Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Hva vet vi om villaksen?

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning publiserer årlig en rapport over statusen for norske laksebestander. Vi presenterer her et redigert sammendrag av siste rapport.

etneelva_hans_kristian_krogh_hanssen-8214.jpg

Videobilde laks
Forskerne vet ikke alt om laksen, men de vet veldig mye. Her er det Tor Egil Holmedal fra Etneelvo Elveeigarlag som studerer bilder av laks i fella i elva. Er det oppdrettslaks, skal den avlives umidelbart. - Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

I 2015 ble det rapportert fanget 162 700 laks i sjøen og elvene, med samlet vekt 583 tonn. I tillegg ble 25 400 laks (86 tonn) rapportert gjenutsatt. Av laksen som ble fanget under sportsfiske i elvene, ble 19 prosent gjenutsatt. Antallet gjenutsatt laks i 2015 var det høyeste noen gang registrert.

Antallet villaks som hvert år kommer tilbake fra havet til Norge som gytelaks (innsiget) er betydelig redusert siden 1980-tallet (figur 1). Innsiget var mer enn halvert fra 1983-1986 til 2012- 2015 (55 prosent reduksjon). Innsiget ble beregnet til ca. 522 000 villaks i 2015, inkludert de som ble fanget i fiske. Både innsiget og fangsten var større i 2015 enn i 2014 (innsig på 475 000 laks og fangst av 145 200 laks i 2014).

Det er i hovedsak innsiget av smålaks (< 3 kg) som er redusert. Innsiget av smålaks til Norge har avtatt jevnt fra høye nivå midt på 1980-tallet, med unntak av en økning rundt år 2000.

Smålaks har normalt bestått av fisk som har vært ett år i sjøen (ensjøvinterlaks), men i perioden 2007-2015 bestod 13-29 prosent av smålaksen av fisk som hadde vært lengre i sjøen. Dette innebærer at innsiget av ensjøvinterlaks i årene etter 2006 er enda lavere enn det beregningene av smålaksinnsiget antyder. Det har ikke vært noen endring i innsiget av mellomlaks og storlaks for landet sett under ett siden 1980-tallet.

Figur lakseinnsig
Figur 1. Beregnet antall villaks som årlig har kommet tilbake fra havet til kysten av Norge (innsiget, mørkeblå heltrukket linje), antall villaks som har kommet til elvene (lyseblå linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen) og antall villaks som er igjen til gytebestandene etter beskatning (beige linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen og elvene) i perioden 1983-2015.

Utviklingen i lakseinnsiget er forskjellig mellom regioner. Utviklingen siden 1989, da drivgarnsfisket stanset, viser en nedgang i det totale innsiget til Midt-Norge og Vest-Norge (ikkesignifikant til Vest-Norge) og ingen endring i Sør-Norge og Nord-Norge (uten Tanavassdraget).

Innsiget av smålaks har blitt signifikant redusert i alle regioner unntatt i Sør-Norge. Innsiget av mellom- og storlaks har økt i Sør-Norge, men ikke endret seg signifikant i resten av landet.

Tanavassdraget har hatt en negativ utvikling av lakseinnsiget sammenlignet med resten av Nord-Norge, og i de senere år har innsiget vært på ca. 40 prosent av innsiget i 1989.

Laksens overlevelse i sjøen

I store deler av laksens utbredelsesområde har det vært en lavere overlevelse av laks i sjøen de siste 20-25 årene sammenlignet med på 1970- og 1980-tallet. Resultater fra Drammenselva og Imsa viste at smolten som gikk ut i 2006-2008 hadde spesielt dårlig overlevelse. Dataserien fra Drammenselva er ikke videreført etter dette. Overlevelsen har bedret seg noe for smolt som gikk ut fra Imsa etter 2008, men overlevelsen er fortsatt lav. Fra og med 2006 har overlevelsen for tosjøvinterlaks fra Imsa vært lik eller større enn for ensjøvinterlaks, noe som kan tyde på at en del laks har utsatt kjønnsmodningen ett år. Det er behov for nye overvåkingsvassdrag som fanger opp variasjonen som finnes i sjøoverlevelse langs norskekysten.

Oppnåelse av gytebestandsmål, ­beskatning og bestandsstatus

Vitenskapsrådet vurderte oppnåelse av gytebestandsmål og beskatning i 186 laksebestander for 2012-2015. Forvaltningsmålet for en bestand er nådd når det i gjennomsnitt for de fire siste årene var minst 75 prosent sannsynlighet for at gytebestandsmålet var nådd. For hver bestand ble det vurdert om det var et høstbart overskudd. Høstbart overskudd er totalinnsiget minus gytebestandsmålet (beregnes som prosent av innsiget).

