I dag kom NINA med en ny rapport over genetisk tilstand i lakseelvene. Det står dårlig til både med genetikk og høstingspotensial i de nasjonale lakseelven våre, og den bebudede forskriften lar vente på seg. Her er oversikt over status for de nasjonale lakseelvene.

Sportsfiskerne kunne glede seg over gode fangster i elvene rundt Trondheimsfjorden, mens det i resten av landet var mer ujevnt. 27. januar kom laksefangststatistikken for 2022 fra SSB. Den bekrefter Norske Lakseelvers anslag fra oktober i fjor.

Er ditt forvaltningslag i ferd med å opprette en driftsplan, eller oppdatere den eksisterende? Da kan dette være nyttig lesestoff. En god handlingsplan legger grunnlaget for vellykket lokal forvaltning. Med dette i tankene har vi i samråd med forskere, feltbiologer og lokale elveforvaltere utarbeidet en anbefaling til innhold i driftsplanens handlingsplan. Forslagene som presenteres oppfyller samlet sett lovkravene, gir godt kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger i den daglige driften av vassdraget.

Kongsfjordelva har de siste årene blitt en populær lakseelv langt utenfor kommunegrensene. Sold innsats av eleveforvalterne i Berlevåg JFF har sikret laksen og sportsfisket i elva, men økt sjølaksefiske og problemer med regulant bekymrer. Vi har tatt en prat med daglig leder i Berlevåg JFF, Sigve Franzen.

Stjørdalsvassdragets Elveeierlag (SVEL) er nå organisert etter Miljødirektoratets krav om pliktig organisering og har det formelle ansvaret for lokal forvaltning. Det er 145 fiskerettshavere som har fått beregnet sine andeler i SVEL. Disse andelene beskriver hver enkelt sine rettigheter og forpliktelser i SVEL. Forvaltningsavgiften som blir innkrevd hvert år går til forskjellige tiltak for å bedre situasjonen for laks og sjøørret i vassdraget.

I Norge har laksetrapper åpnet omlag 200 mil med nye elvestrekninger for villaksen. De første veldokumenterte trappene ble bygget på 1870-tallet, men tradisjonen for å få laksen fram er nok mye eldre. Spesielt i tiårene etter krigen ble det bygget mange trapper, men hva er status i dag?

Stjørdalsvassdraget består av Stjørdalselva og sideelvene Forra og Sona. Hovedelva er delt inn i 5 soner og i forbindelse med fangstraportering er Forra og Sona registrert som egne soner, så i alt består Stjørdalsvassdraget av 7 ulike soner. I tillegg er det flere mindre elver som ikke er registrert med fangst men som inngår i vassdraget og har stor betydning for reproduksjonen av laks og sjøørret.

Det store Tanavassdraget, på grensen mellom Norge og Finland, har problemer. Laksen er i negativ utvikling, hovedsakelig på grunn av intenst fiske. Hvordan snur vi utviklingen i vårt kanskje viktigste laksevassdrag?