Ofte stilte spørsmål rundt Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk

Ofte stilte spørsmål rundt Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk

Innkalling til forberedende møte

• Hvordan finner vi ut hvem som er rettighetshavere?

Der hvor det allerede er et elvelag oppe og går, enten på valdnivå eller for hele elva, sitter antakelig laget på en slik oversikt. Ut over det har kommunen som regel GIS-verktøy som kan koble grunneierforhold med adresselister. Kommunene skal ha fått et brev fra Miljødirektoratet der de oppfordres til å bidra med nettopp slik bistand.
En utfordring er der hvor fiskeretten er skilt fra grunneierretten. Disse fanges i tilfelle opp av kunngjøring i avis (§3, 3.ledd), hvis rettighetsforholdene ikke har latt seg bringe på det rene på annen måte.

For å være sikker på at de registrerte eiendommene som har strandlinje, virkelig har fiskerett, er det en mulighet å kontakte hver enkelt rettighetshaver. Dette kan gjøres ved å sende ut eget spørreskjema eller ved direkte kontakt.
Følgende forhold kan avdekkes ved en slik undersøkelse:
  1. Om eiendommen har alle rettigheter til fiske på sin strandlinje i vassdraget.

  2. Om andre eiendommer som ikke har selvstendig strandlinje i vassdraget har fiskerett på hovedbruket.

  3. Om fiskeretten til landbrukseiendommen inngår i et sameie med flere eiendommer.

  4. Om fiskeretten er frasolgt landbrukseiendommen på et tidligere tidspunkt.

  5. Om det er uklare rettighetsforhold til fiske mellom fiskerettshaverne i vassdraget.

Der det er tvister, må disse oppfordres løst gjennom minnelige ordninger eller ved bruk av rettsapparatet. Tvistebehandling kan oppleves som en belastning på nabo- og vennskapsforhold mens saken står på. Tvister og uklarheter som aldri blir behandlet, kan imidlertid være en vel så stor belastning.

• Arbeidet med finne fram til alle rettighetshavere virker uoverkommelig. Hva kan vi gjøre med det?

I større vassdrag kan antall rettighetshavere være mange hundre. Det er mulig å få bistand fra kommunen(e) ved hjelp av deres digitale kart. Kommunene skal ha fått et brev fra Miljødirektoratet der de oppfordres til å bidra med nettopp slik bistand. For at arbeidet med å finne fram til alle rettighetshavere likevel ikke skal bli uoverkommelig, kan en løsning være å prioritere skriftlig innkalling til rettighetshavere på de åpenbare fiskbare delene av vassdraget.

Rettighetshaverne i de mer marginale delene av vassdraget (øvre områder, sideelver og innsjøer og som sannsynligvis ikke blir en del av forvaltningslaget) inviteres til det forberedende møtet via aviskunngjøring (§3, 3.ledd). Det kan uansett være fornuftig å legge opp til registrering av kontaktinformasjon og rettighetsforhold ved gjennomføringen av det forberedende møtet. Det betyr at man har forberedt kart, lister og personell for denne jobben før møtet.

• Hvem har fiskerett?

Fiskeretten har den som eier grunnen ned til vassdraget.

Unntak:
  1. En fiskerett eid i fellesskap mellom flere bruk, er fordelt på sameierne etter skatteskylden (størrelsen på brukene) hvis ikke annet gitt i skriftlige avtaler. En sameier som har relativt mye grunn langs vassdraget kan såldes eie liten andel av fiskeretten og sameiere uten grunn til vassdraget, kan likevel ha stor andel i den felles fiskeretten.

  2. Hvis fiskeretten er skilt fra grunneierretten før 1964, eier den fiskeretten som kan dokumentere det gjennom skjøter selv om denne ikke har grunn ned til elvebredden.

  3. Grunneiere som har solgt eiendommen etter 1964, kan holde tilbake fiskeretten i inntil 10 år. Etter 10 år tilhører fiskeretten igjen grunneieren.

  4. Etter 1964 kan fiskeretten holdes tilbake når små parseller (for eksempel tomter) fraskilles hvis dette avtales særskilt.

Før andeler kan beregnes, er det en forutsetning at en har en oversikt over hvem som eier hva i vassdraget. I Norge er retten til jakt og fiske nedfelt i grunneierretten. Dette prinsippet har som fordel at grunneieren har egennytte av å ta hensyn til viltet og fisken ved utøvelse av skog- og jordbruk. Bestemmelsen om at grunneieren har enerett til laksefiske ble allerede nedfelt i Kristian V`s Norske Lov av 1687.

