Hvor er det høstbare overskuddet vårt?

Vitenskapelig råd for villaksforvaltning (VRL) publiserte 15. juni sin årlige statusrapport for norske villaksbestander. Forskerne slår fast at lakselus og rømt oppdrettslaks fortsatt utgjør de største truslene mot villaksen.

–En av de store utfordringene nå er at vi ser en forverret situasjon på grunn av lakselus i nye områder nord i Vestland og i Møre og Romsdal, særlig i Sognefjorden og på Sunnmøre, sier Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt.

–Det er stor fare for at dette tallet vil øke ytterligere, på grunn av for dårlige tiltak, forteller Forseth.

Andre infeksjoner knyttet til lakseoppdrett er også en stor trussel, med mangelfulle tiltak og lite kunnskap. Manglende kunnskap kan medføre at dette er en trussel som undervurderes.

Ikke nok å høste på
Det store flertallet av undersøkte elver oppnår nå gytebestandsmålet, men prisen for dette tas av sportsfiskerne, som får sterke begrensninger på hvor mye de kan høste, og av elveeiere som får et begrenset tilbud til sportsfiskerne.

– God lokal forvaltning er alfa og omega i den situasjonen vi er i nå, understreker generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Han berømmer elvene som tar ansvar og gjør sitt for at gytebestandsmålet oppnås, men er bekymret for at andelen elver med svært dårlig status har økt de to siste årene.

– Vi mener at dette tydeliggjør behovet for elvevis bestandsforvaltning, og at det må føre til enda sterkere innstramminger i fisket på blanda bestander med kilenot i sjø enn det Miljødirektoratet har lagt opp til i sitt utkast til fisketidsreguleringer for neste periode.

VRLs vurdering
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning finner at «andelen av de vurderte bestandene som hadde svært god eller god status, det vil si at de nådde gytebestandsmålene og hadde normalt høstbart overskudd, økte fra 2010 til 2012, noe som i stor grad skyldes et økt innsig av mellom- og storlaks til vassdrag i Sør-Norge. Fra 2012 til 2014 avtok andelen bestander med svært god eller god status, i stor grad på grunn av redusert innsig av mellomlaks og storlaks til Midt-Norge. Fra 2015 økte andelen med svært god eller god status til et maksimum på 62-63% i 2017 og 2018, for deretter å falle til 53% i 2019. Andelen bestander med svært dårlig status var den laveste i tidsserien i 2017 (13%), men økte igjen i 2018 (19 %) og ytterligere i 2019 (25 %).».

Strengere og lokalt tilpassede fiskeregler i elv bidro til redusert beskatning, og følgelig har gjennomsnittlig overbeskatning vært lav i denne perioden.

​Andel bestander med ulik bestandsstatus (fra svært god til svært dårlig) for årene 2010-2019. Bestandsstatusen er vurdert ut fra om bestandene nådde gytebestandsmålene og hadde normale høstbare overskudd.Klassifiseringen er bygd på samme system som vurdering av gytebestandsmål og høstingspotensial i kvalitetsnorm for villaks. Antallet bestander som inngår i analysen hvert år varierer mellom 181 og 201. (Figur 5, VRL rap 15, 2020).

​