Etter vellykket gyrobehandling kan Vefsna- laksen snart få klatre i fisketrapper fra 1800-tallet. Om politikerne svømmer medstrøms.
Det store Tanavassdraget, på grensen mellom Norge og Finland, har problemer. Laksen er i negativ utvikling, hovedsakelig på grunn av intenst fiske. Hvordan snur vi utviklingen i vårt kanskje viktigste laksevassdrag?
Hva var intensjonene med verneregimet nasjonale laksevassdag og nasjonale laksefjorder? Lovgivning må brukes som virkemiddel i arbeidet med å verne og styrke de ville laksebestander. Vi gjengir her hele Georg Fredrik Rieber-Mohns innlegg fra villakskonferansen i Alta.
Alta-laksen som har vært flere år i sjøen (storlaks) kommer inn til kysten av Troms og Vest-Finnmark fra vest og nordvest. Det får betydning for beskatningen.
Hva er egentlig kvalitetsnormen for villaks og hva har den å si for forvaltningen av norske laksestammer?
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er regnet for å være blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Parasittene er en knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger.
Lærdalselva har slitt med lakseparasitten Gyrodactylus salaris siden 1996, men nærmer seg nå friskmelding etter flere behandlinger. Vi har pratet med Lasse Sælthun, leder i Lærdal elveeierlag, om framtidsutsiktene.
En flom kan være den billigste måten å restaurere en elv på slik at fisken finner skjul.
I slutten av oktober 2014 skapte store nedbørsmengder enorme flommer på Vestlandet. Men hva skjedde under vann? Hvordan gikk det med fiskene?