Grunneiers rett til fiske er omtalt flere steder i lakse- og innlandsfiskeloven. Det første stedet er i lovens formålsparagraf. Det er videre fastslått i lovens §16 og §17 at fiskeretten i vassdrag er tillagt grunneieren. I sjøen har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk med faststående redskap så langt hans grunn går. Fritidsfiske i sjøen med stang og håndsnøre er et allemannsfiske. Det er videre trukket opp egne lovbestemmelser knyttet til fiske i bygdeallmenninger (§ 21), fiske på statsgrunn (§ 22) og fiske på kommunal grunn (§ 23). For fiske i sameier gjelder bestemmelsene i lov om sameie av 18 juni 1965. Grunneierretten til fiske er gitt med den rettsoppfatning at fiskeretten i vassdrag hører til den eiendom som eier strandlinjen til vassdraget.

Unntak fra denne hovedregelen finner vi der fiskeretten er skilt fra eiendommen fra gammelt av (før 1964).
Fiske etter anadrome laksefisk utgjør en betydelig del av næringsgrunnlaget for landbruket, og er med på å styrke den øko-nomiske bæreevnen på det enkelte bruk. Det er derfor meget viktig å hindre at fiskeretten skilles fra grunneiendommen for lengre tid. I lov om laks- og innlandsfisk er dette forholdet nærmere presisert i lovens § 19. Her heter det:

"Fiskerett som hører til fast eiendom kan ikke skilles fra eiendomsretten for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når fiskerett følger bruksrett til eiendommen.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at det ved avtale mellom flere grunneiere kan fastsettes at fisket helt eller delvis skal drives felles for mer enn 10 år. Bestemmelsen gjelder heller ikke ved jordskifte.

Lagets virkeområde

• Hvordan avgrense geografiske virkeområde?

Utgangspunktet for forskriften er at organiseringsplikten gjelder hele anadrom strekning. Det bør imidlertid vurderes om det er mulig å utøve fiske på strekningen og derigjennom ha potensiale for inntekter ved salg av fiske. Dette henger sammen med kravet om å bidra økonomisk til fellesforvaltningen. Det vil være urimelig å pålegge rettighetshavere uten mulighet for inntjening, kostnader knyttet til fellesforvaltningen. Gjennom deltakelse i laget kan man for eksempel være med på påvirke fiskereglene, men må i utgangspunktet også være med på betale forvaltningsutgiftene etter deres andel. Dette er altså hensyn som ofte vil tale i hver sin retning i forhold til ønske om deltakelse. For felleskapets del, vil flere medlemmer gi mer administrasjonsarbeid, men også flere å dele kostnadene på.

Øvre deler av lakseførende strekning og mindre sideelver med dårlige fiskemuligheter er det naturlig å utelate. Det samme gjelder fiskerettshavere i innsjøer på anadrom strekning, så sant de ikke har vesentlige inntekter av salg av fiske etter anadrom laksefisk. Som en del av vurderingen, legges til grunn også de aktuelle rettighetshavernes ønske om å være med i laget eller ikke. Interimstyret fastetter på bakgrunn av disse vurderingene, de ytre begrensingene for laget. Enkeltrettighetshavere utenfor de ytre begrensningene og i innsjøer, med ønske om å være med, gis ikke mulighet til det.

Det kan også være aktuelt å utelate strekninger av elva innenfor de ytre begrensingene hvis det ikke er mulig å fiske androm fisk der. Her gis imidlertid enkeltrettighetshavere mulighet til å være med i laget hvis de har et ønske om å bidra.

For slike marginale strekninger kan et alternativ være, at alle er med i laget, men slipper å betale forvaltningsavgift.

Hvis ikke laget sitter på adresselister til rettighetshavere i marginale områder, er det lite hensiktsmessig å bruke mye tid på å framskaffe oversikt over rettighetsforholdene her. Da vil det ofte være tilstrekkelig å innkalle disse rettighetshaverne til det forberedende møtet gjennom annonse i lokalavis i h.t. §3, 3. ledd.

På bakgrunn av innkomne synspunkter på det forberedende møtet eller et eget drøftingsmøte, fastsetter interimstyret lagets geografiske virkeområde i vedtektene som så vedtas på stiftelsesmøtet etter at det er foretatt en høring.

Navn på organisasjonen

• Kan eksisterende navn på gammel elveorganisasjon videreføres for det nye laget?

Eksisterende navn kan godt videreføres. I forbindelse med Jordskifteorganisering av laksevassdrag, er imidlertid ofte navnte endret til Forvaltningslag eller Fellesforvaltning for å understreke at laget tar seg av den lovpålagte grunneierforvaltningen av vassdraget. Lag som kun selger fiske omtales ofte som elvelag eller elveierlag.

Elver med allerede godt organiserte lag

• Elva er i dag godt organisert med 100% organisering eller med kun enkelte rettighetshavere stående utenfor. Det praktiseres imidlertid en annen andelsfordeling enn det forskriften hjemler. Hvordan kan dagens ordning videreføres?

Det må da tas utgangspunkt i bestemmelsen i §3, nest siste ledd. Det betyr at eksisterende lag kan sende innkalling til iverksettingsmøte direkte. I innkallingen må det informeres om at dagens ordning er tenkt videreført. Til de som evt. ikke er medlem i dagens ordning, må det redegjøres for eksisterende vedtekter, styre og andelsfordeling. Videre må det klart framgå av innkallingen at hvis 1/5 motsetter seg innkallingen innen 2 uker, vil organiseringen måtte følge standard prosedyre i h.t. forskriften. Møtet det innkalles til, vil da i tilfelle bli et forberedende møte i stedet for et iverksettingsmøte.

