Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

31_sjoroye_1.5_kg_koifjorden_2013.jpg

Sjørøye
Sjørøye på 1,5 klio fra Koifjorden. - Foto: Trygve Poppe

Røyelandet

Sjørøya i Nord- Norge sliter, men ikke over hele fjøla . Noen steder trives denne fantastiske fisken, men klimaendringer kan bli en stor utfordring.

- Fangststatistikken indikerer at sjørøya nordpå klarer seg generelt dårligere enn både sjøørret og laks. Det sier seniorforsker Martin A. Svenning ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som var en av forfatterne bak rapporten «Sjørøya i Nord-Norge – en fallende dronning?» fra 2012.

Forskerne tok for seg elleve vassdrag hvor oppvandrende sjørøye ble fanget med feller, og de studerte også fangststatistikk.   

Ifølge rapporten ble det fanget flest sjørøyer i Nordland i 2001 med litt over 5 000 fisk, i Troms i 1999 med over 10 000 fisk og i Finnmark i 2003 med drøyt 7 000 fisk.

Den høyest registrerte oppvandring av sjørøye ble gjort i Risfjordvassdraget (i Gamvik kommune), med over 4 000 fisk i 2010.
 

Lavere fangster

Videre i rapporten heter det at selv om sjørøyefangsten har variert betydelig de siste 20 årene – særlig i Troms og Finnmark – har fangstene avtatt. Samtidig har gjennomsnittsvekten økt i alle tre fylkene. 

– Fangstutviklingen har vært negativ både i innsjøbaserte, elv- og innsjøbaserte, og i de rene elvebaserte bestandene, forteller Svenning. 

Han forklarer at flere enkeltfaktorer spiller inn.

– I vassdrag med innskrenking i fisketid og/eller fredning, har fangstene selvsagt avtatt. De standardiserte fangsttallene fra vassdrag med tilnærmet uendret fisketid, indikerer imidlertid at fangstene av sjørøye også har avtatt i disse vassdragene, sammenlignet med laks og sjøørret. 

 

Sjørøyebestanden øker

Sjørøya i Lakselva ble fredet i 2010, og bestanden øker nå med ca. 200 individer årlig.

– I 2013 ble det registrert 1 004 sjørøyesmolt fra Lakselva. Overvåkingen vår viser at sjørøyebestanden har økt i perioden 2008–2013, forklarer Lamberg.

Han forteller at det var overbeskatning som førte til nedgangen og etter hvert bortfall av store individer.

Dersom totaltellingen av en bestand viser svært mange små og umodne individer, er dette tegn på overbeskatning. Dette gjelder for øvrig både sjørøye og sjøørret, ifølge Lamberg.

Når bestander av sjøørret eller sjørøye er redusert, tar det tilsvarende lang tid å bygge opp bestandene til å bestå av alle årsklasser – samt store individer.

– Elva kan produsere like mange smolt hele tiden, selv når bestanden er liten, så lenge gytebestandsmålet er nådd, presiserer Lamberg.
 

Årlig nedgang

Leder i Berlevåg JFF i Finnmark, Sigve Frantzen, forteller at JFF-foreninga forpakter to elver, nemlig  Kongsfjordelva og Storelva nær Berlevåg.

Frantzen beretter om en sjørøyebestand i dårlig forfatning, selv om han har registrert en liten økning de siste årene.

– Sjørøya er fredet både i Kongsfjordelva og Storelva. For 15–20 år siden var det mye sjørøye i Kongsfjordelva, og for ti år siden var Storelva ei rein sjørøyeelv, sier han.

Siden har sjørøyebestanden gått merkbart ned hvert år, men Frantzen ønsker ikke å spekulere i hvorfor.

– Det er et mysterium, sier han, men legger til at sjørøya er tilbake i Lakselva i Porsanger.   

– Ønsker dere sjørøya tilbake?

– Ja, det er klart! 

 

Bestandsstatus

Ifølge Miljødirektoratet er det registrert totalt 107 vassdrag som har, eller har hatt, sjørøye (Salvelinus alpinus). Av disse er tre bestander tapt, én truet, to sårbare, sju redusert og 86 lite påvirket. Åtte bestander har usikker status.

 

Kort om

Kongsfjordelva er en del av
Kongsfjordvassdraget
. Kongsfjordelva renner ut i den nasjonale laksefjorden
Kongsfjorden
. Kongsfjordelva renner gjennom følgende kommuner:
Berlevåg

Mer om elven

Kongsfjordelva er viden kjent som en av landets absolutt beste elver - sett etter størrelsen. Her er utrolig mye fiskeglede og uteliv basert på noen få kilometer elv. Foreningen som forpakter og gjennom flere mannsaldre har tatt ansvar for laksestammen og elva er BJFF.