Utlegg av gytegrus er et vanlig tiltak i mange elver. Ny forskning viser at egnede gyteområder bør ha ca 20% grus. Over dette flater effekten ut, og blir andelen over 40% synker produksjonverdien av området.
En fin samling videoer om forskjellige tiltak i ørretbekker. Lagd av danskene i DTU Aqua.
Stjørdalsvassdraget har hatt stor betydning for dalføret gjennom flere århundrer, ikke minst i form av laksefiske hvor bønder med tilgang til elva drev fangst med faststående innretninger og med nøter og garn. Laks var på mange av gårdene et viktig innslag i kostholdet om somrene, ja langt ut over å være en kulinarisk opplevelse slik vi gjerne klassifiserer et villaks-måltid i dag. Det går mange historier fra gamle dager hvor tjenestefolk reserverte seg mot å få servert laks hver dag, maks 5 dager i uken, takk!
Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand og minske flomfare.
I underkant av 100 000 sportsfiskere dro på land 98 421 laks i elvene og rundt 850 sjølaksefiskere tok 73 000 laks i garn og not. Tallene kunne vært høyere dersom ikke lakselusa hadde redusert lakseinnsiget med 50 000 laks.
Kantvegetasjon langs bekker og elver gir skjul og er kilde til organisk materiale, og er med dette en viktig del av næringskjeden.
Kongsfjordelva i Berlevåg er en av de mange småelvene i Finnmark som gir deg mulighet til å oppleve laksefiske i norsk fjellnatur. Elva er en av 52 nasjonale lakseelver i Norge.
Når Altaelva ble leid ut til engelskmenn på midten av 1800 tallet, engasjerte de lokale kjentmenn som båtfolk.
Reduserte bestander og stort smittepress fra lakselus har gjort at vitenskapsrådet anbefaler at det ikke lengre bør fiskes etter sjøørret fra bestander i ytre fjordstrøk og langs kysten fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag.