God grunn til bekymring i Finnmark

Tallene for sjølaksefisket kom 26. november. Det er ikke lystig lesing for noen parter. Ikke minst ser det ut som om innsiget til Tana blir en katastrofe i år. Fangstene i sjø i Tana kommune kollapset i 2004, og har ikke tatt seg opp igjen. I årets sjølaksefiske ble det tatt knappe to tonn, og siden 2014 har det årlig vært 18-21 sjølaksefiskere i kommunen. Fiskeinnsatsen de siste årene burde derfor være stabil.

Sjøfangstene i 2020 er de dårligste noensinne. Om ikke forvaltningen av vassdraget kommer inn i et fornuftig spor, spøker det for verdens største og viktigste vassdrag for atlantisk laks. Om to tonn laks skal deles på 21 sjølaksefiskere, blir det flatt 100 kilo på hver. 

Tallene for elvefangst i Tana på norsk og finsk side, er ennå ikke klare.

Ille i Berlevåg og Sør-Varanger

Heller ikke utviklingen i Berlevåg og Sør-Varanger er positiv. Det bekrefter funnene Norske Lakseelver la fram i sin sesongoversikt tidligere i høst. Både Neiden, Syltefjordelva, Kongsfjordelva og Sandfjordelva hadde fangster langt under tiårsgjennomsnittet.

Sammenlagt hadde Repparfjordelva, Lakseelva, Laggo, Kongsfjordelva, Syltefjordelva, Sandfjordelva, Vestre Jakobselv, Neiden og Grense Jakobselv 25% nedgang i forhold til snittet for de siste ti årene. Verst ut kom Sandfjordelva, som opplevde en dropp på 69%. For Syltefjordelva er utviklingen påtagelig, ettersom de i fjor tronet på toppen av endringstabellen, med 67% over tiårsgjennomsnittet.

Om vi sammenholder med Berlevåg og Lebesby, hadde også disse sjølaksefiskekommunene sin dårligste sesong noensinne.

Utviklingen i sjølaksefisket i Sør-Varanger de siste 20 årene. Tall fra SSB.

Det eneste stedet som har en positiv trend i fangsten i sjø, er Nesseby. Tallene for 2015 er ikke tilgjengelige, ettersom det var tre eller færre registrerte fiskere i kommunen det året, men fra 2016 til 2020 har oppfisket antall i sjø vært nesten det dobbelte av tidligere. Også her er det imidlertid en synkende trend i fangstene om man ser på de fire siste årene for seg. I de siste fire årene har samtidig antall sjølaksefiskere i Nesseby økt fra 10 til 21. 21 fiskere tar nå færre fiske enn 10 gjorde tidligere.

I Nesseby er det fire lakseelver. To av disse er ubetydelige. Nyelva tok 16 laks i 2015 og 3 i 2019. Ellers ingen rapport om laksefisket. Reppenelva har aldri registret noe laks fanget.

Vesterelva og Bergebyelva tar en del smålaks. Nesten all fisk som tas her er fisk som i teorien er for små til å beskattes i sjølaksefisket. Vesterelva har GBM på 281 kilo og har i årene 2014 til 2017 rapportert fangst på mellom 400 og 500 laks, med en kraftig dropp til 251 i 2018 og 156 i 2019. Tall for 2020 er 362 laks. Bergebyelva har GBM på 459 kilo og har i årene 2014 til 2020 variert mellom 622 og 1004 laks (2017). I 2020 tok elva 652 laks. Status for begge disse elvene er God, ifølge VRL.

Mye av laksen som beskattes i Neseby er derfor laks som skal videre vestover til elvene i Vadsø, Berlevåg. Båtsfjord eller Tana , eller østover til elvene i Sør-Varanger og Russland. .

Det bekreftes av resultatene i Kolarctic-prosjektet. Laks fanget i Nesseby kommune i 2011 og 2012 ble bestandsidentifisert til følgende områder:

Russland 18 %

Elver i Sør-Varanger kommune 2 %

Elver i Nesseby (lokale elver) 37 %

Elver i Vadsø og Vardø 18 %

Elver langs ytre kyst øst i Finnmark 4 %

Tana og Laggo 12 %

Elver i Midt-Finnmark 4 %

Elver i Vest-Finnmark 2 %

Elver i Troms 3 %

Sjølaksefisket i Varangerfjorden er spesielt i den forstand at det beskatter vassdrag over et stort geografisk område. Det gjelder ikke bare innerst i Nesseby, men også de små fjordarmene på sør-siden av fjorden (der er innslaget av russisk laks enda høyere). I praksis betyr det at fisket i Varangerfjorden i liten grad burde reguleres som en indre region, det likner mer på en ytre region i bestandsdiversitet, mener forsker Morten Falkegård fra NINA.

Falkegård mener også det er sannsynlig at laks som kommer inn til kysten øst for Norge og følger nordsiden av Kola vestover i stor grad gå inn i Varangerfjorden på sørsiden og så vandre ut på nordsiden. Tilsvarende vil russisk laks på tur østover gå langs kysten på nordsiden av Varangerhalvøya, svinge inn og så følge fjorden rundt. Dette fordi Varangerfjorden er en åpen fjord uten eget «vannklima» - dvs. at salinitet og temperatur er likt med det åpne havet utenfor. 

-Fisket i Nesseby er et stjerneeksempel på sjølaksefiskets beskatning av blanda bestander. Ut fra føre-var-prinsippet og i tråd med NASCOs retningslinjer, burde Miljødirektoratet ha stoppet dette nå i forbindelse med de nye fisketidsreguleringene, påpeker generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Før var det ikke så mye sjølaksefiske i Nesseby. Både i 2012 og i 2015 var det tre eller færre registrerte fisker i kommunen. Dermed oppgir ikke SSB tall for kommunen av personvernhensyn. Fra 2016 har det derimot økt; 2016 (10), 2017 (13), 2018 (12), 2019 (19) og 2020 (21). I denne perioden har øvrig regulering vært konstant. 

Trass i at antallet sjølaksefisker i Nesseby har doblet seg fra 2016 til 2020, er det en negativ trend i fangstutviklingen.