Hvis ikke mer enn 1/5 motsetter seg innkallingen, vil iverksettingsmøtet kunne bli avholdt som planlagt. På dette møtet vil avstemminger foretas ut fra andelsfordelingen gitt i eksisterende vedtekter. Fastsetting av reviderte vedtekter foretas ved simpelt flertall. Regler for fullmakter følger bestemmelsene i forskriften og ikke eksisterende vedtekter.

Andre endringer i vedtektene enn det som er en direkte følge av bestemmelsene i organiseringsforskriften, må gjennomføres med utgangspunkt i regler for vedtektsendring i lagets eksisterende vedtekter.

• Elva har allerede et oppegående lag med vedtekter. Hvilke endringer må gjøres i vedtektene?

Det må for det første i vedtektene slås fast at de er fastsatt med utgangspunkt i Forskrift om pliktig organisering. For det andre vil de fleste vedtekter måtte oppdateres i forhold til utmelding/innmelding. Det vil nå ikke være mulig å melde seg verken ut eller inn, da pliktig medlemskap er hjemlet i forskriften. Ellers må man sjekke at vedtektene inneholder bestemmelser som tilfredsstiller minstekravet i §8: ”bestemmelser om styresammensetning, herunder en balansert geografisk fordeling, funksjonstid, regler for årsmøte og årsmøtevedtak, blant annet om ekstraordinært årsmøte, krav til innkalling, innkallingsprosedyre og årsmøtets beslutningsdyktighet og ansvarsområde, samt styrets ansvarsområde”
Ved videreføring av eksisterende lag, vil vedtektsendringene som må gjøres som tilpasning til bestemmelsene i organiseringsforskriften kunne vedtas direkte på iverksettingsmøtet med vanlig flertall. Andre endringer i vedtektene må gjennomføres med utgangspunkt i regler for vedtektsendring i lagets eksisterende vedtekter.
Hvis laget er registrert som BA, kan det være hensiktsmessig å gjøre nødvendige endringer i vedtektene slik at de tilpasses SA.

Sameier

• Hvordan er det med stemmetall for sameier på forberedende møtet?

På det forberedende møtet er det en stemme pr rettighetshaver. Det betyr at et felleseie med mange rettighetshavere, vil få mange stemmer. Imidlertid bør ikke det skape problemer. Det første forberedende møtet har jo tross alt en viktig informasjonsfunksjon, slik at det at flest mulig av rettighetshaverne har mulighet til å stille, bare er en fordel. Det er kun interimstyret som skal velges og således er det ingen viktige, varige vedtak som tas.

• Hvordan er det i f.t. andelsfordeling og innkreving av forvaltningsavgift fra sameier?

Det er viktig å avklare hvem kan møte og stemme for sameiene Det er tilstrekkelig å fordele andeler ned til felleseiet samlet. Hvis det er mange sameier bestående av mange rettighetshavere i elva, vil dette forenkle administrasjon for forvaltningslaget. Det betyr at sameiet må stemme felles når andeler er fordelt. Interne forhold i sameiet styres av Sameigeloven (valg av tillitsmann/kontaktperson, interne vedtekter og lignende). En kan i vedtektene til forvaltningslaget presisere at ”for eiendommer som ligger i sameie, kreves et skriftlig sameievedtak (flertallsvedtak) som utpeker hvem som skal stemme på årsmøtet”. Dette for å sikre ryddighet rundt hvem kan møte og stemme for sameiene.
Når det gjelder innkreving av avgift, framgår av Sameielovens § 9, at denne skal fordeles internt i sameiet etter andel (skylda hvis ikke annet er avtalt). Det er imidlertid en stor fordel administrativt for laget, at avgiften betales samlet. Alternativt kan sameiet melde inn den interne fordelinga til laget og avgift fordeles ned til enkeltrettighetshavere. Fordelen med en slik løsning er at det er lettere å følge opp enkeltpersoners manglende innbetaling. Man kan da i vedtektene ta med følgende presisering: ”For eiendommer som ligger i sameie, fordeles utgiftene mellom de sameieberettigede i like store deler hvis ikke en annen fordeling er skriftlig innberettet til laget”.

Flere lag i samme vassdrag

• Det er i dag flere lag i vassdraget. Kan disse videreføres eller må det opprettes ett nytt lag?

Det skal kun være ett forvaltningslag pr vassdrag. Dette er i tråd med kravene i forskriften og vil sikre en helhetlig forvaltning av vassdraget. Det beste er at alle rettighetshavere møtes i ett fora og at diskusjon og avgjørelser tas når alle har mulighet til å være til stede. Videre vil ett lag være mest oversiktlig i forhold til ansvarsfordeling.

