Landsmøte Norske Lakseelver 2016
Fra landsmøtet i 2016. Møtet ble holdt ved Drammenselvas bredd. Norske Lakseelver hadde da 76 medlemslag.
Norske Lakseelver/Historikk

Norske Lakseelver 25 år - del II

NLs første ansatte, Finn Erlend Ødegaard, har fortalt om arbeidet fra starten i 1992 og fram til 2008. Her følger nåværende generalsekretær, Torfinn Evensen, opp med betraktninger rundt arbeidet fra 2008 til i dag.

Paal

Høsten 2008 fikk jeg tilbud om å overta arbeidet med å lede administrasjonen i Norske Lakseelver. Med bakgrunn som ivrig laksefisker og fra gård med sjøørretbekk, var dette en drømmejobb å ta fatt på. Jeg er utdannet naturforvalter fra Universitetet på Ås og hadde jobberfaring med organisasjonsarbeid fra blant annet Den Norske Turistforening.  

Svømme i stim

Utfordringene var fortsatt mange både for villaksen, den lokale forvaltningen og for fisketurismen i 2008. Her kunne Norske Lakseelver spille en viktig rolle ved å ivareta medlemmenes interesser og legge til rette for felles innsats. For å lykkes var det viktig å bygge opp en fellesskapskultur der vi samarbeider godt på alle nivå i organisasjonen. Det å utvikle en organisasjons identitet er helt sentralt for å styrke et slikt samhold. Det ble derfor startet en prosess med å designe en ny og mer tidsriktig logo og en felles visjon. Denne ble presentert på Landsmøtet i 2010 sammen med vår nye visjon; for mer liv i elva! Visjonen etterlever vi daglig, og vi formidler den internt til medlemmene, men også utad til omverdenen.

Det var også viktig å utvikle et samspill med andre grupper som har et hjerte for villaksen og sjøørreten. Derfor var det helt naturlig å søke samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF). Selv om NJFF og NL har to ulike roller i den formelle forvaltningen, utfyller vi hverandre på en svært gode måte. Sportsfiskerne er mange, og de bidrar både til økt engasjement innen vassdragsforvaltning og rekruttering til sportsfiske. Både faglig og politiske har vi de siste ti årene etablert et godt samarbeid.

For å kunne heve røsten ytterligere i den politiske debatten tok NL initiativ til å samle flere organisasjoner som på en eller annen måte har et forhold til villaksen. Villaksalliansen ble utviklet gradvis, og i 2017 er vi 14 organisasjoner/stiftelser som møtes med jevne mellomrom for å oppdatere hverandre faglig, og vi samarbeider i mange ulike saker. Dette er en nyttig arena som bidrar til større engasjement for villaksen og vannmiljøarbeidet.

Generalsekretær Torfinn Evensen (t.v.) sammen med styreleder Einar Mathisen i Hellefoss/Åmot kultiveringsanlegg.
Generalsekretær Torfinn Evensen (t.v.) sammen med styreleder Einar Mathisen i Hellefoss/Åmot kultiveringsanlegg.

Lære av hverandre og bygge kunnskap

De mange forvalterne i medlemselvene rundt om i landet har vært med i mange år, og har opparbeidet seg mye god erfaring og kunnskap. I flere vassdragene har dette arbeider blitt utført av noen få ildsjeler med et ekstra engasjement for elveforvaltning. I NL mente vi at denne kompetansen måtte ivaretas.

En av innsatsområdene i hele perioden har derfor vært å skape møteplasser hvor tillitsvalgte og ansatte kunne treffe likesinnede for å utveksle erfaringer og diskutere utfordringer. Ideen om regionmøter ble født, og første møte ble arrangert ved Holmen Gård i Verdalselva for elvene i Midt-Norge høsten 2008. Med påfyll fra forskere og ansatte i offentlig forvaltning, har disse samlingene blitt en viktig arena for inspirasjon og kompetanseutvikling. I 2017 arrangerer vi slike møter over hele landet, med god oppslutning og stor nytteverdi både for elvene og  administrasjonen. Innsikt i lokale saker og ufordringer er en forutsetning for at vi skal være til nytte for våre medlemmer.

En annen strategi som ble valgt, er å vise til de gode eksemplene. Gjennom å etablere pilotprosjekter innen ulike tema eller oppgaver, jobber NL med enkeltvassdrag som har lyst til å utvikle egen elv eller driften av elveeierlaget. I ettertid brukes disse eksemplene til å inspirere andre vassdrag, noe som bidrar til en positiv utvikling av organisasjonen.

