En flott nygått Strynelaks.
Norske Lakseelver/Arbeidsplan

Krever bedre forhold for villaksen

Landsmøtet i Norske Lakseelver krever at myndigheten tar situasjonen til villaksen på alvor. Oppdrett, vannkraft og sjølaksefiske på blanda bestander vekker bekymring.

Den atlantiske laksen er en nøkkelart for Norge, og en art vi har høstet av siden menneskene slo seg ned i landet. De siste trettifem årene har imidlertid mengden villaks som kommer tilbake fra havet blitt halvert. Forskerne finner at oppdrett og vannkraft utgjør store trusler mot bestandene.

Norske Lakseelver organiserer forvalterorganisasjonene i 105 lakseelver. Landsmøtet var digitalt samlet fredag 30.10.2020.

- For å sikre levedyktige bestander i lakseelvene, må myndighetene ta noen klare grep om påvirkningsfaktorene. Ved å kreve at oppdrett av laks kun foregår i lukkede anlegg, hadde mye vært gjort, påpeker styreleder Ragnhild Brennslett.

Organisasjonen har i forbindelse med landsmøtet imøtegått fiskeriministerens vurderinger av oppdrettsindustriens miljøpåvirkning i en kronikk på Nrk Ytring.

- I tillegg til påvirkningen i fjordene våre, ser vi at mye kan gjøres i de kraftregulerte elvene. Ny kunnskap om miljødesign kan hjelpe på situasjonen, slik at vi får både vannkraft og bedre forhold for laksen og annet liv i elvene, sier Brennslett.

Fra neste år settes nye regler for fiske etter laks i sjø og elv. Norske Lakseelver er bekymret for sjølaksefisket, som beskatter laks uten å vite hvilken elv fisken kommer fra.

- I Norge skal laksen forvaltes på bestandsnivå. Da kan vi ikke aksepterer dagens sjølaksefiske som høster i blinde. Om det videreføres vil de kunne beskatte sårbare bestander som ikke tåler høsting. Landsmøtet oppfordrer Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til å ta dette på alvor, og ikke åpne for sjølaksefiske kommende femårsperiode, avslutter Ragnhild Brennslett.

Her kan du lese resolusjonene fra landsmøtet.