Forvaltningsmålene for perioden 2012-2015 var nådd eller sannsynligvis nådd for 87 prosent av vurderte bestander, når vi tar vi hensyn til usikkerheten, både i målene og i vurderingen av måloppnåelse (figur 2). Dette er det beste resultatet som er oppnådd siden vitenskapsrådet gjorde første vurdering i 2009 (figur 2). Det har vært en klar forbedring i oppnåelsen av forvaltningsmålene fra perioden 2006-2009 til perioden 2012-2015, med en markant økning i antall og andel bestander der forvaltningsmålet var nådd, og en reduksjon i antall og andel bestander der forvaltningsmålet sannsynligvis eller sikkert ikke var nådd (figur 2).

Figur Oppnådd forvaltningsmål
Figur 2. Andelen (%) av de vurderte laksebestandene som ble gitt vurdering 1 forvaltningsmålet er nådd, 2 fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd, 3 sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd og forvaltningsmålet langt fra nådd, basert på perioden 2006-2009, perioden 2012-2015, samt på gytebestandsmål for 2015 alene.

Mindre beskatning

Bedringen skyldes strengere reguleringer av fiske som har redusert beskatningen, samt bedring av innsiget av mellom- og storlaks til Sør-Norge og Vest-Norge, særlig i 2011 og 2012. I 1983-1988 ble mer enn 60 prosent av laksen som kom fra havet til norskekysten (innsiget) fanget i sjøen. Da drivgarnsfisket ble forbudt fra 1989 sank beskatningen. På 2000-tallet fortsatte reduksjonen i sjøbeskatningen, og i 2015 ble 14 prosent av innsiget fanget i sjøen. Andelen av innsiget fanget i elvene ble redusert fra 2011. I 2015 ble 29 prosent av innsiget til kysten fanget i elvene.

Beskatningen av laksen som kom opp i elvene har også blitt betydelig redusert fra 1983-88 til 2015. Fram til 2005 ble gjennomsnittlig 47 prosent av laksen som kom opp i elvene avlivet, mens i 2014 og 2015 ble på henholdsvis 30 og 34 prosent avlivet. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom vassdrag, og en rekke vassdrag har svært lav beskatning, og mange vassdrag har blitt stengt for fiske etter 1982.

Redusert beskatning har medført at antallet laks som gyter i elvene har økt de senere årene. I 2015 var det trolig flere gytefisk totalt i elvene enn noen gang siden beregningene startet i 1983 (figur 1). Andelen av lakseinnsiget som var igjen til gytebestandene etter fisket var mindre enn 20prosent da drivgarnfisket foregikk (1983-88). Andelen økte til over 30 prosent i perioden 1989-99. I 2014 og 2015 hadde andelen økt ytterligere, til 58 prosent.

Figur Bestandstatus
Figur 5. Andel bestander med ulik bestandsstatus (fra svært god til svært dårlig) for årene 2010-2015. Bestandsstatusen er vurdert ut fra om bestandene nådde gytebestandsmålene og hadde normale høstbare overskudd. Klassifiseringen er bygd på samme system som vurdering av gytebestandsmål og høstingspotensial i kvalitetsnorm for villaks. Antallet bestander som inngår i analysen hvert år varierer mellom 181 og 192.

Bestandsstatus kan klassifiseres som god bare når gytebestandsmålet er nådd etter normal høsting av bestanden. Når en bestand ikke har et normalt høstbart overskudd tyder dette på at lokale eller regionale menneskeskapte faktorer har påvirket dem negativt. En bestand som når gytebestandsmålet, men hvor høstingen er opphørt fordi det ikke er åpnet for fiske, eller er svært liten på grunn av strenge restriksjoner på fiske, har ikke god status. Klassifiseringen av bestandsstatus er den samme som brukes i vurdering etter kvalitetsnormen.

Bare 56 prosent av bestandene hadde god eller svært god bestandsstatus i 2015 (figur 5). Nord-Norge og Sør-Norge hadde størst andel bestander med god eller svært god status i 2015, og Midt-Norge hadde minst andel bestander med god eller svært god status. Midt-Norge er regionen som generelt har hatt dårligst bestandsstatus de siste fem årene.