Også i år ser det ut som om fiskesykdommen Red Skin Disease rammer Enningdalselva. To fisker med klare symptomer er foreløpig fanget.
Når forurenser ikke tar ansvar og politikerne ikke stiller krav, taper naturen. Fellesskapet sitter igjen med regningen.
Også i år har man oppdaget laks med blødninger i huden i Enningdalselva. Elveforvaltere og sportsfiskere fortviler, og forskerne prøver etter beste evne å finne ut hva dette kommer av.
Norske Lakseelver ble i løpet av helga informert om nytt sykdomsutbrudd på tilbakevandrende laks til Enningdalselva.
Siden Sjømat Norge lanserte sin nullvisjon for rømming i 2011, har det offisielt rømt over 1,6 millioner laks fra de åpne merdene langs kysten. Mørketallene er store.
I går ble en syk laks funnet i Sandvikselva utenfor Oslo. Fisken hadde store hudforandringer og sår på hodet og under buken. Den ble avlivet og Brit Tørud ved Veterinærinstituttet ventet tidligere i dag å få fisken inn for undersøkelser og prøvetakinger.
Rømt oppdrettslaks påvirker ville bestander av laks. En del av den rømte laksen vandrer opp i vassdragene og gyter med villaksen. Når rømt oppdrettslaks gyter med villaks, vil den ville laksebestanden kunne endres genetisk, noe som kan føre til lavere produksjon av laks i vassdraget.
Lakselus er en parasitt som finnes naturlig i sjøen, men det har blitt unaturlig høye konsentrasjoner i mange av våre fjord- og kystområder på grunn av oppdrett av laks og regnbueørret. Situasjonen er så alvorlig en del steder at det er fare for at lakselus kan sterkt redusere og i verste fall utrydde bestander av vill laksefisk.
Fysiske inngrep i vassdrag spenner fra store vannkraftutbygginger til mindre inngrep, som å ta ut masse eller fjerne kantvegetasjon. Noen fysiske inngrep lar seg enkelt reparere, andre krever planlegging og gjennomføring av fagpersoner med spesialkompetanse. Uansett formål vil fysiske inngrep alltid påvirke livet i vassdraget.