Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Ekstremflom - katastrofe eller ...?

I slutten av oktober 2014 skapte store nedbørsmengder enorme flommer på Vestlandet.  Men hva skjedde under vann? Hvordan gikk det med fiskene?

PB140006.jpg

Flåmselva
Flommen høsten 2014 forandret Flåmselva. Her ser vi øvre del av anadrom strekning, mot Leinafossen kraftverk. Før flommen var det en vei der personen på bildet står. Foto: Ulrich Pulg

Av Ulrich Pulg

De fleste husker vel nyhetsoppslagene med hus som ble tatt av vannmassene i Flåmselva og Opo. Hundrevis av mennesker ble evakuert og skadene ble i etterkant estimert til flere hundre millioner kroner. Fisken i elva var naturlig nok ikke det folk tenkte mest på, men hvordan påvirker slike enorme flommer leveforholdene?

Elvene på Vestlandet ble rammet veldig forskjellig. I Aurlandselva var det få endringer. Det ble flyttet litt grus, men rullesteinene stod fast. Elva er regulert og flomvannføringen var derfor dempet. I øvre og midtre Vassbygdelva (øvre del av Aurlandselva) ble det imidlertid avsatt mye løsmasser, først og fremst rullestein (7-40 cm) og grus (1-6 cm). Denne substratblandingen regnes som meget gunstig for fiskeproduksjonen. Så, mens det vanligvis kreves stor innstas for å legge ut gytegrus og harve elvebunnen for å bedre habitatforhold  i Aurlandselva (Pulg et al. 2013 og Forseth & Harby et al. 2013), fikk vi det altså gratis i Vassbygdelva på grunn av flommen.

Også i Vosso og Bolstadelva skjedde det forandringer i elvebunnen. Undersøkelsene er ikke ferdige, men førsteinntrykket er at det har oppstått nye gyteplasser, samtidig som hardpakket elvebunn i Bolstadelva ble løsnet og renset. Den nye bunnen gir sannsynligvis mer skjul for ungfisk nå enn før flommen. Vossovassdraget er i liten grad forbygget, så fisken kunne finne skjulesteder i elvesletten og  i sideløp under flommen. En del sjøørrerrogn ble nok ødelagt, men siden gytetiden ikke var helt over verken for sjøørret eller laks, har fiskene gytt på de nye gyteplassene etter flommen.

I Opo ble fisketrappen totalskadd. Fisk kan ikke lengre komme opp til midtre og øvre deler av vassdraget før trappen er reparert.  I Lærdalselva har vi ikke egne måledata, men grunneiere har klaget over avsetning av mye finsediment i nedre del av elva. Dette kan føre til dårligere habitatbetingelser der i form av mindre skjul og gytemuligheter, i hvert fall til elvebunnen renses av neste middelstore flom eller ved hjelp av tiltak.

I Årdalselva i Ryfylke var ikke flommen rekordstor, men det ble spylt inn store mengder sand fra åpne grustak som ikke hadde tilstrekkelige sandfang.  Store deler av den nedre elven er dekket med finsediment, og skjul og gyteområder er gått tapt.

 

Flommen i Flåm

La oss se nærmere på en elv som ble spesielt påvirket av flommen - Flåms- elva. Her var det ikke bare vannmassene som herjet, det ble også erodert store mengder løsmasser som delvis fylte elva og økte vannstanden enda mer. Elva ble snudd opp ned, og mange lokale uttalte at de ikke kjente den igjen etterpå. Fisken ser imidlertid ut til å ha tålt flommen forholdsvis godt. Ved gytefisktellingen i Flåmselva den 15. 11. 2014, to uker etter flommen, ble det registrert 394 sjøørret og 234 laks. Dette er flere fisk enn i de to foregående årene, og gir grunnlag for fullrekruttering hvis egg og yngel får normal overlevelse. Registreringene tyder på at det var omtrent samme nivå av eldre lakse- og ørretunger som i årene før 2007 (Hellen et al. 2007), men betydelig færre årsyngel av begge arter. Resultatene kan indikere økt dødelighet for årsyngel under flommen i oktober 2014, men kan også henge sammen med at elva var bredere etter flommen og at habitatforholdene var forandret.