Kjennskap til hverandres elver er viktig. Da gjør det ikke så mye om det regner under besøket. Her er delegater til landsmøtet 2016 på besøk hos Arne Lindsverk på  Brufoss i Numedalslågen.
Kjennskap til hverandres elver er viktig. Da gjør det ikke så mye om det regner under besøket. Her er delegater til landsmøtet 2016 på besøk hos Arne Lindsverk på Brufoss i Numedalslågen.

Administrasjonen tar form

I 2010 var NL sterke nok til å kunne utvide administrasjonen. Med bakgrunn i forskernes analyse av problemene som villaksen stod ovenfor, ønsket styret å øke kompetansen og kapasiteten rundt oppdrettsindustriens påvirkning på vill laksefisk. Biolog Erik Sterud ble derfor ansatt på ettersommeren 2010. Steruds faglige styrke og kunnskap om oppdretts- og villaks skulle bli sentralt i det kommende informasjons- og påvirkningsarbeidet. Økonomisk støtte fra stiftelsen Reddvillaksen.no (Nordatlantisk Villaksfond Norge) var avgjørende for å kunne ansette Sterud. Inntektene kom fra deres årlige villaksauksjon, som ble arranger for første gang i 2004. Til auksjonen bidrar blant annet mange av rettighetshaverne i NLs medlemselver ved å donere laksefiske som selges til inntekt for villakskampen. Stiftelsen har jobbet med oppleie av sjølaksefiske for å bidrar til at flere laks kommer tilbake til elvene, men inntektene har også gått til ulike prosjekter i regi av NL og andre organisasjoner.

Rekrutteringsarbeidet for å få flere laksefiskere i elva ble tidlig en prioritert arbeidsoppgave. Villaksens dag ble etablert som felles konsept for lakseelvene i 2009, med 8 elver det første året. For å utvikle arrangementene videre ble Audun Skjølberg engasjert i en tidsavgrenset prosjektstilling. Han jobbet med dette fram til vinteren 2014.

Mangeårig styremedlem Ingar Aasestad fra Numedalslågen hadde ansvaret for organisasjonens første nettsiden fra begynnelsen av 2000-tallet, og har også vært hyret inn som konsulent i ulike prosjekter og for å løse administrative oppgaver i organisasjonen. Aasestad jobbet mye med oppfølging av den pliktige organiseringen av rettighetshaverne i elvene fram til sommeren 2015. Dette ble fort et prioritert arbeid etter at Miljødirektoratet ga NL et nasjonalt ansvar for å hjelpe forvaltningslagene med de nye lovkravene om pliktig organisering, som kom i 2013.

Ayna Heliong fra administrasjonen i Norske Lakseelver under landsmøtet i 2016.
Ayna Heliong fra administrasjonen i Norske Lakseelver under landsmøtet i 2016.

Ønske om mer målrettet kommunikasjonsarbeid og satsing på både digitale og trykte løsninger økte behovet for spesialkompetanse på dette feltet. I 2014 ble Pål Mugaas ansatt som kommunikasjonsansvarlig. Mugaas kom fra kommunikasjonsbransjen og hadde også stor interesse for sportsfiske etter laks. En annen ivrig laksefisker som ble ansatt samtidig, var Ayna Heilong. Hennes primæroppgaver var å jobbe med rekrutteringsarbeid og oppfølging av medlemslagene. Heilong var en av de første som hadde tatt sportsfiskelinja på Grong VGS, har mange års erfaring som guide/roer i Namsen og er utdannet friluftsveileder og pedagog.

Også laksebonden Vegard Heggem fra Orkla har siden 2013 vært engasjert på timesbasis i ulike prosjekter knyttet opp mot fisketurisme, oppfølging av beskyttelsesregimet nasjonale laksevassdrag og -fjorder, samt ulike informasjonsarrangementer i medlemselvene.

For å kunne bidra til bedre oppfølging av støtte til medlemselvene, ble Norske Lakseelvers Servicekontor etablert helt på slutten av 2017. Her ble Harald Endresen fra Otra ansatt for å følge opp eksternt finansierte prosjekter.

Kunnskapsfokus

For å kunne gjøre de beste vedtakene om lakseforvaltning lokalt, er vi avhengig av oppdatert kunnskap og informasjon om bestandsstatus. Derfor er det viktig med god kunnskapsflyt mellom forvaltningslagene i elvene, forskere og offentlig miljøforvaltning. Et satsingsområde har derfor vært utvikle gode rutiner som skal gjøre oss enda bedre til å samarbeide om å få fram nyttig kunnskap. Dette er et viktig ledd i vårt mål om en kunnskapsbasert forvaltning av villaksen og sjøøret.