Det er imidlertid en åpning for at man kan videreføre en eksisterende ordning med flere lag og en overbygning (”representantskap”) ved å følge §3, nest siste ledd (bekrefte ordningen ved å innkalle direkte til iverksettingsmøte - flere enn 1/5 må ikke motsette seg innkallingen). Dette forutsetter at det generelt er enighet omkring gjeldende praksis. Hvis ikke, vil en slik tilnærming kunne komplisere prosessen, være med på å polarisere standpunkter og skape unødvendige konflikter. Det kreves videre at det er allerede er utarbeidet vedtekter for ordningen, at det er et valgt styre og at det er fordelt andeler ned til enkeltrettighetshavere som grunnlag for stemmetall og fordeling av utgifter. Ønsker man å nyetablere en ordning med flere underliggende lag og med en overbygning, må en slik ordning etableres gjennom Jordskifte. Namsen, Gaula og Orkla har fått hjelp av Jordskifteretten til å organisere seg slik.

Hvis man i en elv med flere lag, velger å nyetablere et forvaltningslag for hele elva, kan eksisterende lag i deler av elva godt videreføres med oppgave å formidle fisket. Det er ingen ting i veien for at eksisterende lag for eksempel også registrerer fangst for sitt delområde og betaler forvaltningsavgift samlet i forhold til samlet antall andeler til rettighetshaverne i laget. Laget har imidlertid ingen formell status i forvaltningslaget med mindre det vedtektsfestes, for eksempel som valgkrets for forslag til styrerepresentanter fra sonen (for å ivareta forskriftens krav om geografisk fordeling av styrerepresentanter).

• Ett eller to lag ved salg av fiske?

Der hvor elvelaget i dag driver formidling av fiske, vil det kanskje være fornuftig å skille lovpålagt forvaltning og ”butikk” (salg av fiskekort) i to adskilte lag. Dette fordi felles formidling av fiske er frivillig. Selv om alle omsetter sitt fiske gjennom eksisterende elvelag i dag, er det ingen garanti for at ikke noen vil trekke seg ut av dette samarbeidet i framtiden - noe de for øvrig har full rett til. Da vil det bli to kategorier medlemmer i laget – de som skal ha utbytte og de som skal betale forvaltningsavgift. Med noen utenfor felles salg av fiske, vil det bli en utfordring å presist fastsette/splitte administrasjonskostnadene knyttet til fiskeformidling og forvaltning. Den beste løsningen vil i slike tilfeller være å håndtere fiskekortsalg og pålagte forvaltningsoppgaver i to adskilte organisasjoner. Vi har likevel laget eksempel på vedtekter for lag som både selger fiske og ivaretar forvaltningsoppgavene.

Andelsberegning

• Hva er bakgrunnen for at det er fangst og meter strandinje med vekting 75/25 er fastsatt som grunnregel?

Målet med den nye forskriften til § 25 har vært å utforme enkle og mest mulig objektive prinsipper for fastsetting av andeler i fiske som grunnlag for kostnadsfordeling og stemmegiving (enkelt målbare parametere og praktisk mulig å dokumentere). Det vil gjøre det lettere for rettighetshaverne selv både å etablere og å drifte fellesorganene.

Kriteriene for andelsfastsetting tar utgangspunkt i Laks- og innlandsfiskeloven fra 1964. Her legges verdien av fiske til grunn for fastsettelse andeler i fisket. Andelene er grunnlag for stemmetall og kostnadsfordeling. Senere års jordskiftedommer ved bruksordning i laksevassdrag beregner andeler ut fra fangst og meter standlinje. Det har vist seg å fungere rimelig greit. Samme beregningsgrunnlag er derfor fastsatt i organiseringsforskriften fordi det er vurdert å være de mest objektive kriteriene for vurdering av fiskerettens verdi.

Dersom man ønsker en andelsfordeling med annen vekting eller andelsfordeling basert på andre kriterier, kan dette gjennomføres dersom alle rettighetshavere er enige om det (se under).

• En annen andelsfordeling enn 75/25 basert på fangst/strandlinje framstår som mer hensiktsmessig? Hvordan går vi fram for å få til det?

Hvis det allerede praktiseres en annen andelsfordeling som er godt innarbeidet og generell enighet om, se ”Veiledning for gjennomføring av pliktig organisering i vassdrag med god organisering”. Hvis ikke ønsket andelsfordeling praktiseres i dag, er man avhengig av enighet. Framgangsmåten blir da som følger:

Etter at interimstyret er valgt på det foreberdende møtet beregner de andeler ut fra ønsket modell og sender dette på høring til samtlige rettighetshavere sammen med foreslåtte vedtekter og lagets virkeområde. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser, sender interimstyret ut vedtatt andelsfordeling til samtlige berørte rettighetshavere. Hvis andelsfordelingen er en annen enn standard 75/25, opplyses det om at disse vedtas gjennom stilltiende samtykke. Det betyr at andelene blir vedtatt hvis ingen tar til motmæle innen 6 uker. Interimstyret må kunne dokumentere denne utsendelsen gjennom kopi av brev.

