Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Lakseplasser i Finnmark

Det finnes  en ”skog” av lakseplasser i Finnmark. Fra den værharde kyststripen til de dypeste fjorder har FeFo (Finnmarkseiendommen) et ønske om aktivt sjølaksefiske. Det skjer i villaksåret 2019.

Ta en titt på kartet over, det er utlyste sjølakseplasser i Finnmark i 2019. Tett i tett ligger dem, og mange i fjordsystemet like utenfor lakseelvene i fylket. Det er altså et utbredt ønske om økt garnfiske og beskatning på villaksen ute i sjøen. Beskatning av bestanden før dem når gyteelvene. Den som utsteder alle lakseplassene, og skal forvalte dette fisket er FeFo – som nå er grunneier over stort sett hele Finnmark, og som skal forvalte de naturgitte ressurser her nord på vegne av alle finnmarkinger. Ifølge Finnmarkslovens er FeFo forpliktet å drifte de enorme naturressursene på en forsvarlig og balansert måte.  

Finnmarkseiendommen (FeFo) fikk som et følge av Finnmarksloven av 2005 overtatt alt av statens grunn i Finnmark, omtrent 95 % av alt areal i fylket og en kystlinje på 5400 km.  I fylket og under FeFo ligger et utall lakseelver, med sidevassdrag er det trolig et hundretalls vassdrag. Det økende sjølaksefisket i enkelte områder bekymrer fiskeforeningene som forpakter og forvalter lakseelvene, man hevder det er et sjanseseilas med villaksstammene i elvene i nord.

Slik var garnplassene spredt i fjorden utenfor Kongsfjordelva ifjor - trolig blir det samme iår.

En av elvene som nå sliter med usikkerheten tilknyttet økt sjølaksefisket er Kongsfjordelva. For øvrig et nasjonalt laksevassdrag – og til alt overmål også en nasjonal laksefjord.  I den korte fjordarmen utenfor elven har det ikke vært aktivt sjølaksefiske på mange tiår, og det er absolutt intet lokalt ønske om garnfiske i fjorden som kan beskatte bestanden i lakseelven. Men ny tilflytning til Kongsfjord i 2017 åpnet for fiske med krokgarn på en privat lakseplass, fangsten ble særdeles stor og på få uker ble det tatt 1,2 tonn laks. Les sak: https://lakseelver.no/nb/news-2017/kjopmann-sjolaksefisket

Deretter ble det i 2018 økt fiske, FeFo utviste flere lakseplasser, nye private plasser ble også tatt i bruk og totalt kom det i 2018 i drift mellom 6- og 7 bruk like utenfor Kongsfjordelva og den ytre elvemunning.  Minst like stort garnbruk skal kommende sesong i havet utenfor Kongsfjordelva. BJFF (Berlevåg Jeger og fiskerforening) som forpakter Kongsfjordelva protesterte høylytt ovenfor FeFo. Det ble påpekt at fisket kunne belaste bestanden av Kongsfjordlaks unødig hardt – og ingen har i dag noen som helst oversikt over hvilke laksestammer som beskattes der ute i fjorden. Er det kanskje laks fra russiske elver på Kola, andre lakseelver i Finnmark – eller er den overveiende delen av fangsten faktisk Kongsfjordlaks.

- Vi jobber med saken og arbeider med nye retningslinjer for tildelingen av lakseplasser og har en målsetting om å fremme forslag ovenfor styret i FeFo om en helhetlig forvaltning av laks i sjø og elv. Mulig styret i FeFo kan se på saken på styremøtet før sommeren. For inneværende sesong blir det derimot ingen endringer, forteller utmarksforvalter  Steinar Nordmann Christiansen i FeFo.

Sjølaksefisket i Finnmark foregår både med not og krokgarn. Det har blitt noe innskrenkning i fisketid de senere år, men fortsatt er fisket tilnærmet uregulert. Det foregår ingen selektiv fangst, og i løpet av fiskesesongen er det ingen krav om rapportering utenom ved sesongslutt. Det er heller ingen krav om å ta skjellprøver. Selvsagt har ingen i dag noen oversikt over hvilke laksestammer som beskattes – og hvor hardt den eventuelt beskattes.  Som kjent i elvene stilles det krav om god forvaltning, midtsesongevaluering og gytebestand.  For Kongsfjordelva er det en svært krevende forvaltning, og pålegget til fiskerne er stort både med fangst, redskapsbruk og sesongreguleringer, deriblant med utstrakt vern av gytehunnene.For sjølaksefisket utenfor kystlinjen i Finnmark krever man tilnærmet ingenting for å ha oversikt og kontroll over forvaltningen av den sølvblanke laksen. 

Så skulle man da tro at FeFo som grunneier høster en enorm gevinst på sjølaksefisket og alle lakseplassene dem ønsker besatt…? Det er også en gåtefull del av forvaltning, for en sjølakseplass i Finnmark koster kun en engangsavgift på 500 kroner årlig til FeFo. Til sammenligning betaler BJFF for Kongsfjordelva til FeFo en årlig forpaktningsavgift på nær 200.000. Ingen økonomisk uttelling på sjølaksefisket altså, men det er et lotteri med villaksen i Finnmark i potten.

Selvsagt hører det med i historien av sjølaksefisket yter ingenting økonomisk til forvaltningen av gytebestandene i elvene. 

Bekymringsfull utvikling

Fangststatistikken fra SSB som er tilgjengelig for sjølaksefisket er  ikke spesifisert på lokalitet. Det nærmeste man kommer er kommune. For Berlevåg ser man markant økning for 2018 om man tar siste 10-årsperiode (2009-2018). For Kongsfjordelva viser avlivet fangst ganske stabilt med noen mindre topper i toppsesonger og lavere i sesonger med lite laks. 

Kilde: SSB