— I storhetsperioden kunne vi ha fangster på mellom 15 – 20 lakser hvert døgn, forteller Jostein Nygård om fisket i Rauma elv på 50- og 60- tallet.
Elveierforeningen har fått i oppdrag å gjennomføre prøvefiske etter rømt oppdretts-laks nå i høst. Fiske vil foregå med stang med innsamling av biologisk materiale (skjellprøver).
Undersøkelsen måler endringer i tetthet, arts og aldersfordeling av ungfisk på faste stasjoner over tid. Metodikken er såpass omfattende at vi anbefaler at undersøkelsen gjøres av kvalifiserte fagfolk. Likevel presenteres en oppsummering her, slik at det blir lettere å bestille gode undersøkelser, og at det er mer givende å delta som hjelpere i undersøkelsen.
På 80-tallet fikk laksen generelt og i Rauma spesielt, et nytt, stort problem, nemlig lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Velstående briter innførte sportsfisket i Norge. De var de første turistene i landet. Ikke rart at denne epoken flere steder bare kalles for Engelsktida.
Her finner du et utvalg av gamle saker skrevet for Kongsfjordelva og BJFF fra 2013 og fram til og med 2018. Før 2013 ble informasjon og medlemssaker lagt ut på den lokale nettsiden berlevaagnytt.com og finnes i arkivet der. Andre saker ble skrevet i det lokale Berlevåg- magasinet Berlevågingen.
Saker etter 2019 vil ligge som egne nyhetssaker på nettsida her, under menyknappen Aktuelt.
Styret har fått eindel spørsmål om kvifor det har vore unormal låg vassføring i elva i det siste, noko som påverkar både fiskeforholda og oppgamgsmoglegheitene i elva for laks- og sjøaure.
Opprusting av laksetrappa i Tømmeråsfossen og revisjonsarbeide i øvre Namsen, flytting av PD-buffersonen og kontinuerlig vurdering av fisketrykket og bestanden.
Hvert år samler NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) inn og analyserer et stort antall skjellprøver fra sportsfisket. Skjellanalysene er en viktig kilde til kunnskap om de norske laks- og sjøørretbestandene.