Hvis noen tar til motmæle, må interimstyret forsøke en annen modell for andelsfastsetting som sendes ut til godkjenning på samme måte, evt. fordele andeler etter standard 75/25 fordeling på fangst og strandlinje. Sistnevnte må sendes på høring med 6 ukers høringsfrist slik at eventuelle regnefeil kan oppklares, før de endelig fastsettes av interimstyret. Å gjøre et forsøk på å komme fram til enighet om en annen andelsfordeling enn 75/25, kan dermed fort medføre mer arbeid enn å kun beregne etter standard fordeling. Det er derfor viktig at interimstyret gjør en grundig vurdering av sannsynligheten for å komme fram til enighet om en annen andelsfordeling, før man begir seg ut på et slikt løp.

En siste mulighet er å la Jordskifteretten fastsette andelene (delingsgrunnlaget i flg. Jordskifteloven).

Når interimstyret kaller inn til stiftelsesmøte/iverksettingsmøtes, skal andelen være fastsatt uansett beregningsmåte.

• Det er fram til nå kun vært registrert fangst for vassdraget samlet. Hva gjør vi da med den delen av andelsberegningen som skal være basert på fangst?

Siden fangst ikke er registrert på soner eller enkelteiendommer, vil andelene i praksis fordeles kun ut fra meter standlinje. Om man senere lager et system for registrering av fangst på soner eller enkelteiendommer, vil andelene kunne revideres etter 3 år slik at også fangst tillegges vekt.

• Skal fangst omfatte både laks og sjøørret , og skal det være basert på antall fisk eller kilo fisk?

Dette sier forskriften lite om, så her må vi se på gjeldende rettspraksis samt hva som er intensjonen med forskriften.

Når det gjelder andelene basert på fangst, har jordskifterettene stort sett benyttet seg av kilo fanget fisk. I nylig avsagt dom i Namsen har de imidlertid benyttet både antall og vekt, og latt de to faktorene telle like mye når fangstdelen av andelene er utregnet. I vedlegget til forskriften, hvor det er gitt et eksempel på andelsberegning, er imidlertid kun kilo fangst lagt til grunn. Således er nok intensjonen at kun vekt skal benyttes. Det er jo også det enkleste.

Når det gjelder hvilke arter som er lagt til grunn, har jordskifterettene stort sett benyttet laksefangst. Her bør vi imidlertid igjen se på hva som er intensjonen med forskriften. Kravet til organisering er knyttet til ”androme vassdrag”. Det er således rimelig å legge fangst av all anadrom laksefisk til grunn ved utregning av andelene, både laks, sjøørret og evt sjørøye.

Ueniget om rettighetsforhold

• Det er uenighet om rettighet til fiske mellom flere enkeltrettighetshavere. Hvordan forholder laget seg til dette i organiseringsprosessen?

Den eneste muligheten forvaltningslaget rent formelt kan gjøre for å løse dette, er at for eksempel styremedlemmene i funksjon av at de er rettighetshavere, ber Jordskifteretten gjøre en rettsutgreiing for hele androm strekning. Jordskifteretten vil da måtte fastslå rettighetsforhold for alle rettigheter innenfor anadrom strekning. Laget som sådan kan ikke kreve Jordskiftesak, da Jordskifteloven kun forholder seg til enkeltrettighetshavere.

Det er imidlertid lite hensiktsmessig å kjøre en full rettsutgreiing, hvis det kun er tvister knyttet til en eller svært få rettigheter i vassdraget. Jordskifteretten vil da uansett kunne avvise saken fordi kostanden da vil være større enn nytten for de fleste rettighetshaverne.

Laget kan oppfordre rettighetshavere som er i tvist om å løse tvisten selv enten gjennom minnelige ordninger eller ved at en av partene bringer den aktuelle tvisten inn for Jordskiftedomstolen eller det ordinære rettsapparatet. Sistnevnte vil kunne være aktuelt hvis forholden er svært konfliktfulle. En må imidlertid være klar over at kostandene, spesielt ved sak for det ordinære rettsapparatet, kan bli svært store for den eller de som idømmes saksomkostningene.

Det er viktig at laget under alle omstendigheter forholder seg nøytralt i forhold til tvister om rettighetsforhold. For å motivere til at tvister finner en løsning, kan det henvises til følgende: Tvistebehandling kan oppleves som en belastning på nabo- og vennskapsforhold mens saken står på. Tvister og uklarheter som aldri blir behandlet, kan imidlertid være en vel så stor belastning.

Selv om det ikke er ønskelig, er det ikke noe i veien for at organiseringsprosessen sluttføres uten at enkelte rettighetsforhold er avklart. Andeler fordeles da til påståtte rettighetshavere på strekningen det er knyttet tvist til, samlet. Disse må da både stemme og innbetale forvaltningsavgift samlet. Andelen vil senere kunne fordeles ned på enkeltrettighetshavere når rettighetsforholdene er avklart.

