Norske Lakseelver krever at det ikke gis økt produksjonskapasitet i oppdrettsindustrien før miljøproblemene er under kontroll. Foto: Norsk Havbrukssenter / Flickr.
Ta de lavthengende fruktene
Havbruksforliket etterlyser et grundigere kunnskapsgrunnlag for miljøpåvirkningen fra oppdrett. Her er noen punkter det er lett å starte med.
Pål Mugaas
Artikkelen har stått på trykk i Intrafish.
I Havbruksforliket ble regjeringen bedt om å styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning. Bedre overvåkning av lakselus, utslipp og fiskevelferd gjennom bruk av ny teknologi og tilgjengelige data, samt automatisk overføring av relevante data fra oppdretter til tilsynsmyndighet, var blant kravene.
Tell lusa riktig
Den 20. januar var det lusetellingsmøte på Værnes. Her hadde Havforskningsinstituttet kick-off på LuseMet-prosjektet, som bygger på rapporten om hvordan manuell telling skal gjennomføres for å validere automatisk telling.
Slike automatiske systemer er av Mattilsynet definert som en av forutsetningene for å få på plass et reguleringssystem basert på lusekvoter, og målet er å få på plass en overgangsordning i løpet av første tertial 2028. Det er verdt å merke seg at Havforskningsinstituttets foreslåtte standardiserte prosedyregir høyere antall registrerte lus enn det som dagens manuelle tellinger viser. En standardisert prosedyre for manuell telling er derfor nødvendig for å kunne sammenligne ulike systemer for automatisert lusetelling med manuelle tellinger.
Påvirkning på vill fisk avgjør
Nøyaktige tellinger er en viktig forutsetning for et nytt luseregime. Og det er bra, for det begynner å haste. Ny forskning (Jansen mfl. (2025) bekrefter sammenhengen mellom lakselus fra oppdrettslaks og reduksjon i antall voksne villaks som kommer tilbake fra havet. I tillegg endres størrelses-/aldersstrukturen i gytebestandene. For at norsk oppdrett skal kunne drives bærekraftig og innenfor miljømålet i Havbruksmeldingen (<10% dødelighet fra lakselus), må derfor lusemengden i oppdrett reduseres betydelig.
Men, ikke alle ser ut til å skjønne at det er påvirkningen på vill laksefisk som er måleparameter. På lusemøtet var det mye snakk om validering av data. Det er vanskelig å være uenig i at dette er viktig, men det er påfallende at validering og standardisering av tellemetode har vært så lite prioritert helt fram til nå, og at det først er når det vi kan kalle lakselusas “VAR-dømming” er på vei inn, at validering settes i høysetet. Symptomatisk for dette var i så måte kommentaren fra salen om at “Dersom automatisk telling gir høyere lusetall, må tiltaksgrensen på 0,5 økes.”
Vi mener at da har man ikke skjønt hva forliket i Stortinget slår fast.
Gjør dette umiddelbart
Automatisk telling kommer. I mellomtiden vil Norske Lakseelver påpeke at om man mener alvor med punktene om bedre overvåkning av lakselus og fiskevelferd, er det tre tiltak som forvaltningen kan innføre umiddelbart.
Rapporter hvilke datoer man har målt luseantall
Rapporter hvilke datoer man har behandlet mot lus
Rapporter hvilken anleggstype man har på lokaliteten (lukket, nedsenket, åpen).
I dag rapporteres det på ukenummer og ikke på dato. Det er ingen grunn til dette. For forskerne som skal evaluere reelt lusepress både på oppdrettsfisk og villfisk, er det naturligvis viktig med best oppløsning på data. I dag kan man rapportere lusemengde dagen etter at man har foretatt avlusning, noe som selvfølgelig ikke vil gi et riktig bilde av situasjonen for mesteparten av perioden.
Lakselusforskriften var på høring i 2020, men ble lagt i en dyp skuff uten at det kom endringer. Mattilsynet hadde allerede da bedt om at det skulle rapporteres hvilken dato lusetellingen var utført, men ingen ting skjedde. Det virker opplagt at dette er store forbedringer som ikke krever ekstra innsats eller medfører økte kostnader for hverken oppdretterne eller forvaltningen.
Vil bedre omdømmet
En mer nøyaktig rapportering vil også bedre omdømmet til industrien, som fortsatt er rekordlavt. For å sitere professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU i forbindelse med en forskningspublikasjon om interessentgruppers perspektiver på reguleringen av norsk lakseoppdrett: «Da spiller det ingen rolle hvilket forvaltningssystem vi har. Hvis det ikke følges opp med overvåkning og kontroll, vil ting komme ut av kontroll. Vi har et forvaltningssystem som i praksis er basert på tillit. Vi har faktisk en milliardindustri med betydelig miljøavtrykk som styres på denne måten. Det er uvanlig, og historien viser at det ikke fungerer».
Register anleggstype
Når det gjelder anleggsoversikt, går det heller ikke imponerende raskt. Allerede den 5/11 2024 stilte MDGs Rasmus Hansson spørsmål til fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss om arbeidet med å sikre oversikt over anleggstyper. Svaret var at det var i gang. Ett år senere er dette ennå ikke mulig å søke opp i Barentswatch. Det er en sendrektighet som lover dårlig for arbeidet med å framskaffe nye data, slik det ble etterspurt i havbruksforliket. Ifølge Barentswatch ligger saken nå hos Fiskeridirektoratet.
Og det er ett viktig tilleggselement her. De oppdretterne som ønsker å få tilbake nedtrukket kapasitet gjennom miljøteknologiordningen, har faktisk fått krav om at anleggene ikke skalslippe inn lus. Om nabolokaliteten da senker sin luseproduksjon ned til det vannlaget hvor du har tenkt å ta inn vann fritt for luselarver, blir det tilnærmet umulig å oppfylle myndighetenes krav. Det er heller ikke betryggende at lakselusa kommer til å bli tilpasset livet på dypere vann, slik forskerne anslår. Hvilke langsiktige konsekvenser dette får, er helt i det blå – bokstavelig talt.
Haster, haster
Før jul kom ekspertgruppens rapport om lusepåvirkningen. Forskerne fant at situasjonen i 2025 var lik situasjonen i 2024. Nå er det bare PO1, PO12 og PO13 som er grønne.
Rett før dette lanserte NINA rapporten om hvordan sjøørreten kan benyttes som indikator i Trafikklyssystemet. Fiskeriministeren har imidlertid - på tross av grunnrenteforlikets krav om nye indikatorer innen 2024 og Naturavtalens mål om at sjøørreten skal være med i fargeleggingene etter trafikklyssystemet fra og med 2026 - utsatt sjøørreten som indikator til 2028. Til nå har trafikklyssystemet bare vurdert lakselusas påvirkning på utvandrende laksesmolt. Når sjøørret tas med, vil systemet også fange opp belastningen langs kysten og i fjordområdene der sjøørreten lever hele sjøfasen. Flere produksjonsområder kan dermed havne i rødt.
Et teknologiskifte i tråd med nullutslippkravene som ligger i dagens miljøteknologiordning, er derfor eneste farbare vei framover. Jo lengre man venter med å anskaffe ny teknologi, dess mer utsatt blir man. Vår anbefaling til oppdretterne og aksjonærene blir derfor; løp og kjøp!