Veiledning i gjennomføring av pliktig organisering etter jordskifteloven
Denne artikkelen kan du også laste ned via Drop-boks: klikk her.
Veiledning i gjennomføring av pliktig organisering etter Jordskifteloven (bruksordning)
1. Når er jordskifte aktuelt?
Om rettighetshaverne ønsker en annen andelsfordeling enn organiseringsforskriften legger opp til og de ikke greier å enes om det, eller sannsynligheten for å få til en slik enighet er svært liten, er det fornuftig å søke hjelp fra Jordskifteretten. Jordskifteretten kan fastsette andeler og kan i tillegg foreta en bruksordning, herunder løse tvister om eiendomsrett, bruksrett og lignende som er nødvendig for å organisere bruken.
Også hvis det er konflikter knyttet til mange rettigheter i vassdraget, kan det være en løsning å kjøre en felles rettsutgreiingssak for hele vassdraget. Til sist kan bruksordning ved Jordskiftedom være løsningen om man ønsker å opprettholde flere lag i vassdraget og vil etablere en overbygning for disse som skal ivareta forvaltningsoppgavene og være det ansvarlige kontaktleddet mot myndighetene. I Gaula og Orkla her Jordskifteretten fastsatt en slik modell.
Jordskifteverket har gjort en utredning: ”Bruksordninger etter jordskifteloven”, 1996, som gir en beskrivelse av det formelle grunnlaget for en slike Jordskiftesaker. Ca 10 laksevassdrag har etablert en pliktig organisering av rettighetshaverne med hjelp fra Jordskifteretten allerede før organiseringsforskriften ble vedtatt. Dette gjelder for eksempel Orkla, Gaula, Soknavassdraget og Numedalslågen.
Om Jordskifteretten bare skal fastsette andelene eller foreta full bruksordning, vurderes av rettighetshaverne. Ved førstnevnte, må rettighetshaverne selv fastsette vedtekter gjennom standerd prosdyre gitt i Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk, etter at Jordskifteretten har fastsatt andelene. Det er også en mulighet at Jordskifteretten foretar en delvis bruksordning, d.v.s. fastsetter andeler og kun rammer for vedtekter. Hvis det er store konflikter i vassdraget, kan det være lurt at jordskifteretten som en uhildet part også rekvireres for fastsetting av vedtektene.
Jordskifteretten kan også organisere rettighetshaverne uten å gjøre rettsutgreiing. Skiensvassdraget har vært gjennom en slik bruksordningssak. Vassdraget har spesielt mange rettighetshavere (over 500) fordi elva renner gjennom byområder. For å holde kostnadene ved saken nede, anmodet rettighetshaverne jordskifteretten om ikke å gjøre rettsutgreiing, noe retten valgte å ta til følge. I og med at rettsutgreiingen ble utelatt, vil resultatet av jordskiftet ikke sementere rett til fiske for all framtid. Vedtektene bl.a. da utformet slik at hvis det kommer til nye rettighetshavere, skal de kunne tre inn i vedtektssettet og bli med i elveeierlaget. Det ble forutsatt at det var grunneier som hadde fiskeretten. Om andre mener å ha rett til fisket er det der lagt opp til at dette skal avklares i hvert enkelt tilfelle i ettertid.
Pass på at Jordskifteretten er bevisst hvilken organisasjonsform vedtektene skal tilpasses. Det er flere eksempler på at lag opprettet gjennom jordskiftedom, har fått problemer med å registrere seg i Brønnøysundregistrene fordi vedtektene ikke har den rette utformingen. Endringer av vedtekter fastsatt etter Jordskiftedom er ofte en omfattende affere fordi Jordskifteretten ofte etablerer en høy terskel for vedtektsendring. Lag fastsatt etter Jordskiftedom har fram til nå ofte måtte registrere seg som Tingsrettslig sameie. Br.reg. krever at denne organisasjonsformen følges opp av registrering av personnr. til alle rettighetshavere. Registrering av mange rettighetshavere med personnr. framstår som en uoverkommelig oppgave, rent praktisk, både m.h.t. innsamling av pers.nr. og oppdatering av endringer. I tillegg kommer dette med oppbevaring av lister med slike, egentlig sensitivte, data. For større lag er det derfor en fordel om vedtektene tilpasses samvirkeforetak. Se Registrering av laget – valg av organisasjonsform.
2. Saksgang ved jordskifte
2.1. Fremming av sak
Etter jordskifteloven er det nok at kun en rettighetshaver krever jordskiftesak. Det er viktig å merke seg at det er kun parter i saken (rettighetshavere) som kan rekvirere sak. Det betyr altså at elvelag eller andre organisasjoner ikke har den muligheten. Dette kan løses ved at for eksempel styremedlemmene i eksisterende lag står som personlige rekvirenter. Disse sender da et brev til Jordskifteretten hvor det redegjøres for hva som kreves utredet og hvorfor. Det er viktig at det legges en del jobb i få dette brevet bra, siden Jordskifteretten videresender det til alle rettighetshavere. I den grad man har oversikt over rettighetshaverne i vassdraget, bør denne oversikten vedlegges (partsliste). Om det ønskes gjennomført full bruksordning, dvs at Jordskifteretten oppretter laget med tilhørende vedtekter ved dom, henvises til Jordskiftelovens §2 c, punkt 2:
Her menes eiendommer som ligger i et såkalt geografisk fellesskap, hvor det ikke er rettslig grunna sambruk mellom eiendommene. Fiskeretter innenfor lakseførende del i samme vassdrag vil utgjøre i et slikt geografisk fellesskap hvor alle rettighetshavere mer eller mindre er avhengig av hverandres disposisjoner. Den enkelte rettighetshaver har således interesser utover sitt begrensede fiskeområde. Disse forhold medfører at vilkåret ”særlege grunnar” i jordskifteloven §2 bokstav c, punkt 2 vil være oppfylt.
