I dag kom 2023-tallene for sportsfiske etter laks i elv. Dermed er det offisielt den dårligste sesongen noensinne.
Sportsfiskerne kunne glede seg over gode fangster i elvene rundt Trondheimsfjorden, mens det i resten av landet var mer ujevnt. 27. januar kom laksefangststatistikken for 2022 fra SSB. Den bekrefter Norske Lakseelvers anslag fra oktober i fjor.
Etter at nye Boen Foss Kraftverk ble satt i drift i 2021 er forholdene for oppvandring av laks vesentlig endret til det bedre. Det nye kraftverket sluker mer vann enn det tidligere.
Det ble en vellykket fagdag og en interessant politisk debatt under Norske Lakseelvers landsmøte. Her finner du lenker til videoopptakene.
I dag legger VRL fram statusrapporten for villaksen. Fortsatt er rømt oppdrettslaks og lakselus de største truslene. Spesielt ille er situasjonen i Vest- og Midt-Norge. Situasjonen har ikke blitt bedre, til tross for flere tiltak.
Er ditt forvaltningslag i ferd med å opprette en driftsplan, eller oppdatere den eksisterende? Da kan dette være nyttig lesestoff. En god handlingsplan legger grunnlaget for vellykket lokal forvaltning. Med dette i tankene har vi i samråd med forskere, feltbiologer og lokale elveforvaltere utarbeidet en anbefaling til innhold i driftsplanens handlingsplan. Forslagene som presenteres oppfyller samlet sett lovkravene, gir godt kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger i den daglige driften av vassdraget.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegg av døde trær gir økt skjul for fisk og øker strøm-, substrat- og habitatdiversiteten ved å påvirke strømforhold og lokal sedimentdynamikk. Samtidig kan trærne, greiner og løv benyttes som habitat, skjul eller føde for bunndyr og slik også øke næringstilgangen for fisk.