Hvis ikke rettighetshaverne innenfor aktuell strekning greier å samles om gjennomføring av pålagte forvaltningsoppgaver som for eksempel overholde fiskeregler, fangstregistrering og innbetaling av forvaltningsavgift, vil laget kunne rapportere dette til FM (Miljødir.), som så vil kunne stenge strekningen for fiske neste sesong.

Registrering av laget – valg av organisasjonsform

• Er det hensiktsmessig å registrere laget i offentlige registre?

Det er ingen registreringsplikt av slike lag, men følgende forhold krever registrering i Brønnøysundregistrene:
  1. opprette bankkonto
  2. ansatte med lønnsutbetaling (innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift)
  3. MVA-pliktig
  4. hvis avtaleparter krever det
  5. vilkår for å få enkelte typer tilskudd

For å opprette bankkonto, krever banken i de fleste tilfeller, at laget er registrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. Det kan videre være hensiktsmessig at laget er registrert om laget inngår avtaler med andre. Det kan for eksempel være avtaler om leie av grunn til kultiveringsanlegg. Registreringen sikrer klarhet i ansvarsforholdene. Det er betryggende for avtaleparter at det ikke finnes noen tvil om hvem som har ansvar for de ulike sidene ved virksomheten i et foretak. Et organisasjonsnummer kan spare tillitsvalgte for å framstå som ansvarlig for renteinntekter, formue og gjeld i egen person.

Foretaket må registreres hvis det er MVA-pliktig d.v.s. dersom omsetningen overstiger 50.000 kr og fiskekortsalget er av næringsmessig karakter. Dersom lagets totale virksomhet ikke gir et vesentlig overskudd over flere år, vil det ikke være grunnlag for å MVA-registrere laget, selv om selve salget av fiskekort overstiger 50.000,-.

Hvis laget ansetter folk, må det betales arbeidsgiveravgift. Dette krever også registrering.

Registrering i Enhetsregisteret er gratis. Av aktuelle organisasjonsformer, er det tingsrettslig sameie som kan registreres i enhetsregisteret.

Opprettelse av samvirkeforetak, krever registrering i Foretaksregisteret. Registrering i Foretaksregisteret koster i størrelsesorden 5000-6000 kr (avhengig av om det foretas registrering på nett eller papir).

Brønnøysundregistrene setter krav til innholdet i vedtektene på registreringstidspunktet. Har dere allerede tidligere fått tildelt et organisasjonsnr. som dere kan bruke videre, trenger dere ikke fokusere like mye på å tilpasse innholdet i vedtektene til kravene fra Brønnøysund.

Hvilken organisasjonsform er aktuell?

Kort oppsummert kan lag som driver forvaltning og/eller salg av fiske, enten registrere seg som Samvirkeforetak (SA) eller Tingsrettslig sameie.
Ulempen med Samvirkeforetak, er at laget må registreres i Foretaksregisteret med tilhørende avgift (ca 6000 kr), og at det er strenge krav til vedtektsutformingen. Videre er det nylig innført krav om selvangivelse, noe som ikke ble krevd før overgangen til SA. Sammen med dette kommer det gjerne også et skattekrav. Skogeierforbundet og Bondelaget jobber med å få bort dette kravet for lag som ikke betaler utbytte og unngå dobbeltbeskatning ved utbytteutbetaling. Les mer om dette her.

Registrering av Tingsrettslig sameie er gratis (Enhetsregisteret) og det er veldig få krav til vedtektsutformingen. For denne organisasjonsformen, er det nemlig Sameigeloven som styrer det som evt ikke er avtalt i vedtektene. Ved registrering som tingsrettslig samie, må det opplyses om eierens fødselsdato-måned-og år. Erfaringsmessig er det flere lag som i det siste har slitt med å få registrert disse lagene som tingsrettslig sameie. Hvis det skal gå, kreves i hvert fall et det gjøres helt klart i vedtektene at sameietingen er fiskeressursene i vassdraget.

For lag som kun driver forvaltning har ”forening” har vært oppe til vurdering som organisasjonsform. Brønnøysundregistrene anbefaler imidlertid ikke registrering av slike lag som forening. Deres hovedargument mot det, er bruken av ”andeler” som bestemmende for rettigheter og plikter slik det er definert i Laks- og innlandsfiskeloven og Forskrift om pliktig organisering (grunnlag for stemmetall og kontingentfordeling). Laget har også som formål å forvalte medlemmenes ressurser, noe som kan anses som en økonomisk interesse og som heller ikke er forenlig med registrering som forening.

Sammenslutninger med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom samvirkedrift omfattes derimot av Samvirkeloven § 1.

Ved registrering som SA, kan det oppstå spørsmål om det foreligger samhandel i denne type lag. Begrepet samhandel er i samvirkeloven definert slik: «deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte». Dette er en ganske løs definisjon som vil omfatte mange ulike former for samhandel, og denne type organisasjoner vil, i følge Br.reg., ligge innenfor begrepet.