Om man ønsker at Jordskifteretten kun fastsetter andelene, henvises jordskifteloven § 34 annet ledd; ”….fastsette delingsgrunnlaget for ulike slag bruk”.
2.2. Fremmingsmøte
Jordskifteretten vil så forkynne kravet om saken for alle potensielle rettighetshavere og vedlegge brevet fra rekvirentene. Jordskifteretten vil deretter kalle alle de parter de regner med saken angår, inn til et fremmingsmøte. Her må rekvirentene forklare hvilke problemer som ønskes løst og hvor omfattende saken bør være. De andre partene får deretter anledning til å framføre sitt syn. På bakgrunn av argumentasjonen framkommet på møtet og skriftlig argumentasjon for øvrig, vurderer jordskifteretten om saken skal avvises. Vi kjenner imidlertid ikke til at det så langt har skjedd i slike saker. Unntaket er der hvor elvelaget har fremmet saken, noe de som tidligere nevnt ikke har anledning til.
Det som ofte blir et spørsmål i sammenhengen, er om nytten er større enn kostnaden for den enkelte eiendom. I denne vurderingen inngår ikke partenes arbeid og kostnader, kun kostnader som pålegges etter jordskiftelovens §74. I denne sammenheng kan nytte være så mangt, ikke bare det som kan beregnes i økonomisk nytte. Det er bl.a. svært nyttig at alle rettighetshavere i et vassdrag er med i et felles lag som kan stå for felles kultivering, oppsyn, overvåkning, enhetlige og samkjørte smitteforebyggende tiltak og eventuell sykdomsbekjempelse. En felles organisering av rettighetshavere vil gjøre det enklere å gjennomføre tiltak for å optimalisere fiskebestanden.
2.3. Avklaring av rettighetsforhold
Det neste som skjer, er at Jordskifteretten kartlegger rettighetsforholdene. Om det er mange rettighetshavere, gjøres dette ofte gjennom sonevise rettsmøter. Der hvor det avdekkes rettstvister, løses Jordskifteretten disse særskilt ved dom. Denne dommen kan ankes inn for det ordinære rettsapparatet.
Når rettighetene er fastsatt, meddeles dette alle partene.
2.4. Andeler og vedtekter
Så kan forhandlingen rundt andelsfastsettelsen starte. Erfaringsmessig ønsker Jordskifteretten at rekvirentene på forehånd gjør en sondering av tilslutning til ulike alternativer og at ulike grupperinger nytter en felles talsmann. Dette for å forenkle rettsforhandlingene og på den måten få ned både tidsforbruk og rettsgebyr. Det samme gjelder om Jordskifteretten også skal fastsette vedtektene. Endelig dom kan påankes til Jordskifteroverretten.
3. Tidsbruk ved jordskifte
En av innvendingene mot bruk av Jordskifteretten, er at prosessen erfaringsmessig har tatt lang tid, i enkelte tilfeller opp til 7 år. Nå er imidlertid ventetiden før saken igangsettes maksimalt ett år. Hele prosessen tar i de største vassdragene for tiden rundt 2-3 år.
4. Kostnader ved jordskifte
Normalt betaler hver part 1,5 ganger rettsgebyret etter at saken er avsluttet, d.v.s. pr. 2013 1,5*860 kr = 1290 kr. Organisering av laksevassdrag involverer som regel mange parter og totalsummen kan dermed bli stor. Erfaringer fra slike saker, viser at jordskifteretten ofte justerer gebyret til dels betydelig ned. Hvordan kostnadene fordeles på partene, er opp til jordskifteretten å vurdere. Utgangspunktet er Jordskiftelovens §76 som sier at kostnadene skal fordeles etter hvilken nytte det har for de ulike partene. Vanligst er at kostnadene fordeles etter de tildelte andelene, men det er eksempler på andre varianter; for eksempel ½ av det totale rettsgebyret deles likt på alle parter og andre ½ deles etter tildelte andeler.
Kostnader med avklaring av lokale rettstvister vil komme i tillegg og kun belastes de involverte partene. I tvister har jordskifteretten anledning til å tilkjenne motpartens saksomkostninger (hovedsakelig advokatbistand) i og med at tvistemålslovens regler i disse tilfellene er gjort gjeldende for jordskiftesaker. For øvrig må den enkelte dekke sine eventuelle kostnader til juridisk bistand. I utgangspunktet skulle det ikke være nødvendig med advokatbistand i og med at det i stor grad legges opp til muntlige rettsforhandlinger.
Det er viktig å være klar over at rekvirentene må betale 5 ganger rettsgebyret i registreringsgebyr. I tillegg kan de bli avkrevd et forskudd i størrelsesorden 50 000 kr. Om saken skulle bli avvist, vil de få tilbake dette for uten et beløp 2 ganger rettsgebyret og i tillegg kostnader som måtte ha påløpet særskilt. Dette vil nok i tilfelle begrense seg til noen få tusen. Om Jordskifteretten tar saken, vil rekvirentene få tilbake registreringsgebyret og forskuddet for uten det rettsgebyret de til slutt idømmes. Forskuddsproblematikken er ofte løst ved at det eksisterende elvelaget har lånt ut disse pengene til rekvirentene.
Bruk av Jordskifteretten kan kanskje virke kostbart, men i større, kompliserte vassdrag, kan en grunneierstyrt prosess med utgangsgpunkt i Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk, også være svært arbeids- og ressurskrevende.