Velstående briter innførte sportsfisket i Norge. De var de første turistene i landet. Ikke rart at denne epoken flere steder bare kalles for Engelsktida.
Storelva er BJFF sitt andre og kommende laksevassdrag. En spennende villmarkselv som har tegnet godt de senere år med voksende bestander både av laks og sjørøye. Nå er vaktholdet satt og videokamera i nedre del av vassdraget er påslått og registrerer hver eneste fisk på oppgang.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Her ses bilde fra Kongsfjordelva - akkurat idag. Videoregistreringen i fjordbunnen forteller mye om laksen, både størrelse og antall. Når på døgnet fisken går opp i vassdraget. Bildet forteller også temperatur og loggen er et overmåte viktig forvaltningsredskap som har vært i aktivt drift hver eneste sesongen siden 2010. Videoregistreringen lyssettes også i den mørke tiden av døgnet i august.
Utlegging av sediment brukes for å kompensere for kunstig redusert sedimenttransport som kan forårsakes av demninger og erosjonssikring.
Harving, ripping og spyling av substratet utføres for å fjerne finsedimenter og løse opp bunnsubstrat, slik at mengden skjul og hulromsvolum for fisk og bunndyr øker.