Om laget driver salg av fiske, vil det bli enda vanskeligere å få registrert laget som forening. Vedtektene på registreringstidspunktet kan nemlig ikke gi mulighet for å utdele midler til medlemmene, hverken av evt. årsoverskudd eller ved oppløsning.

Samvirkeforetak

Kravet for å kunne etablere et samvirkeforetak (SA) er minimum to medlemmer og at hovedformålet er å ivareta medlemmenes økonomiske interesser. Det er forholdsvis omfattende krav til utforming av vedtekter for et SA.

For samvirkeforetak følger minstekravene til vedtekter av Samvirkeloven § 10. Det er også viktig at det ikke for øvrig inntas bestemmelser i strid med samvirkeloven, f.eks. fordeling av overskudd/nettoformue ved oppløsning basert på innbetalt kapital. Videre skal alle medlemmer ha minst en stemme på årsmøtet, og det kan kun avgis mer enn en stemme per medlem dersom fordelingen av stemmer skjer etter omsetning med foretaket. I vedtektene må det derfor defineres at andelene er et mål på samhandlingen mellom lag og rettighetshaver. Videre er det ikke lov å lage bestemmelser i vedtektene om at man ikke får stemme dersom forvaltningsavgift ikke er betalt. Medlemslisten og andelsfordelingen skal heller ikke stå i vedtektene i et samvirkeforetak, men føres i et separat register (som ikke skal meldes til BR). Ved registrering, kreves imidlertid en liste med navn, adresse og personnr. til stifterne, men dette trenger strengt tatt ikke være flere enn to personer.

Et samvirkeforetak er registreringspliktig i Foretaksregisteret og skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at det er stiftet. Det skal utarbeides stiftelsesdokument med vedtekter for foretaket. Kostanden ved slik registrering er pr 2013, kr 5 666 (registrering på nett).

Hvis laget allerede er registrert i Foretaksregisteret som BA, koster endring til SA ingen ting.

Ulik stemmefordeling er tillatt i et samvirkeforetak (etter andeler), men det må som sagt, fremgå av vedtektene at stemmene fordeles etter omsetning og at andelene er representative for den enkeltes omsetning med laget. Alle medlemmer skal alltid ha minst en stemme, uavhengig av andre forhold. Er årsavgift ikke betalt må man normalt formelt kaste ut et medlem for å frata stemmeretten. Siden dette ikke er mulig her, er man henvist til å løse dette ved å foreta innkreving av ubetalt avgift (noe Lakseloven og organiseringsforskriften også gir styret særskilt hjemmel til). 

Et samvirkeforetak skal ha en daglig leder, med mindre vedtektene sier noe annet.

Foretaksnavn for samvirkeforetak skal inneholde ordet samvirkeforetak eller forkortelsen SA.
Samvirkeforetak som gjennom året har hatt salgsinntekter over to millioner kroner, har regnskapsplikt. Samvirkeforetak som i året har hatt salgsinntekter over 5 millioner kroner har revisjonsplikt.

Sameie

Små lag som driver forvaltning og/eller salg av fiske, samt lag opprettet ved jordskiftedom

Tingsrettslig sameie er en variant av sameie, og kan være aktuell organisering for den felles fiskeforvaltningen som er lovfestet i § 25 i Lakse- og innlandsfiskloven m/forskrift om pliktig organisering. Med tingsrettslig sameie, menes her eiendommer som ligger i et såkalt geografisk fellesskap, hvor det ikke er rettslig grunna sambruk mellom eiendommene. Fiskeretter innenfor lakseførende del i samme vassdrag vil utgjøre i et slikt geografisk fellesskap hvor alle rettighetshavere mer eller mindre er avhengig av hverandres disposisjoner. Den enkelte rettighetshaver har således interesser utover sitt begrensede fiskeområde. Utad vil et slikt lag opptre som et sameie, uansett om det er et egentlig tingsrettslig sameie eller om det er stiftet med basis i delte eiendommer. Laget vil fremstå som en ”sameielignende konstruksjon”. Det dreier seg her om et ”realsameie”. I et realsameie er sameieandelene forbundet med eiendomsrett til en bestemt eiendom, slik at den som til enhver tid er eier av eiendommen også har rettigheter og plikter i forvaltningslaget. Br.reg. krever at det framkommer av vedtektene hva som er i felles eie, d.v.s. fiskeressursene i vassdraget.

For små og oversiktlige økonomiske enheter kan sameie være å foretrekke framfor samvirkeforetak.

Det er ingen registreringsplikt for slike selskaper, evt. kan laget registreres i Enhetsregisteret som er gratis. Br.reg. krevde i utgangspunktet at denne organisasjonsformen skulle følges opp av registrering av personnr. til alle rettighetshavere. Innsamling av mange rettighetshaveres personnummer kan framstå som en stor oppgave, rent praktisk, både m.h.t. innsamling og oppdatering av endringer. I tillegg kommer dette med oppbevaring av lister med slike, egentlig sensitivte, data. Etter klage, har imidlertid Br.reg. kommet fram til at det holder med fødselsdato på samtlige rettighetshavere.