Habitatforholdene for fisk i Flåmselva etter flommen ble vurdert som meget bra i øvre delen av elva opp til Leinafossen, med mye rullestein og grus som gir skjul, gytemuligheter og standplasser, samt en høy morfologisk variasjon med stryk, sideløp, bakevjer og høler. I midtre deler av elva var det gode habitatforhold. Også her var det bra med skjul og flekkvise gyteplasser, men med økende andel sand i substratet. Produksjonspotensialet for ungfiskfisk i midtre og øvre del av elva ble vurdert som større enn i den innsnevrede og delvis forbyggete elvestrekningen som knapt hadde kantvegetasjon før flommen.

I nedre del av Flåmselva blir habitatforholdene vurdert som dårlige på grunn av store mengder med sandavsetninger. Her er det lite skjul og ingen gyteplasser, men det er viktig å være klar over at her var det allerede lite skjul før flommen grunnet lavere gradient, innsnevring og forbygning av elva. Nedre Flåmselva er kanalisert, som så mange andre munningsområder i anadrome elver. Der det tidligere var delta, sideløp, skjul, trær og gode produksjonsforhold med høyere temperaturer og mye næringsdyr, er det i dag jevn elvebunn og plastrete bredder. Det er ikke bare kraftutbygging som er vassdragsregulering, men også utretting, kanalisering, innsnevring, bekkelukking og forbygning.     

Samlet sett tydet observasjonene rett etter flommen på at den slett ikke var en katastrofe for fiskene i Flåmselva. Antall årsyngel har trolig blitt redusert, men ungfiskbestanden kan ta seg raskt opp igjen etter det relativt store innsiget av gytefisk. Dessuten kan en ny sterk årsklasse delvis kompensere for eventuelle tap av årsyngel grunnet mindre konkurranse. Dette fungerer likevel bare hvis det er gode habitatforhold i elva og ytterlige inngrep unngås. Og dette var langt fra sikkert etter flommen. 

 

Etter flom følger sikringstiltak

Flomskadene på bygg og infrastruktur krevde omfattende oppryddings- og sikringstiltak. NVE har styrt disse strakstiltakene som har medført mye gravearbeid og en del ny erosjonssikring. Og, mens flommen var over i løpet av noen dager, har gravingen tatt flere måneder. Det er spilt inn forslag til en rekke avbøtende tiltak overfor NVE, for eksempel skåning av de viktigste gyteplassene, fjerning av sandmasser, habitatforbedrende tiltak og flytting av rogn og fisk ved uunngåelig gravearbeid. Det viktigste vi forskere anbefalte, var imidlertid å ta vare på den delen av elva som hadde fått bedre habitatforhold etter flommen: Sideløp, høler, stryk, bakevjer og den gunstige substratblandingen i midtre og øvre elv. Vi anbefalte å sette erosjonssikringen tilbake slik at det kan oppstå en naturlig bredd langs elva – ikke bare glatte vegger med lite skjul. Vi anbefalte også å gi mer plass til elva, slik at det er rom for kantvegetasjon og større stein i elva. Hydraulisk sett betyr det økt ruhet. Dette vil ikke bare gi et mer naturlig miljø, større biologisk mangfold og større fiskeproduksjon, men også mindre fare for oversvømmelse og flomskader. 

