Sausvassdraget

Fiskestatus i Sausvassdraget

Undersøkelser og rapporter gjort i løpet av de siste årtier peker dessverre på at den anadrome fiskebestanden i Sausvassdraget per i dag er redusert.

    Hanne Sørvik
    Mandag 13.desember 2021 / 13:53

    Det ble gjennomført flere biologiske registreringer i Sausvassdraget:

    • Tynningsfiske/ kultivering 2005-2007
    • Grunneierbasert prøvefiske i 2010
    • Telling av fisk med oppvandringsfelle 2011 og 2012
    • Ungfisktelling 2014
    • Brev fra fylkesmannen til Sausvassdragets Grunneierlag 2015
    • Ungfisktelling 2016
    • Videoovervåking 2017, et forprosjekt

    Tynningsfiske/ kultivering 2005-2007
    Det er utført tynningsfiske over flere år i vassdraget. Det er primært småfallen ørret og røye som det fiskes etter med bruk av småmaska garn. Noen få lakser er tatt som bifangst til disse artene. Dette tiltaket ønskes videreført i kommende planperiode.

      

    2005

    2006

    2007

    2008

    2009

    2010

    Laks:

    12,5

    9,5

    0

     

     

     

    Ørret:

    1109

    1296

    736

     

     

     

    Røyr

    999

    2129

    1536

     

     

     

    Sum

    2120,5

    3434,5

    2272

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Antall garnfiskere

    36

    31

    11

     

     

     

    Tynningsfiske i vassdraget, fangst i kg

     

    Grunneierbasert prøvefiske i 2010

    I 2010 ble det utført prøvefiske ved Sjøforsen, helt nederst i vassdraget. Dette ble utført for å registrere bruken av dette området for laks. Det ble totalt fanget 82 laks (se tabell 3). Skjell­prøver ble samlet inn fra alle fiskene og disse ble analysert på Veterinærinstituttet i Trond­heim. Av de 82 laksene var 5 oppdrettsfisk. Resultatene viser at det i stor grad er små- og mellomlaks som returnerer til vassdraget fra havet. Oppdrettsfisk ser også ut til å vandre mot vassdraget, men det er trolig at Sjøforsen fungerer som et hinder for mye av oppdrettsfisken som samles i havet nedenfor.  

    Kategori

    Kategori

    Antall

    Små

    < 3 Kg

    47

    Mellom

    3-7 Kg

    35

    Stor

    >7 Kg

    0

     

     

     

    Oppdrettsfisk

     

     5

    Størrelsesfordeling av laks i Sjøforsen 2010

     

    Oppvandringsfelle 2011 og prosjektforslag

    I et prosjektforslag referer Kanstad Hanssen 2013 til resultater av telling i oppvandringsfeller i Sausvassdraget i 2011 og 2012. Sommeren 2011 ble det fanget og registrert 79 laks og 689 sjøørreter

    Kopiert ut fra Prosjektforslaget:

    ” Sausvassdraget har tidligere hatt betydelige bestander av både laks og sjøørret. I perioden 1996-2005 varierte de innrapporterte fangstene i vassdraget mellom 140 og 560 laks (gjen­nom­snittlig 325), noe som ut fra normale beskatningsrater kan tilsi at den totale opp­vandringa av laks til vassdraget i samme tidsrom varierte fra anslagsvis 500 til nær 3000 laks årlig. I 1999 ble oppvandringen av laks og sjøørret overvåka med en fiskefelle i nedre del av vassdraget, og gjennom merking og gjenfangst ble den totale oppvandringa til vassdraget beregna til 2.700 laks og anslagsvis 2.200 sjøørret (Kanstad-Hanssen 2000). I 2001 viste fangster i en fiskefelle øverst i vassdraget (i Sauselva) at mer enn 300 laks oppsøkte gyte­områdene i Sauselva denne høsten (Kanstad-Hanssen upubl. data)… ” (Kanstad-Hanssen Ø. B., 2013, s. 1 avsn.3)

    ” I 2011 og 2012 ble oppvandringa av laks og sjøørret til vassdraget kartlagt med storruser rett oppstrøms fossene som drenerer vassdraget ut i sjøen. Det ble i 2011 registrert 79 laks og 686 sjøørret, mens det i 2012 ble registrert 18 laks og 78 sjøørret. Drivtelling av gytefisk i den viktigste gyteelva i vassdraget (Sauselva) viste i 2009 og 2010 til hhv. 31 og 37 laks. Sett i sammenheng med registreringene i 1999 (beregna 2.700 laks) og 2001 der mer enn 300 laks vandra opp i Sauselva må utviklinga anses som foruroligende. Svært lite fisk i vassdraget de siste 5-8 årene har medført at fangst av laks ikke har vært tillatt, og fiske etter sjøørret har vært kraftig regulert gjennom kort fiskesesong og kun innsjøfiske. (Kanstad-Hanssen Ø. B., 2013, s. 1 avsn. 4)

     

    Oppvandring av anadrom laksefiske i 10 vassdrag i Nordland i 2012

    Teksten / Figurer nedenfor ble kopiert komplett fra rapporten  ‘Oppvandring av anadrom laksefisk i 10 vassdrag i Nordland i 2012 - en vurdering av innslag av rømt opp­dretts­laks’, fra side 32 og følgende. (Kanstad-Hanssen Ø. B., 2013, s. 32 ff.)