Lag fastsatt etter Jordskiftedom har fram til nå uansett måtte registrere seg som Tingsrettslig sameie. Pass på at Jordskifteretten er bevisst hvilken organisasjonsform vedtektene skal tilpasses. Oppfordre for eksempel til at Jordskifteretten får en forhåndsgodkjenning av vedtktene i Brønnøysundregisteret. Det er flere eksempler på at lag opprettet gjennom jordskiftedom, ikke har kunnet registrere seg i Brønnøysundregistrene fordi vedtektene ikke har den rette utformingen. Samtidig er endring av vedtekter fastsatt etter Jordskiftedom er ofte en omfattende affere, fordi

Jordskifteretten ofte etablerer en høy terskel for vedtektsendring.

Ansvar

En viktig forskjell er at SA-formen og foreningen har begrenset ansvar, mens det tingsrettslige sameie har delt, ubegrensa ansvar i samsvar med andelen i laget (proratarisk ansvar). 

Merverdiavgift

• Laget selger fiskekort. Skal det beregnes MVA på kortsalget?

• Kjernespørsmål: driver elvelaget næring?

Et foretak blir i utgangspunktet pliktig å registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet dersom omsetningen overstiger 50.000 kr i løpet av 12 mnd. Registrering i avgiftsregisteret skal imidlertid ikke skje før laget vurderer fiskekortsalget til å være av næringsmessig karakter. Dersom lagets totale virksomhet ikke gir et vesentlig overskudd over flere år, vil det ikke være grunnlag for å MVA-registrere laget selv om selve salget av fiskekort overstiger 50.000,-.

For å komme inn under avgiftsreglene må virksomheten være næringsdrivende. Samarbeid om elveforvaltning er i utgangspunktet ikke næring. Felles salg av fiske / fiskekort kan være næring, men ikke nødvendigvis. Generelt kan man si at fiskekortsalget må ha et økonomisk formål utover det å åpne elva for fiske for å kunne kalles næring. Dersom inntektene går med til å dekke direkte kostnader som kortsalg, oppsyn, skilting og direkte kostnader knyttet til laksebestanden, foreligger det etter vår mening ikke næringsvirksomhet. Ofte vil fiskekortsalget ikke være næring i en oppstartfase, men vil kunne utvikle seg til næring over tid.

Norske Lakseelver oppfordrer alle elveeierlag til årlig å foreta en vurdering av om inntekter av fiskekortsalget og utgifter til forvaltning av elva og fiskebestandene går i pluss og om det er grunnlag for å betrakte virksomheten som næring. Sett opp et konkret regnestykke som beskriver inntekter og kostnader. Legg inn direkte kostnader og dugnadskostnader (250,-/t) knyttet til ulike oppgaver: administrasjon av kortsalg, oppsyn, rydding av fiskeplasser langs elva, evt. tilsyn av klekkeri, bygging av gapahuker, skilting/ tilrettelegging og andre aktiviteter dirket knyttet til fiskekortsalget og fiskeressursen. Det er verdt å nevne at kostnader til markedsføring og drift av organisasjonen (styremøter, årsmøter) ikke skal regnes med her. Kommer man ut med et underskudd eller et svært beskjedent overskudd (og det ikke utbetales utbytte til rettighetshaverne), er det lite som tyder på at virksomheten er MVA-pliktig.

Norske Lakseelver har i utgangspunktet ingen innvendinger mot at laksefiskere må betale merverdiavgift på fiskekort. Norske Lakseelver ser likevel med bekymring på de økonomiske og administrative utfordringer en avgiftsregistrering vil innebære, særskilt for små og nyetablerte elveeierlag. Avgiftsplikten omfatter både omsetning og uttak av fiske. Dette innebærer at alt fiske i elva må vurderes i forhold til avgiftsreglene, også frikort og andre ordninger for fritt (gratis) fiske. Eksempelvis vil fiskekort som utstedes til lokale fiskeforeninger for oppsyn eller andre tjenester utløse 25 % merverdiavgift, selv om det ikke betales vederlag i form av penger.
Før man går til det skritt å MVA-registrere seg, vil det være viktig å rådføre seg med kompetent personell, og vi i Norske Lakseelver vil være behjelpelig.

Dette er ment som en kort orientering om spørsmål som synes å ha stort fokus i mange elveeierlag, ikke en full oversikt over avgiftsreglene. Norske Lakseelver vil med dette oppfordre elveeierlagene til å gjøre et grundig forarbeid før man går til det skritt å avgiftsregistrere elveeierlaget.

Det skal uansett ikke regnes MVA av fiske på Statens grunn, Finnmarkseiendommen og i bygdeallmenninger.