Aurlandselva restaurering
Fjerning av terskler og reetablering av naturtypisk morfologi (trinn-kulp og stryk type) i sideløp til Aurlandselva (E-Co Energi, Melcon AS, Uni Research Miljø LFI
Mal for tiltak i elv/Elvemorfologi

Reetablering av naturtypisk elvemorfologi

Ved planlegging velges en utforming som gir varige naturtypiske habitater som vedlikeholdes av naturens egne prosesser.

Paal
Torsdag 01.mars 2018 / 01:32

Hvorfor?

  • Utforming av elva skal passe til naturlige hydromorfologiske rammer (gradient, vannføring, sediment mfl.)
  • En naturtypisk morfologi kan utformes direkte og deretter overlates til egendynamisk utvikling
  • Kan også gjenskapes ved egendynamiskutvikling, og det kan ta lengre tid.
  • Varig tiltak med meget god miljøeffekt og lav vedlikeholdskostnad

Hvor og når?

  • Der naturlig elveform, sedimentforhold og habitatkvalitet har gått tapt og skal reetableres.
  • Ved gjenåpning /-tilkobling av vassdrag
  • Er også en orientering for habitattiltak (steinutlegg, ramper, brekk)

Effekt

  • Gir vanligvis betydelig bedre og naturtypiske fysiske miljøforhold
  • Bidrar til å reetablere naturlige fluviale prosesser som massetransport
  • Kan betraktes som varig og lite vedlikeholdskrevende, med unntak av vanlig vassdragsvedlikehold avhengig av arealbruk

Generell beskrivelse og anvendelse

En forenklet morfologisk typologi er presentert i tabellen under. Den beskriver elveformer som dannes ved gitt gradient, substrat og sedimentregime. Typene kan variere avhengig av vannførings- og sedimentregime og overlapper delvis. Oversikten gir en orientering. I Norske vassdrag finnes det ofte en stor variasjon av både elvetyper og steinsammenetning, grunnet den glasiale geologien og bergrunnen som er dominert av krystalline og metamorfe steintyper med relativt lite løsmasseproduksjon. Det kan for eksempel ligge store glasiale steinblokker også i flate elvepartier som er dominert av grusbunn, og bratte kaskader kan ligge nedenfor flate finsedimentstrekninger. Dette står i kontrast til mange andre elver i verden, der formen hovedsakelig er definert av rent fluviale prosesser. Variasjon i morfologi bidrar til relativt høy habitatvariasjon og skjul for fisk.  Denne variasjonen har ofte blitt redusert gejnnom fysiske inngrep. Kjente eksempler er fjerning av stein grunnet tømmerfløting, landbruk eller urbanisering. 

Fysiske inngrep som erosjonssikring, demninger og terskler endrer utforming og habitatforhold i vassdrag. Dersom inngrepene fjernes, og vannføring og sedimentregime er uendret, vil naturtypiske, morfologiske forhold reetableres. Denne prosessen kan imidlertid ta tid, og krever ofte elvesengdannende flommer. Store glasiale stein som har blitt fjernet kan dessuten ikke legges tilbake av dagens flommer. Vil en ikke vente til neste istid, må de transporteres tilbake med maskiner. Ved direkte maskinell utforming bør naturtypiske forhold etterlignes fra starten og så overlates til naturlige prosesser. Det anbefales at utformingen skal tilpasses gitte hydromorfologiske rammeforhold. Oversikten nedenfor gir en orientering og anbefales også som «Leitbild» ved utforming av habitattiltak. Dersom det ikke i tilstrekkelig grad tas hensyn til gradient og hydromorfologiske rammer, vil tiltak ha kort varighet og vil kunne resultere i habitattyper som ikke er naturtypiske.

Gode resultater med restaurering av naturtypisk morfologi ble oppnådd i Life-prosjektene i Vindelelva i Sverige (tilbakeføring av steinblokker) og Traisen i Østerrike (remeandrering og egendynamikk), se referanser. 

Forenklet oversikt over morfologiske elvetyper i lengdeprofil med tilhørende gradient og dominerende substrat (modifisert etter Montgomery & Buffington 1997 og Hauer & Pulg 2018). Til orientering for valg av substrattype og elveform i lengdeprofil ved restaurering og habitattiltak. (Blokk > 50 cm, rullestein 10-50 cm, grus 1-10 cm, fingrus og sand < 1 cm).
Forenklet oversikt over morfologiske elvetyper i lengdeprofil med tilhørende gradient og dominerende substrat (modifisert etter Montgomery & Buffington 1997 og Hauer & Pulg 2018). Til orientering for valg av substrattype og elveform i lengdeprofil ved restaurering og habitattiltak. (Blokk > 50 cm, rullestein 10-50 cm, grus 1-10 cm, fingrus og sand < 1 cm).