    ” Det ble registret 24 laks og 99 sjøørret opp Sausvassdraget gjennom sesongen 2012 ”……. ” Fiskefella ble drifta sammenhengende i perioden 11. juni til 26. oktober ”…. ” . I 2011 ble fella drifta i perioden 9. august til 8. oktober, og det ble registrert 79 laks og 689 sjøørret.

    I 2012 ble det ikke registrert laks i fiskefella før vel en uke etter etablering, og det ble kun gjort daglige registreringer av enkeltindivider  med unntak for tre dager i første halvdel av august ( figur 4). Den siste laksen ble registrert 11. september. I 2011 var oppvandringa av laks trolig langt høyere, tatt i betraktning at det gikk opp vel tre ganger så mye laks som i 2012 selv om fella var i drfit kun etter 8. august og om lag halvparten av de registrerte laksene ble registrert over seks dager rundt 15. august (figur 8). Det ble også registrert oppvandring gjennom hele september, og siste laksene ble registret 28. august. I 2012 var de registrerte laksene mellom 37 og 89 cm, og laks mellom 50 og 60 cm dominerte (figur 9). Det ble ikke registrert rømt oppdrettslaks i fiskefella.

     

    Sausvassdraget_figur1

    Daglig oppvandring av laks (n=24) i Sausvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen.

     

     

     

    Sausvassdraget_Daglig oppvandring av laks (n=84) i Sausvassdraget i 2011

    Daglig oppvandring av laks (n=84) i Sausvassdraget i 2011

     

     

    Sjøørret ble i 2012 registret i fella først ei uke etter etablering. Oppvandringa var konsentrert til slutten av juni og juli, og oppvandring etter 1. august utgjorde om lag 25 % av den totale oppvandringa. I 2011 varierte oppvandringa noe, med flere dager med god oppvandring fulgt av dager uten registret oppvandring. Oppvandringa etter 1. august i 2011 vurderes som høy, og indikerer enten sein oppvandring dette året eller at sjøørret­oppvandringa i 2011 var langt høyere enn de nær 700 registrerte individene. De registrerte sjøørretene i 2012 var mellom 23 og 79 cm, men fisk i størrelsen 34-42 cm dominerte. Det ble registret svært lite sjøørret med lengder tilsvarende førstegangsvandrere

     

    Sausvassdraget_Daglig oppvandring av sjøørret (n=99) i Sausvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen

    Daglig oppvandring av sjøørret (n=99) i Sausvassdraget i 2012, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen

     

     

     

     

    Sausvassdraget_Daglig oppvandring av sjøørret (n=686) i Sausvassdraget i 2011.

    Daglig oppvandring av sjøørret (n=686) i Sausvassdraget i 2011.

     

     

     

    Kumulativ oppvandring av laks og sjøørret i Sausvassdraget i 2012.

    Sausvassdraget_Lengdefordeling av laks og sjøørret Sausvassdraget i 2012.

    Lengdefordeling av laks og sjøørret Sausvassdraget i 2012.

     

    Det ble registrert svært høy infeksjonsintensitet hos spesielt sjøørreten, men prevalens var relativt sett lav i forhold til intensiteten (tabell 5). Prevalens var relativt lik for laks og sjøørret, mens infiserte sjøørret hadde nær dobbelt så høy lusebelastning som laksen.

     

     

     

    Laks

    Sjøørret

    Sjørøye

     

     

     

     

    Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet

    28,4±20,9

    56,8±2,3

     

    Median infeksjonsintensitet

    31

    41

     

    Prevalens

    29,2

    22,2

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Gjennomsnittlig og median infeksjonsintensitet (totalt antall lus – alle stadier) samt prevalens hos laks, sjøørret og sjørøye i Sausvassdraget i 2012

     

    Ungfikseregistrering 2014

    Referat/Resymé:

    ”Registreringer av oppvandring av anadrom laksefisk i Sausvassdraget indikerer sammen med sportsfiskefangster at de anadrome bestandene er betydelig reduserte. I 2014 ble det gjennomført ungfiskregistreringer på samme stasjonsnett som i 2000, og resultatene viste at ungfisktetthetene av laksunger har avtatt med om lag 30 % mens tetthetene av ørretunger har avtatt med vel 60 %. Ungfiskregistreringene gir dermed støtte til antakelsen om at de anadrome bestandene står langt svakere i vassdraget nå enn tidligere. Imidlertid vises det til at samsvaret mellom nedgang i ungfisktetthet og nedgang i oppvandring av anadrom fisk ikke er sterkt, og at til tross for en markert lavere ungfisktetthet er det fortsatt relativt gode ungfisktettheter i vassdraget. I og med at ørret/sjøørret synes å ha gått mer tilbake enn laks antas det at eventuelle miljøendringer i nære vandringsområder for anadrom fisk fra vassdraget kan forklare eventuell lavere sjøoverlevelse nå enn tidligere.” (Kanstad-Hanssen Ø. , Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2014, 2014, s. 1),

