Foredrag fra Fleslandseminaret

Oppfølgingen av Havbruksmeldingen - Rune Støstad, leder av Næringskomiteen på Stortinget.

Status for villaksen, trusselfaktorer og kunnskapsgrunnlag - Knut Wiik Vollset, Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning.

Hvordan løse luseproblemet for oppdrettslaks og vill laksefisk med lusekvoter? - Geil Lasse Taranger, Havforskningsinstituttet.

Finansielle betraktninger rundt havbruksmeldingen og MTB - Dag Sletmo, DNB

Automatisk lusetelling - Lise Charlotte Rokkones og Else Marie Stenvik Djupevåg, Mattilsynet.

Miljøteknologiordningen - oppdrett av laks uten lakselus - Nils Johan Tufte, BlueGreen

Rømt oppdrettslaks - status og tiltak - Olav Moberg, Fiskeridirektoratet.

Nasjonalt overvåkingsprogram for lakselus (NALO) - Ørjan Karlsen, Havforskningsinstituttet.

Sjøørretindikatoren: Påvirkningen av lakselus på sjøørret - Agnes Holstad, NINA.

Les også saken på NINAs nettsider.

Havbruk til havs - aktuelt i tre havområder. Mulige konsekvenser for villaksen - Kjell Rong Utne, Havforskningsinstituttet.

NLs oppsummering av foredragene v/ fagansvarlig Sigurd Hytterød

Status for villaksen og utfordringene for vill laksefisk har blitt synliggjort, men vi også har fått presentert løsninger og ikke minst muligheter som vil redusere påvirkning fra havbruk på miljøet. 

En ekstra takk til leder av Næringskomiteen, Rune Støstad for betraktninger om det videre politiske arbeidet med Havbruksmeldinga.

Det er bekymringsfullt at antallet villaks som kommer tilbake til norske elver er historisk lavt, men det ligger noe i lufta som gir en sterk tro på at den negative påvirkningen på bestandene kan reduseres i tiden fremover.

Dette krever imidlertid at kunnskapen og løsningene som er delt her på Flesland blir omsatt til handling. Jeg er helt sikker på at det er mulig å styrke villaksbestandene, men da må forskning, myndigheter, miljøforvaltning og næring og drar i samme retning.

Vi har hatt en bred agenda, men samtidig en rød tråde gjennom dagen.

Trusselfaktorene, spesielt fra lakselus, setter premissene for både nåværende og fremtidig regulering av havbruksnæringen. Samtidig er lusa den største utfordringen for både vill laksefisk og oppdrettslaks. Linda Nøstbakken som ledet NOU-arbeidet for to år siden sa på Fleslandsseminaret at lusa er roten til alt ondt. Det er den fortsatt! Derfor har også mange av innleggene i dag handlet om lakselus.

Dagens overraskelse var helt ferske resultater fra rapporten om lus på sjøørret som indikator. Selv uten at sjøørreten får sin fortjente plass som indikator ved den kommende fargeleggingen i Trafikklyssystemet, vil trolig 10 av 13 områder være blokkert for vekst de neste to årene, Det blir mest sannsynlig ett rødt, 9 gule og tre grønne områder. Jeg mener dette sier alt om behovet for handling, og et nytt reguleringsregime for havbruk.

Nye, bærekraftig produksjonsteknologi - helt uten lakselus, viser svært lovende resultater. Nils Johan og Bluegreen er helt i fronten av en stor satsning på nullutslippteknologi som skal realisere rundt 30 tusen tonn produksjon, gitt tilbake i Miljøteknologiordningen. 

Konkrete tiltak som lusekvoter for å løse luseproblemet, og bedre lusetall med automatisk lusetelling er på gang og blir trolig hovedingredienser i den nye reguleringen av havbruksnæringen.

Den kompliserte ligningen har imidlertid flere ukjente enn lakselus. Fiskeridirektoratet har gitt oss en grundig orientering om rømming, og DNB har presentert interessante finansielle betraktninger om MTB og verdsetting av selskapene. Jeg tror alle som var til stede i Bergen under lanseringen av Havbruksmeldingen ble svært overrasket over forslaget om å fjerne MTB som grense for hvor mye som kan produseres, og det skal bli interessant å se hva man ender opp med av løsning i et nytt reguleringsregime. 

Det er mye snakk om kunnskapsgrunnlaget i overgangen til et nytt system, og presentasjonene her i dag har vist at man har svært gode data, blant annet som Ørjan Karlsen presenterte fra overvåkningsprogrammet som HI gjennomfører på oppdrag fra MT. Kunnskap om dynamikken mellom vill laksefisk og påvirkningen fra lus er også solid, og modellene som brukes i Trafikklyssystemet forbedres stadig.

Lengst ute i havområdene, der det nå legges til rette for gigantiske havmerder, er det imidlertid mye man ikke vet, og som bør på plass før man går videre med planene. Takk til HI og Utne for en meget god gjennomgang av det man vet og ikke vet her.

Oppskriften på bærekraftig havbruk med lav påvirkning på villaks og sjøørret finnes i Havbruksmeldingen, og den ligger nå på politikernes bord. Det nye miljømålet om mindre enn 10% lusepåført dødelighet på vill laksefisk blir helt avgjørende. Denne dødelighetsgrensen er forankret i Kvalitetsnormen for villaks, og er et kvantesprang forbedring fra akseptert dødelighet i Trafikklyssystemet på 30%.

Naturmeldingen og Dyrevelferdsmeldingen støtter godt opp om flere av forslagene til endring. Bedre dyrevelferd og lavere miljøpåvirkning er hovedingredienser.

Jeg avslutter med å slå fast at tiden jobber mot villaksen. Det er derfor svært viktig at nye reguleringer som vil redusere påvirkningen på bestandene kommer på plass så raskt som mulig. I forliket rundt Havbruksmeldingen er det enighet om 2-4 år. Vi trenger all den hjelp vi kan få til å formidle kunnskapen som er presentert her til beslutningstakerne på Stortinget. Det er politikerne som skal vedta ny politikk, og de må aldri være i tvil om konsekvensen av å fortsette med dagens havbruksregelverk, der store deler av norskekysten har gult trafikklys, dvs blokkert vekst i næringen og alt for høy dødelighet på villaks og sjøørret.