kan bidra til å dempe flom. Men i det meste av Europa ser vi at fokus i klimatilpasning knyttet til økt risiko for ekstremnedbør og flom handler også om å restaurere vassdragene og å opprettholde en naturlig flomdempende effekt. Dette er også en av grunnene til at gjennomføringen av EUs Flom- og Vanndirektiv er så tett integrert. Det er viktig å jobbe med flere løsninger når det gjelder flom og klimatilpasninger.

Kanalisering og tradisjonelt flomvern påvirker vassdragenes evne til å holde tilbake vann, og bidratt til å gi vannet større hastighet. Dermed har potensialet for skader lenger nede i vassdragene økt. En av de viktigste løsningene på dette problemet er å restaurere vassdragenes evne til å holde tilbake vann.

Det pågår en nasjonal satsing på restaurering av vassdrag og våtmarker, med et prosjekt som bidrar til kunnskaps- og erfaringsutveksling med bl.a. årlige fagseminarer. Det gjelder også for kommunene.