I samarbeid med Miljødirektoratet har vi de siste årene jobbet for å få på plass regelverk, rutiner og verktøy som bygger oppunder den lokale forvaltningen for å gi elveeierlagene mulighet til å forvalte egen elv. Biologisk har etableringen av gytebestandsmål for hver elv, sammen med midtsesongsevaluering, vært et viktig grep for å unngå at det fanges for mye laks i elvene. Vi jobber nå for at disse bestandsvise målene og metodene for evaluering skal bli så presise som mulig. For bevaring av villaksen, har det på overordnet plan vært svært viktig at Kvalitetsnorm for villaks ble vedtatt av regjeringen som kongelig resolusjon. Normen er et viktig verktøy for at politikere og ulike myndigheter skal kunne sikre og styrke bestandene av villaks overfor ulike trusselfaktorer.

Organisatorisk har innføring av lovkravet om pliktig organisering av alle rettighetshaverne bidratt til å samle alle aktørene i ett vassdrag om en felles forvaltning. Dette vil gjøre det lettere å få på plass en helhetlig forvaltning av vassdragene basert på lokale vedtak. Dette gir også et bedre juridisk og økonomisk fundament for driften av de enkelte elvelagene. Det å forvalte et vassdrag koster penger, og det er viktig at elvelagene rundt om i landet sikrer seg nødvendig økonomiske rammer for å kunne utføre lovpålage oppgaver, samt bidra til å utvikle driften og stimulere til rekruttering. Her blir det viktig at alle ser på den elvevise forvaltningsavgiften som et positivt bidrag til en bedre lokal fiskeforvaltning.

Å stå i stormen

NLs satsing på kunnskapsbasert argumentasjon har vært en sentral del av informasjonsstrategien og det politiske arbeidet opp gjennom årene. Spesielt har dette vært viktig i arbeidet med oppdrettsindustriens påvirkning på vill laksefisk. De siste årene har NL opplevd at oppdrettens talsmenn har vært til dels usaklige og personfokuserte i sine forsøk på å diskreditere både forskning, forvaltning og Norske Lakseelver. Drittpakker og sverting har vært en del av denne strategien, noe media i 2017 heldigvis satte fokus på og kunne avsløre. Vårt opplysningsarbeid og den politiske oppfølgingen har i liten grad blitt rammet av dette, nettopp fordi det er vanskelig å angripe den faglige integriteten til de forskerne vi har støttet oss til i vår argumentasjon. Dette har blitt lagt merke til blant politikere og forvaltning, og NL nyter god respekt både blant miljø- og fiskeribyråkrater og de fleste politikere både lokalt og på Stortinget.

Norske Lakseelver og Surna Elveeierlag overleverte en trøstelaks til Olje- og energiminister Tord Lien i forbindelse med et møte om laks og vannkraftrevisjon i august 2016.
Norske Lakseelver og Surna Elveeierlag overleverte en trøstelaks til Olje- og energiminister Tord Lien i forbindelse med et møte om laks og vannkraftrevisjon i august 2016.

For å være en konstruktiv samarbeidspartner har NL hele tiden vært på søken etter gode løsninger som ivaretar fisken og fiskerne, og dermed også verdiskaping for både rettighetshavere og lokalsamfunn. Organisasjonen har derfor ikke vært mot oppdrett, men heller jobbet for å synliggjøre alternative teknologiske løsninger som merking av oppdrettsfisk og lukkede anlegg i sjø for å sikre villaksen og sjøørreten. Tilsvarende innen vassdragsregulering har vi vist til løsninger og rutiner som sikrer fisken nok vann både under gyting og til oppvekst. Men hele tiden har vi vært tydelig på å at de som ødelegger for fisken må ta ansvaret for rydde opp i egne problemer. Først da får vi bukt med årsaken til problemene, og målsettingen i kvalitetsnormen om livskraftige bestander med naturlig høstbart overskudd vil være innenfor rekkevidde. Vårt mantra har vært at; problemer skapt i sjø (les lakselus, sykdom og rømming fra oppdrett) må løses i sjø, mens problemer skapt i elv (les regulerte vassdrag) må løses i elv. Som ellers i samfunnet, må prinsippet om at forurenser betaler også gjelde når villaksen og sjøørreten blir rammet.
 

