Flom som restaurerer
En flom kan være den billigste måten å restaurere en elv på slik at fisken finner skjul.
Fisk trenger mer enn bare vann. Ungfisk av laks og sjøørret tilbringer store deler av livet mellom og under stein. Egg og plommesekkyngel utvikler seg i grus, men også eldre ungfisk trenger hulrom i etter hvert grovere substrat, særlig for skjul for predatorer eller ved flom og overvintring. Tett og «pakket» elvbunn, plastring så vel som fast fjell eller sandbunn, gir mindre habitat og mindre fisk.
Som det ble sagt på River-Restoration-Conference i Wien 2013: «En flom kan være den billigste måten å restaurere en elv». Konferansen viste til eksempler fra Europa og Nord-Amerika der vannmyndighetene har frikjøpt land fra grunneiere etter flom, istedenfor å legge elva tilbake i det gamle løpet. Før reparerte man «flomskadene», plastret, gravde og bygget større diker – bare for å få det hele ødelagt igjen ved neste storflom. Nå brukes pengene i større grad til å kjøpe land langs elver for å gi dem mer plass. Også hus og bosetting i utsatte områder har blitt flyttet. Det var ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig og ha bosetting i flomsoner. Diker og erosjonssikring har blitt flyttet lengre tilbake. Alt dette først og fremst som flomsikringstiltak og for å spare penger, men det gir også bedre miljøforhold – og mer fisk (se også Sandlund et al. 2013). Fremgangsmåten er ikke minst vesentlig med tanke på klimaendringer og at det må regnes med større nedbørsmengder fremover.