Arbeidene i Flåm er ikke ferdige, og det skal settes i gang en mer langsiktig planprosess om utforming av elva etter oppryddingsarbeidet. Det virker imidlertid som om mye av den gamle, innsnevrede og forbyggete elven skal gjenopprettes. Dette skjer i regi av NVE, som er nødt å ta hensyn til en rekke behov,  men ikke minst også som følge av krav fra grunneiere som vil ha mest mulig «tørt» land tilbake (som kan brukes som eng). Andre grunneiere vurderte den nye og bredere elven som mer verdifull, siden den har potensial for større ungfiskproduksjon og flotte fiskeplasser. Det ble sagt at; «den nye laksehølen er verdt mere enn de få høyballene som kan produseres når hølen fylles igjen», men her var meningene blant grunneierne delte. Systemet i Norge, med forsikringer og et naturskadefond som i utgangspunkt betaler for tilbakeføring til status før naturskaden, fører til at det ofte virker enklest og mest pragmatisk å føre elven tilbake og å forbygge den igjen. Og betalt blir det også. 

På sikt vil imidlertid elver med nok plass til flomvann, kantvegetasjon, stein og sideløp gi en bedre miljøtilstand, mer fisk og mindre risiko for oversvømmelse.      

Sjøørret under trær i elva.

Bygge hus på elvens bunn?

Effekten av flom på fisk kan altså variere, særlig på kort sikt. En årsklasse kan bli redusert, mens en annen kan bli styrket. En storflom etter gytetiden kan nesten utslette en hel årsklasse, men en flom før gytetiden kan gi bedre gyteforhold og eggoverlevelse.  Verre er det imidlertid hvis flommene uteblir.  På sikt er de sjeldne og store flommene avgjørende for å vedlikeholde habitatforholdene, skape skjul og gyteplasser. Mens små og middelstore flommer kan transportere sand og grus, trengs det større flommer for å snu rullestein og tilføre ny gytegrus ovenfra. I regulerte elver der storflommer er fjernet, er elvebunnen ofte hardpakket og gjengrodd, og det er ofte dårlige oppvekstforhold for fisk. Fiskene er tilpasset flommene, og dersom elven ikke er kanalisert finner de skjulesteder i elvesletten og bak stein mens vannmassene dundrer forbi.  

Hvis vi vil ha elver med god miljøtilstand, mye fisk og trygge forhold for folk som bor langsmed elva, må vi forstå at elver er dynamiske systemer som trenger plass. Dette er lett å glemme siden det kan gå lang tid mellom store flommer og det er fristende å bruke elvebunnen til andre formål. Men en ting er sikkert: Neste storflom kommer, spørsmålet er bare når.

 

Referanser

Hellen B.A. , Sægrov, H. , Kålås, S., Urdal, K. 2007: Fiskeundersøkelser i Aurland og Flåm. Rådgivende Biologer rapport Nr. 976. Bergen

Pulg, Ulrich, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann 2013: Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget. UNI Miljø LFI rapport nr. 221. Uni Research Bergen

Forseth, T. & Harby, A. (Red.) Ola Ugedal, Ulrich Pulg, Hans-Petter Fjeldstad, Grethe Robertsen, Bjørn Barlaup, Knut Alfredsen, Håkon Sundt, Svein Jakob Saltveit, Helge Skoglund, Eli Kvingedal, Line Elisabeth Sundt-Hansen, Anders Gravbrøt Finstad, Sigurd Einum og Jo Vegar Arnekleiv 2013: Håndbok for miljødesign I regulerte vassdrag. NINA-Temahefte 52, 90 s 

Sandlund, Odd Terje; Bergan, Morten Andre; Brabrand, Åge; Diserud, Ola Håvard; Fjeldstad, Hans-Petter; Gausen, Dagfinn; Halleraker, Jo Hallvard; Haugen, Thrond Oddvar; Hegge, Ola; Helland, Ingeborg Palm; Hesthagen, Trygve H.; Nøst, Terje; Pulg, Ulrich; Rustadbakken, Atle; Sandøy, Steinar. 2013. Vannforskriften og fisk - forslag til klassifiseringssystem. Trondheim: Miljødirektoratet 2013 59 p. Rapport/Miljødirektoratet(M22-2013)