Sjørøye
Sjørøye på 1,5 klio fra Koifjorden.
Forskning/Gytebestand

Røyelandet

Sjørøya i Nord- Norge sliter, men ikke over hele fjøla . Noen steder trives denne fantastiske fisken, men klimaendringer kan bli en stor utfordring.

Paal
Fredag 04.mars 2016 / 02:54

- Fangststatistikken indikerer at sjørøya nordpå klarer seg generelt dårligere enn både sjøørret og laks. Det sier seniorforsker Martin A. Svenning ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som var en av forfatterne bak rapporten «Sjørøya i Nord-Norge – en fallende dronning?» fra 2012.

Forskerne tok for seg elleve vassdrag hvor oppvandrende sjørøye ble fanget med feller, og de studerte også fangststatistikk.   

Ifølge rapporten ble det fanget flest sjørøyer i Nordland i 2001 med litt over 5 000 fisk, i Troms i 1999 med over 10 000 fisk og i Finnmark i 2003 med drøyt 7 000 fisk.

Den høyest registrerte oppvandring av sjørøye ble gjort i Risfjordvassdraget (i Gamvik kommune), med over 4 000 fisk i 2010.
 

Lavere fangster

Videre i rapporten heter det at selv om sjørøyefangsten har variert betydelig de siste 20 årene – særlig i Troms og Finnmark – har fangstene avtatt. Samtidig har gjennomsnittsvekten økt i alle tre fylkene. 

– Fangstutviklingen har vært negativ både i innsjøbaserte, elv- og innsjøbaserte, og i de rene elvebaserte bestandene, forteller Svenning. 

Han forklarer at flere enkeltfaktorer spiller inn.

– I vassdrag med innskrenking i fisketid og/eller fredning, har fangstene selvsagt avtatt. De standardiserte fangsttallene fra vassdrag med tilnærmet uendret fisketid, indikerer imidlertid at fangstene av sjørøye også har avtatt i disse vassdragene, sammenlignet med laks og sjøørret. 

 

Fossekulpen - et magisk sted etter røya. Mange av de små finnmarkselvene er gode sjørøyevassdrag. Foto: Trygve Poppe.
Fossekulpen - et magisk sted etter røya. Mange av de små finnmarkselvene er gode sjørøyevassdrag. Foto: Trygve Poppe.

Klimaendringer negativt

Seniorforskeren påpeker likevel at fangststatistikk ikke nødvendigvis er et godt mål på antall fisk i et vassdrag.

– Overvåkingsdataene som er basert på fangstfeller og video viser et mer nyansert bilde enn det fangstutviklingen indikerer, understreker han. 

Fordi fangstratene har vært såpass lave de siste årene, kan høy beskatning neppe forklare den generelle nedgangen i sjørøyefangstene, ifølge Svenning. 

– Vi har funnet indikasjon på at små temperaturøkninger har favorisert laksen og ført til redusert rekruttering hos røya. Det synes derfor som om et varmere klima vil favorisere laksen, spesielt i de elvebaserte bestandene. 

 

Lakselva på Senja

I Norge finnes sjørøya (Salvelinus alpinus) utbredt i våre tre nordligste fylker og på Svalbard. Sørgrensa – som trolig er bestemt av sjøtemperaturen – går ved Bindalen, helt nederst i Nordland.

Selv om arten vanligvis veier under to kilo, kan det forekomme eksemplarer opp i fire–fem kilo i enkelte elver. Norgesrekorden lyder for øvrig på 2,6 kilo, fisket av Per Somby i Lakselva i 1995.     

Selv om sjørøya viser en generell nedgang, er det ikke like svart over hele linja skal vi tro Anders Lamberg ved Skandinavisk naturovervåking A/S.

Han er hovedforfatter bak rapporten «Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013». 

I årene 2008–2013 gjennomførte Lamberg m.fl. videoregistrering av utvandrende smolt og vinterstøing – samt oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye.
 

Vanntemperaturen styrer utvandring

Ifølge Lamberg er dette det mest omfattende overvåkingsprosjekt som er gjennomført i Norge, med registrering av alle de tre anadrome fiskeartene våre. 

– Det er særlig to parametre som er viktig å måle. Overlevelse fra egg til smolt og overlevelse fra smolt til førstegangstilbakevandring til elva. Overvåkingen avdekket at smolten vandret ut i stimer, de fleste med 10–20 individer, ofte med to eller tre arter sammen i hver stim, forteller han.

– Utvandring av både vinterstøing og smolt ble hovedsaklig påvirket av vanntemperatur, som måtte være over 9 – 10 C for smolten. De større vinterstøingene vandret tidligere, allerede ved vanntemperatur rundt 5 C, forteller Lamberg. 

I 2013 foregikk overvåkingen 700 meter fra munningen i perioden 1.juni til 25. september. Samme år ble sjørøyeinnsiget til vassdraget klokket inn til respektable 1 304 fisk, mens fangsten var 1 sjørøye (røya var fredet i vassdraget).

 

DEn gulrøde buken gjør røya lett gjenkjennelig. Foto: Trygve Poppe.
DEn gulrøde buken gjør røya lett gjenkjennelig. Foto: Trygve Poppe.

Sjørøyebestanden øker

Sjørøya i Lakselva ble fredet i 2010, og bestanden øker nå med ca. 200 individer årlig.

– I 2013 ble det registrert 1 004 sjørøyesmolt fra Lakselva. Overvåkingen vår viser at sjørøyebestanden har økt i perioden 2008–2013, forklarer Lamberg.

Han forteller at det var overbeskatning som førte til nedgangen og etter hvert bortfall av store individer.

Dersom totaltellingen av en bestand viser svært mange små og umodne individer, er dette tegn på overbeskatning. Dette gjelder for øvrig både sjørøye og sjøørret, ifølge Lamberg.

Når bestander av sjøørret eller sjørøye er redusert, tar det tilsvarende lang tid å bygge opp bestandene til å bestå av alle årsklasser – samt store individer.

– Elva kan produsere like mange smolt hele tiden, selv når bestanden er liten, så lenge gytebestandsmålet er nådd, presiserer Lamberg.
 

Årlig nedgang

Leder i Berlevåg JFF i Finnmark, Sigve Frantzen, forteller at JFF-foreninga forpakter to elver, nemlig  Kongsfjordelva og Storelva nær Berlevåg.

Frantzen beretter om en sjørøyebestand i dårlig forfatning, selv om han har registrert en liten økning de siste årene.

– Sjørøya er fredet både i Kongsfjordelva og Storelva. For 15–20 år siden var det mye sjørøye i Kongsfjordelva, og for ti år siden var Storelva ei rein sjørøyeelv, sier han.

Siden har sjørøyebestanden gått merkbart ned hvert år, men Frantzen ønsker ikke å spekulere i hvorfor.

– Det er et mysterium, sier han, men legger til at sjørøya er tilbake i Lakselva i Porsanger.   

– Ønsker dere sjørøya tilbake?

– Ja, det er klart! 

 

Bestandsstatus

Ifølge Miljødirektoratet er det registrert totalt 107 vassdrag som har, eller har hatt, sjørøye (Salvelinus alpinus). Av disse er tre bestander tapt, én truet, to sårbare, sju redusert og 86 lite påvirket. Åtte bestander har usikker status.