To pukkellaks (hann) i gytedrakt fanget i Kongsfjordelva i 2021. Foto: Hanne Sørvik.
Utprøving av pukkellaksfelle i Altaelva
Sperregruppa har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å prøve ut nye felleløsninger i Altaelva og Tanaelva. Formålet med disse felleløsningene er å påvirke laksevandring minst mulig, samtidig som mest mulig av oppvandrende pukkellaks blir fanget.
AudHestvik
tirsdag 07.mai 2024 / 13:00
I Altaelva er felleplassering utredet på tre områder i de nedre delene av elva. Det nederste av disse områdene er vurdert å være klart best egnet sett fra et teknisk synspunkt. I 2024 har ALI og Sperregruppa planer om å prøve ut en småskala modell av en ny og foreløpig uprøvd felleløsning. Den aktuelle felleløsningen består av et ledegjerde og en fangstinnretning. Ledegjerdet er en flytende lense som holder på plass skråstilte metallrister. Det er bare ledegjerdet som skal testes ut i 2024, mens bruk av fangstinnretning først blir aktuelt i 2025. Utprøvingen blir gjort i et sideløp noen hundre meter oppstrøms E6-brua, for å teste hvordan ledegjerdet fungerer ved store vannstandsendringer. Dette sideløpet har begrenset oppvandring av laks, og ledegjerdet har åpninger som sikrer vandringsmuligheter i utprøvingsperioden. I tillegg til utprøvingen er det planlagt å kartlegge oppvandringsrutene for laks i nedre deler av Altaelva. Dette gir nyttig informasjon for riktig plassering av ledegjerde og fangstinnretning i 2025, med tanke på å ivareta laksevandring samtidig som man oppnår effektivt uttak av pukkellaks
Prosjektområdet i Altaelva er det kantvegetasjon både på elvebredden og på elveøra. Vegetasjonen øverst på elveforbygningen er etablert etter at den opprinnelige kantvegetasjonen i sin tid ble fjernet. Naturlig revegetering av kunstige naturtyper som steinfyllinger tar svært lang tid, og det kan ta opptil hundre år før en naturlig kantskog blir reetablert. Anleggsarbeidene vil påvirke kantvegetasjonen i et begrenset område der stålspunt graves ned i forbygningen. Kunstige naturtyper har lav verdi for naturlig biologisk mangfold, slik at den negative påvirkningen på naturmiljøet vurderes å være begrenset. De planlagte gravearbeidene på elveøra vil berøre deler av kantskogen. Imidlertid tilsier eldre flyfoto at kantskogen på øra er etablert etter regulering. Dersom kantskogen er et direkte resultat av menneskeskapte påvirkninger, kan det argumenteres for at vegetasjonen bør fjernes istedenfor å skjermes. Slike skjøtselstiltak er gjort på gjenvokste elveører i Surnavassdraget for å avbøte negative reguleringseffekter.
I anleggsperioden vil det være støy som kan forstyrre fugl fra å benytte nærområdet. De negative effektene vil primært gjelde vannlevende og vanntilknyttete fugler som ender, gjess, vadefugl, måker og gråhegre. Elveøra er et naturlig tilholdssted for blant annet måker og vadefugl, mens sideløpet er et naturlig tilholdssted for ender og gjess. Kantvegetasjonen i prosjektområdet er et naturlig leveområde for spurvefugler, som har god tilgang til alternative skogområder i anleggsperioden. Det negative potensialet vil ut fra det begrensete omfanget i tid og rom anses å være lavt. I driftsperioden vil fugl ikke kunne svømme inn og ut av sideløpet, men vil kunne dykke under flytelensa eller fly over konstruksjonen. Teoretisk sett kan dykkende fugl sette seg fast i ristfeltene. Imidlertid er ristene så godt synlige at dette anses som svært lite sannsynlig. Samlet sett er det vurdert at de planlagte tiltakene vil ha minimale negative effekter på fuglelivet i prosjektområdet