Økt synlighet og rekruttering

Publikasjonen Villaksnytt så dagens lys i 2011, men i 2014 ble bladet lagt om innholdsmessig og visuelt for å støtte bedre opp om organisasjonsidentiteten. Distribusjonen ble også utvidet til å inkludere media, elve- og oppdrettskommuner og sentrale politikere. Fra høsten 2015 ble nye nettsider utviklet etter at spesifikasjonene var på plass og anbudskonkurranse gjennomført. Alta var pilotelv inn i den nye løsningen.  Nettsideløsning gjør at vi nå på en moderne og oversiktlig måte når ut til nye målgrupper med vårt fisketilbud, informasjon om medlemselvene og vårt politiske budskap. Samtidig kan vi gjennom digital driftsplan få fram de mange gode tiltakene som gjøres rundt om i elvene, og som vi har all grunn til å være stolte over. Her kan fiskere, byråkrater, politikere og andre elver få et innblikk i det omfattende og viktige arbeidet som legges ned i elvene fra sør til nord. En slik felles nettside er med på å bygge et organisatorisk rammeverk som gjør alle elvene mer synlige og letter tilgjengelig for folk. Det at vi bruker samme mal gjør det også lettere for oss å hjelpe hverandre og holde informasjonen oppdatert på en profesjonell måte.

Sammen med NJFF har vi de siste årene gjennomført Camp villaks for ungdom. Ayna Heilong har vært hovedansvarlig for dette arbeidet, som har hatt mellom 10 og 15 deltakende elver hvert år. Her har målet vært å skape en sosial møteplass for unge som har lyst til å fiske laks, både for nybegynnere og de som er litt mer er farne. Å se gleden blant disse ungdommene gir framtidshåp for villaksen!

Suldalslågen-Camp villaks
Suldalslågen-Camp villaks

Juridiske utfordringer framover

For at vi skal kunne gjøre en best mulig jobb trenger vi lover og regler som både beskytter villaksen og gir oss som lokal forvaltere et reelt handlingsrom. Både Naturmangfoldloven og Lakse- og innlandsfiskloven gir oss et godt grunnlag, men det er behov for mer utdypende forskrifter for å legger føringer overfor andre næringer. Det er urovekkende at Regjeringens innfører et trafikklyssystem for vekst i oppdrettsindustrien som ikke stemmer over ens med Kvalitetsnormen for villaks. En vekst som tillater betydelig dødelighet på bestandene av villaks må opplagt være i strid med Grunnlovens § 112. Og med hvilken rett kan Storting og Regjerning åpne for vekst i oppdrettsindustrien der de aksepterer en dødelighet av villaks på opptil 30 % før tiltak blir igangsatt? En dødelighet som svekker ressursgrunnlag for laksefisketurismen, som er en viktig næring i svært mange elvedaler. I tillegg vil reduserte lasebestander føre til betydelig forringelse av bokvalitet og rekreasjonsverdi i lokalsamfunnene. Her vil det være grunnlag for juridisk oppfølging, og kanskje må vi også gå rettens vei for å gi villaksen det vernet den fortjener og sikre rettighetshavernes verdier og ressursgrunnlag.

Vannkraft er en utfordring

Nå når gamle konsesjonsvilkår for regulerte vassdrag skal opp til revisjon, har det meldt seg et nytt behov for kunnskap i organisasjonen. Det var bakgrunnen for at  Morten Stickler ble ansatt høsten 2017. Han skal også jobbe med driftsplaner og miljødesign i vassdragene.
Stickler er både biolog og vannkraftingeniør og har lang fartstid fra kraftbransjen. På samme måte som NLs arbeid med oppdrett, er det forskningsbasert kunnskap som skal ligge til grunn for våre analyser og metoder når det gjelder kraftutbyggingens påvirkning av elvene.  Arbeidet er allerede godt i gang i en del elver.

Sammen for villaksen

For å kunne ha et så høyt aktivitetsnivå som NL har hatt de siste årene, må det samhandling til. Styret har mye av æren for den positive utviklingen i organisasjonen. De har hatt blikk for hvordan administrasjonen kan være mest mulig til hjelp for medlemmene, både lokalt men også på et overordnet nivå. Styret har hevet blikket, og tenkt fellesløsninger som alle kan ha nytte og glede av. Sammen med dyktige og engasjerte ansatte og tillitsvalgte i medlemselvene får vi til svært mye ut av relativt små ressurser sammenlignet med de sektorene vi jobber opp mot, eks. oppdrett og vannkraft.

Vi har mye å være stolte over innenfor villaksforvaltningen, både lokalt og nasjonalt. Den beste måten å vise politikere og media hva vi jobber for og hvorfor, er å ta dem med ned til elvebredden. Her får vi vist fram levende elv, engasjerte forvaltere, gjestfrie lakseverter og glade fiskere. Dette er jo selve nerven i Norske Lakseelver arbeid, og vi har svært mye å være stolte over.

Og for NL er det viktigste å aldri glemme at  nøkkelen til å realisere visjon om "mer liv i elva" ligger i det lokale engasjementet, samhandling og stor og god faglig innsats!