

Analysene av skjellprøvene fra sesongen 2025 er klare
Skjellprøvene som fiskerne tar fra fangsten, gir verdifull innsikt i laksebestanden. I en årrekke har prøver fra Kongsfjordelva blitt samlet inn og analysert av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Hanne Sørvik
Disse analysene er avgjørende for å følge utviklingen i bestanden av Kongsfjordlaks. Skjellprøvene gir informasjon om blant annet alder, vekst og om fisken er villaks eller oppdrettslaks.
Sesongen 2025
Sesongen 2025 var heldigvis bedre enn den svake sesongen i 2024, noe som også ga flere innsendte skjellprøver. Totalt ble 87 prøver analysert.
De fleste laksene hadde én vinter i sjøen (smålaks). Større fisk hadde, som vanlig, tilbrakt to år (mellomlaks) eller tre vintre i havet. Det ble ikke registrert fisk med fire eller flere år i sjøen, og kun to individer var flergangsgytere.
Gjennomsnittlig smoltalder i 2025 var 4,24 år, noe som er blant de laveste verdiene i tidsserien.
Ingen av de analyserte prøvene stammet fra rømt oppdrettslaks.
Analysene viser også hvor lenge laksen oppholder seg i elva før den smoltifiseres og vandrer ut i havet. I Kongsfjordelva skjer dette som regel etter 4–5 år, men enkelte individer går ut etter 3 år, og noen få etter 6 år.
Historikk
Det er også gjort en gjennomgang av skjellprøvedata fra 1998 til 2025 for å vurdere utviklingen i smoltalder.
Totalt er det analysert 2672 laks i denne perioden. Det mangler data fra enkelte år mellom 2002 og 2010. Flest prøver ble samlet inn i 2019 (236 prøver), mens færrest ble analysert i 2003 (24 prøver).
I perioden 1998–2001 lå gjennomsnittlig smoltalder rundt 5 år. Fra 2003 og fremover har den vært betydelig lavere, med verdier mellom 4,17 og 4,61 år.
Om skjellprøver
Alle skjellprøver fra elvefanget laks analyseres av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Analysene gir detaljert informasjon om fiskens oppvekst, alder og vandringsmønster.
De viser blant annet:
- oppvekstens i elva før smoltifisering
- tid tilbrakt i sjøen
- om fisken har gytt tidligere
- om det er villaks eller rømt oppdrettslaks
Skjellprøver kan også brukes til videre analyser, som DNA-undersøkelser. Slike analyser har tidligere vist innslag av oppdrettslaks i genmaterialet til Kongsfjordlaksen.
Resultatene brukes blant annet i arbeidet til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) og i det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks.
BJFF takker alle som har bidratt med skjellprøver, og oppfordrer til fortsatt innsats i kommende sesonger.
Storelva
Under drivtelling i august 2025 ble det observert en fisk som ble vurdert som rømt oppdrettslaks. Denne ble senere tatt ut av vassdraget av foreningens mannskap, og analyser bekreftet at det dreide seg om oppdrettslaks.
Utover dette ble det ikke analysert flere prøver fra Storelva. Vi oppfordrer derfor alle som får laks i Storelva (og avliver den) til å ta skjellprøver. Dette er viktig for å bygge opp statistikk og øke kunnskapen om laksebestanden i vassdraget.
