Fig. 12 Gjenåpning FØR-ETTER: Gjenåpnet strekning av Steinsvikbekken i Bergen med gyteplasser og produktivt ungfiskhabitat for sjøørret. Ungfisktettheter av ørret og laks økte fra 6 individ/100 m2 i og ved røret (2014), til 256 ind./100 m2 (2016, Bybane Utbygging AS, Veidekke AS med Uni Miljø LFI).
Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand og minske flomfare.
Paal
Hvorfor
Kan gi et åpnet vassdrag med habitatfunksjon og som vandringsvei.
Fører til en betydelig forbedring av økologisk tilstand ved riktig utforming.
Fører ofte til større hydraulisk kapasitet (bedre flomsikring) og enklere vassdragsvedlikehold
Medfører endringer i arealbruk.
Hvor og når?
Ved lukkede bekke- og elvestrekninger
Effekt
Gir vanligvis betydelig bedre miljøforhold på strekningen, god økologisk tilstand mulig.
Kan reetablere naturlige fluviale prosesser som sedimenttransport
Vandringsbarriereeffekten fjernes
Trenger plass
Gir ofte økt hydraulisk kapasitet og mindre fare for oversvømmelse
Fig. 13 Bjerkedalen park ble åpnet i oktober 2013. Hovinbekken er gjenåpnet gjennom parken over en strekning på 350 meter. Det er lagt til rette for vandring og opphold for ørret som naturlig hører til i vassdraget. Prosjektet har vunnet Oslo Bys Arkitekturpris i 2015 og pris for Norges beste uterom i 2016. Foto: VAV Etat Oslo
Generell beskrivelse og anvendelse
Bebyggelse og landbruk har delvis ført til at bekker og mindre elver ble dekket med lokk eller lagt i rør. Dette har ført til tapt habitat. Lukkingen kan dessuten virke som vandringsbarriere, særlig når vassdraget er lagt i rør med gradient over 1 % og fritt fall ved utløpet.
Ved gjenåpning fjernes denne påvirkningen, lokk eller rør tas bort og det reetableres en naturtypisk elvemorfologi med tilhørende kantsoner (se s. 41 og s. 48). Bredden på elv og kantsone kan være begrenset av arealbruk. I slike tilfeller trengs det en form for miljøvennlig erosjonssikring langs bredden (s. 108).
Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand. Ofte vil også hydraulisk kapasitet øke. Med dette reduseres risiko for oversvømmelse, samtidig som en får enklere tilkomst for vassdragsvedlikehold.
Utforming
Ved gjenåpning bør vassdraget i størst mulig grad utformes etter naturlige forbilder, og etter hydromorforlogiske rammebetingelser, som f.eks. gradient, sedimenttransport, og vannføring. En oversikt over dette finnes i kap. 6.1.3. Vassdragets tverrsnitt dimensjoneres etter forventede vannføringer og hydraulisk kapasitet gitt av gradient og substrat, inklusive naturtypiske stein og vegetasjon. Dette gjelder for flom etter gjeldende regelverk, men også for median og lav vannføring. Lavvannssengen skal ikke være kunstig bred og grunn, og skal ikke virke som vandringshinder (s. 53). Hydraulisk modellering er et nyttig verktøy i denne prosessen. Det understrekes at god miljøtilstand eller godt økologisk potensial ikke er forenlig med glatte kanaliserte elvebredder eller plastret bunn. Grunnlaget for den hydrauliske modellering skal derfor inkludere naturtypisk ruhet, varierte elvebredder, delvis dynamisk substrat og vegetasjon. Erosjonssikring er delvis nødvendig, f. eks. dersom bosetting eller infrastruktur skal beskyttes. Det anbefales å bruke miljøvennlige erosjonssikringsmetoder som beskrevet i kap.6.3.9, også dersom elvebredden skal integreres i en arkitektonisk kontekst. For å skape habitatforhold som gir naturlige tettheter og diversitet av fisk, kreves et naturtypisk bunnsubstrat. Bunnplastring skal unngås. Er dette likevel nødvendig, anbefales en utforming med ru overflate og elvesediment på toppen (s. 108).
Varighet og vedlikehold
Tiltaket er i utgangspunktet varig. Vassdraget og erosjonssikring krever vassdragsvedlikehold som lignende elvestrekninger.
Kostnader
Kostnader kan være omfattende og inkludere endringer i arealbruk. Gjenåpningsprosjekter krever ofte integrering i langsiktig by-/arealplanlegging og det trengs tverrfaglig kompetanse. Det er ikke bare effekter for vassdragsmiljøet, men tiltaket har også effekt på flom- og overvannshåndtering samt nærmiljø til beboere, og kan integreres i grøntareal og parkanlegg («blå-grønne akser»).
Mer kunnskap / Referanser
Atle Hauge, Bjørn Walseng, Sigrid J. Langsjøvold og Håkon Borch 2005: Veileder Gjenåpning av bekkelukkinger. Jordforskrapport nr. 85/05
Magnussen, K., Reinvang R., Løset f 2015: Økosystemtjenetser fra grønnstrukturer i norske byer og tettsteder. Vista Analyse rapport nr. 2015/10. Rapportnummer M-378 I 2015 Miljødirektoratet. Trondheim.