     

    Brev fra fylkesmannen til Sausvassdraget Grunneierlaget 2015

    ” Det ser ut til at bestandene av laks og sjøørret har gått markert ned siden 1990-tallet. Ungfisk­undersøkelser er foretatt i 2000 og 2014. Resultatene viser at fangstene av laksunger var vel 30 % lavere i 2014 enn i 2000, og at den gjennomsnittlige tettheten av ørretunger var redusert med 64 %. (Fylkesmannen i Nordland, brev 2015, s. 1)

    Ut fra tidligere problemer med lakselus i oppdrettsanlegg i fjordsystemet, og registreringer av lakselus på opp vandrende fisk i Sausvassdraget, ser vi det som mest sannsynlig at lakselus  belastningen er hovedårsaken til tilbakegangen hos laks og sjøørret i Sausvassdraget de siste 10-15 årene. (Fylkesmannen i Nordland, brev 2015, s. 2)

     

    Ungfiskeregistrering i Sausvassdraget 2016

    ”Registreringer av oppvanding av anadrom laksefisk i Sausvassdraget indikerer sammen med sportsfiskefangster at de anadrome bestandene er betydelig reduserte. I 2014 og 2016 har det blitt gjennomført ungfiskregistreringer på samme stasjonsnett som i 2000, og resultatene viser at ungfisktetthetene av laksunger har avtatt med 30-55 %, mens tetthetene av ørretunger har avtatt med 64-70 %. Ungfiskregistreringene gir dermed støtte til antakelsen om at de anadrome bestandene står langt svakere i vassdraget nå enn tidligere. Imidlertid viser vi til at samsvaret mellom nedgang i ungfisktetthet og nedgang i oppvandring av anadrom fisk ikke er sterkt, og at til tross for en markert lavere ungfisktetthet er det fortsatt relativt gode ungfisktettheter i vassdraget. I og med at ørret/sjøørret synes å ha gått mer tilbake enn laks antas det at eventuelle miljøendringer i nære vandringsområder for anadrom fisk fra vassdraget kan forklare eventuell lavere sjøoverlevelse nå enn tidligere. Den nystartede overvåkingen av ned- og oppvandring av laks og sjøørret, ved bruk av et undervanns videosystem plassert i Sjøfossen, gir nye muligheter til dokumentere status og utvikling for laks og sjøørret i vassdraget. (Kanstad-Hanssen Ø. , Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016, 2016, s. 1)

     

    Videoovervåking av laks og sjøørret i Sausvassdraget i 2017 - et forprosjekt
    Denne rapporten er en oppsummering av resultater fra videoregistrering av laks og sjøørret i Sjøforsen i Sausvassdraget i 2017. Det har vært usikkerhet knyttet til bestandsstatus i vassdraget både før og etter at fisket ble stoppet i 2009. Det var derfor ønskelig å benytte videoovervåking for å registrere størrelsen på innsig, gytebestandene og smoltutvandringen hos de anadrome artene, laks og sjøørret. Et forprosjekt ble startet våren 2017 for å se om vassdraget egnet seg for videoovervåking. ” (Lamberg A. G.-H., 2018, s. 3)Prosjektet 2017 ble primært etablert som et forprosjekt for å undersøke om vassdraget var egent for video­over­våkning. Ut fra data generert i dette forprosjekt skriver prosjektleder 2018 at det trolig har vært en økning i antall laks/sjøørret fra 2010/2011 til 2017, men at sikker konklusjon ikke kan gjøres. Dessverre kunne prosjektet ikke videreføres i 2018 og i 2019 pga manglende finansiering.

    Formålet i 2017 var først og fremst å teste om vassdraget og valgt lokalitet egnet seg for videoovervåking som metode for å få oversikt på bestandsstatus og vandringsatferd. Likevel ble trolig nesten hele oppvandringsperioden for laks og sjøørret dekket i 2017. ” (Lamberg A. G.-H., 2018, s. 34 1. avsn.)

    Total biomasse av hunnlaks ble beregnet ved å benytte antall laks fra registreringene og gjennomsnittsvekter fra eldre fangstregistreringer (1993 til 2008) fra vassdraget. Gytebestandsmålet for Sausvassdraget er 750 (598 – 1196) kg hunnfisk. Total gytebiomasse i 2017 ble beregnet til 1414 kg vill hunnlaks. Dette tilsier at gytebestandsmålet (GBM) for laks ble nådd for Sausvassdraget i 2017.” (Lamberg A. G.-H., 2018, s. 27)

    Prosjektleder Lambergs i Skandinavisk Naturovervåking forsiktige konklusjonen ut fra sitt e-mail den 11.05.2018 til fylkesmannen ”… . Det er ikke trukket noen sikre konklusjoner fra det som er gjort, men når det gjelder antall laks og sjøørret, så viser minimumstallene, at det trolig har vært en økning fra 2011/2012 og fram til i dag.” (10) (Lamberg A. , e-mail 2018)