Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

 

Som liten jente ble jeg med på fisketur så snart sjansen bød seg. Enten det var på isfisketur eller fisketur langs elva sommerstid. 

Det var der jeg fikk jeg min første fiskestang. Det var ved elva jeg ble stolt eier av den meterlange «snoopiestanga», med juksefisk i enden. Ja, for øve måtte jeg jo før jeg fikk gå i gang med å sløse vekk de første slukene, godt festet bak kuppelsteiner i den stride elva, eller i toppen av et tre som stod rett bak. Å fiske med ambassadørsnella måtte jeg nok vente med til jeg endelig fikk prøve meg. Med stram kløtsj sånn for sikkerhets skyld. Å kaste bort tid på å nøste opp flokete bakslag, det var å kaste bort dyrebar fisketid.

Deretter var det fluestanga sin tur. Etter å ha festet flua i både mitt eget bakhode, i capsen til den stakkars roeren, i busker og trær, etter mange kast som ikke minnet mye om fluefiske, ble jeg sakte med sikkert tryggere på at dette kunne jeg også få til. Og så lenge flua var i vannet var det også en sjanse for at laksen skulle bite på.

Som ung fisker må jeg finne meg i å vente. Mye. Med en pappa som bare skulle fiske litt til her og litt til der. Jeg kunne sitte halvt sovende i elvebåten å gløtte på elva og strømmene. Sitte å høre på beskrivelsene om laksens ferd i elva, og om den ideelle vannstanden på de forskjellige fiskeplassene. Det ble mange sene kvelder. Med en usedvanlig kveldstrøtt liten jente som turkompis, var det ikke annet å vente enn at pappa lurte seg ut på sene fisketurer etter leggetid. Selv var jeg alltid klar for neste fisketur dagen etter.

Kunnskapen om elva har blitt delt i generasjoner, og min historie er slettes ikke unik. Ikke ennå. Mange har som meg gått i lære hos sin pappa, en onkel eller kanskje en bestefar. Enhver som har et forhold til Altaelva, eller en hvilken som helst elv, vil nok kjenne seg igjen. Vi hører spennende fiskehistorier, vi får tips og nye ideer, og vi forteller historiene videre. Vel, noen hemmeligheter forblir hemmelige. For sånn er fiskekulturen og livet langs elva. «Hemmeligheter» og teorier om hvordan storlaksen skal fanges, er hemmeligheter som det er lov til å holde for seg selv.

Så, hvor går veien videre? Kjentmenn- og kvinner blir eldre og mange har for lengst gått bort. Med dem forsvinner også de gode, gamle fangsthistoriene, og ikke minst kunnskapen om de beste fiskeplassene.  Det tynnes ut i rekkene blant historiefortellerne, de som kjenner laksen og elva best. Men heldigvis kommer det til unge og engasjerte brukere av elva. Som for eksempel stakerne og elveguidene. Her hos oss har lært å ferdes i utfordrende og sårbare elveleier med båt. De kjenner elva og strykene, og de vet hvor de skal ro elvebåten. De tar forventningsfulle fiskere med på en kunnskapsrik og prima naturopplevelse. Gjestene lar seg imponere og engasjere, og de knytter sterke bånd til en elv som gjerne befinner seg langt unna der de kommer fra. For oss er elva og laksen en selvfølge. Mange laksefiskere utenfra er utrolig oppmerksomme på verdien av den fantastiske elva og de unike fiskemulighetene vi har her hos oss.

Rekrutteringen til Altaelva forholdsvis god. Det betyr mye av vi har muligheten for å ta hele familien med på fisketur. Fra 1. Juni til St.Hans er det «fritt fiske», og alle under 18 år får fiske gratis i denne perioden.  Da popper det opp telt og campingvogner, og det blir et yrende folkeliv langs elva.  På fiskedøgn kan vi rullere på fisket. Det tillates kun én fluestang i slengen. Men selv om fiskekortet er tildelt en navngitt person, har alle som er med muligheten til å fiske. Dette bidrar til å styrke kommende generasjoners interesse for fiske, og ikke minst kan det øke sjansen for at det etableres gode holdninger hva angår en bærekraftig, framtidig forvaltning av elvene.

I rundt 15 norske lakseelver arrangeres Camp Villaks for ungdom årlig. Dette året arrangeres fiskecampen for tredje gang i Alta. Interessen og iveren er stor når rundt 20 ungdommer mellom 14 og 18 år får bruke en hel helg på fiske og naturopplevelser ved elva. Å oppleve engasjerte, nysgjerrige og glade unge laksefiskere på fiskeplassen, er fascinerende.

Men hvordan kan vi sikre at engasjementet og gleden opprettholdes og blir enda sterkere? Vi som er lidenskapelig opptatt av elva må ta et ansvar. For at de neste generasjonene skal kunne fiske og oppleve de fantastiske elvene våre, må vi spørre oss hvem som skal forvalte elvene våre videre, og hvordan vil vi at de skal forvaltes. Hvem skal kjempe for villaksen i tida som kommer?

For at vi skal klare å rekruttere nye interessenter og forvaltere, så må barn og unge få et godt forhold til elva. De må ut på tur, de må lære og feile, og ikke minst må de mestre. Gjennom positive naturopplevelser og gjennom gode minner, økes sjansen for at de vil se verdien i å ta vare på arvesølvet vårt. Kanskje må flere «hemmeligheter» røpes og historier fortelles for at interessen for elva og laksen skal leve videre også inn i framtida. La barna ta del i opplevelsene og fortell dem om elva! Det finnes mange ungdommer som vil lære mer om fisket og om naturen. Det er mange som vil høre historien, men der er ikke alle som kjenner noen som kan fortelle dem den, eller ta dem med på et uforglemmelig fiskeeventyr.

Likevel, forventningene til gode holdninger og sunne interesser hos neste generasjon fiskere vil ikke kunne innfris uten positive og lystbetonte opplevelser. Turer langs elva, bålet, kunnskap om naturen, historiene, og det å gradvis mestre fiskeredskapet, legger grunnlaget for interessen for elva og laksefisket.

Å tilbringe tid ute i naturen er verdifullt i seg selv og kan ikke måles i penger. Det kan heller ikke pausen fra en digital og stressende hverdag med mange forventninger. Naturen er en viktig læringsarena. Oppdagelsen av en rik, mangfoldig og sårbar natur, er uvurderlig for både alle oss og kommende generasjoner.

VI har et ansvar for omgivelsene våre og det å føre verdiene videre.
VI har et ansvar for å legge til rette for at neste generasjon skal oppdage elvene våre.
VI må legge til rette for å videreføre kunnskap, holdninger, erfaringer og kjærligheta for elva
VI har et ansvar for at våre etterkommere skal få den samme muligheten som oss for å dra nytte av den verdifulle elva der villaksen hører til.

Gjennom årevis med læring, veiledning, korrigeringer(!) og historier, så lærer den «jenta» i historien enda – masse! Nå drar hun snart igjen ut på fisketur med sin læremester. Til plassene der historiene, lidenskapen og respekten ble til. De drar oppover elva, gir hverandre blikk mot et bestemt sted, så slakker han av motoren på elvebåten og styrer i riktig retning. Snart er de igang… igjen.

 

Karianne Johansen                                                                                                                                                                                                         

Styreleder                                                                                                                                                                        Alta Laksefiskeri Interessentskap

 

Rekruttering
Bildene er tatt av mor og sønn på samme fiskeplass, med over 30 års mellomrom.