På 80-tallet fikk laksen generelt og i Rauma spesielt, et nytt, stort problem, nemlig lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Stjørdalsvassdraget har hatt stor betydning for dalføret gjennom flere århundrer, ikke minst i form av laksefiske hvor bønder med tilgang til elva drev fangst med faststående innretninger og med nøter og garn. Laks var på mange av gårdene et viktig innslag i kostholdet om somrene, ja langt ut over å være en kulinarisk opplevelse slik vi gjerne klassifiserer et villaks-måltid i dag. Det går mange historier fra gamle dager hvor tjenestefolk reserverte seg mot å få servert laks hver dag, maks 5 dager i uken, takk!

Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand og minske flomfare.

NLs første ansatte, Finn Erlend Ødegaard, har fortalt om arbeidet fra starten i 1992 og fram til 2008. Her følger nåværende generalsekretær, Torfinn Evensen, opp med betraktninger rundt arbeidet fra 2008 til i dag.

I 2010 overtok Nils Pettersen styreledervervet i Norske Lakseelver etter Åge Wold. Erfaringene fra omorganiseringsarbeidet i Lakselv i Porsanger kom godt med i jobben.

Fra starten i 1992, har det skjedd mye både organisatorisk og for villaksen i Norge. Gamle problemer er nedkjempet, mens nye har oppstått. Tidligere daglig leder, Finn Erlend Ødegård, var sentral i arbeidet fra 1995 til 2008, og gir her sine betraktinger om tiden. Les del II her.

I slutten av oktober 2014 skapte store nedbørsmengder enorme flommer på Vestlandet. Men hva skjedde under vann? Hvordan gikk det med fiskene?

I 1997 satte regjeringen ned et utvalg som etterhvert ble hetende Villaksutvalget. Utvalget skulle lete etter årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene, og fremme forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. To år senere kom utvalgets rapport, hvor det ble slått fast at historiske erfaringer viser at «villaksen har tapt mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang».