Stjørdalsvassdraget har hatt stor betydning for dalføret gjennom flere århundrer, ikke minst i form av laksefiske hvor bønder med tilgang til elva drev fangst med faststående innretninger og med nøter og garn. Laks var på mange av gårdene et viktig innslag i kostholdet om somrene, ja langt ut over å være en kulinarisk opplevelse slik vi gjerne klassifiserer et villaks-måltid i dag. Det går mange historier fra gamle dager hvor tjenestefolk reserverte seg mot å få servert laks hver dag, maks 5 dager i uken, takk!
Styret har fått eindel spørsmål om kvifor det har vore unormal låg vassføring i elva i det siste, noko som påverkar både fiskeforholda og oppgamgsmoglegheitene i elva for laks- og sjøaure.
Opprusting av laksetrappa i Tømmeråsfossen og revisjonsarbeide i øvre Namsen, flytting av PD-buffersonen og kontinuerlig vurdering av fisketrykket og bestanden.
Vassdragsregulering har betydelig påvirkning i mange laksevassdrag, men det er lav sannsynlighet for at skadeomfanget vil øke i årene framover. I tillegg er det mulig å gjennomføre flere tiltak for å redusere effekten.
Kraftverk med utløp til elv må driftes slik at ikke unormale vannstandsendringer gir dødelige og negativ effekter på laksefisk.
Ved planlegging velges en utforming som gir varige naturtypiske habitater som vedlikeholdes av naturens egne prosesser.
NLs første ansatte, Finn Erlend Ødegaard, har fortalt om arbeidet fra starten i 1992 og fram til 2008. Her følger nåværende generalsekretær, Torfinn Evensen, opp med betraktninger rundt arbeidet fra 2008 til i dag.