Utforming

Ved planlegging av tiltak i vassdrag anbefales det å ha oversikt over referansesituasjon og dagens hydromorfologiske rammer, altså geologi, gradient, vannføring, sedimentregime og substrat i undergrunn. Basert på dette velges en utforming som gir varige naturtypiske habitater som vedlikeholdes av egendynamiske prosesser. For den planmessige utformingen av vassdraget og tverrsnitt anbefales det å orientere seg etter nødvendig hydraulisk kapasitet ved flommer, men den må også ta høyde for vannføringsvariasjon, inkludert lave vannføringer. Lavvannssengen skal ikke være kunstig bred og grunn, og ikke virke som vandringshinder (s. 53). Hydraulisk modellering er et nyttig verktøy i denne prosessen. Det understrekes at god miljøtilstand eller godt økologisk potensial ikke er forenlig med glatte kanaliserte elvebredder eller plastret bunn. For å kunne nå miljømålene skal det inkluderes naturtypisk ruhet, varierte elvebredder, delvis dynamisk substrat og vegetasjon. Det anbefales å skape initialløp utformet i henhold til gradient og sedimentregime, slik at elven renner som ønsket fra starten. Bredden utformes av samme substrat som elvebunn. Elvens planmessige utforming bør orienteres etter referansestrekninger og terrenget. En oversikt over fluviale elveformer finnes i Rosgen (1994).

Elvestrekningen bør deretter i størst mulig grad overlates til en egendynamisk utvikling. Dersom det er nødvendig med erosjonssikring, så anbefales det å sette erosjonssikringen lengst mulig ut til side, slik at det er plass til erosjon og sedimentasjon innenfor disse rammene (se s. 112). Dette vil på sikt bidra til å skape og vedlikeholde en varig naturtypisk morfologi og habitatkvalitet.

Elverestaurering bør ikke betraktes som anleggsgartneri der hver enkelt stein skal ligge stabilt. Tvert i imot er en naturtypisk sedimentdynamikk innenfor gitte rammer en forutsetning for å få etablet en typisk fauna. Låses elvebunnen med terskler og/eller plastring, vil hulrom i elvebunn og gytemuligheter på sikt reduseres eller forsvinne helt.

Varighet og vedlikehold 

Tiltaket er i utgangspunktet varig. Avhengig av arealbruken rundt vassdraget kreves vanlig vassdragsvedlikehold. Biologisk sett kreves det vanligvis ikke vedlikehold siden naturlige prosesser som sedimenttransport reetableres og utformingen jo nettopp skal tåle de naturgitte forholdene. Dette er imidlertid avhengig av situasjonen ovenfor og nedenfor i nedbørsfeltet, og prosessene kan være begrenset dersom sedimentregime og vannføring er endret andre steder i vassdraget.

Mer kunnskap / Referanser

Eksempel Vindelelva:

Eksempel Traisen: Friedrich T 2016: Fischökologisches Monitoring - Projektjahr 2015  „LIFE+ Lebensraum im Mündungsabschnitt des Flusses Traisen“ LIFE07 NAT/A/000012. Technical report 2016: BOKU Wien,  Institut für Hydrobiologie und Gewässermanagement.

Reform, sediment transport

Hauer, C. & Pulg, U. 2018: The non-fluvial nature of Western Norwegian rivers. In prep. 

Montgomery, D. R., and Buffington, J. M. (1997) Channel Reach Morphology in Mountain DrainageBasins, Geological Society of America Bulletin, 109, 596-611.

Rosgen D.L. 1994: A classification of natural rivers. Catena 22 (1994) s. 169-199

Harby, A. et al (2018). Karakterisering og klassifisering av hydromorfologi. SINTEF-rapport (under arbeid

http://wiki.reformrivers.eu/index.php/Category:Measures

Saldi-Caromile, K., K. Bates, P. Skidmore, J. Barenti, D. Pineo. 2004. Stream Habitat Restoration Guidelines: Final Draft. Co-published by the Washington Departments of Fish and Wildlife and Ecology and the U.S. Fish and Wildlife Service. Olympia, Washington.