Fiskerettshaverne i laksevassdrag er lovpålagt å organisere seg i felles forvaltningslag. Her fra Nausta, med leder i elveeierlaget Eiliv Erdal til venstre.
Rettighetshavere
Grunneierne i Norge har retten til å bruke faststående fiskeredskap i sjø og til fiske i elv. For lakseelvene gjelder et krav om at alle rettighetshavere i en elv skal være medlem av forvaltningslaget.
Paal
fredag 26.juni 2015 / 11:22
Ale rettighetshavere i lakseførende laksevassdrag med fastsatt gytebestandsmål over 100 kilo, skal ha etablert en pliktig organisering innen juni 2015 (noen elver har fått utsatt tidsfrist).
Forvaltningslaget har en sentral rolle i gjennomføring av lakseforvaltningen i Norge, som er forankret i lakse- og innlandsfiskloven. Forvaltningslagets hovedfunksjon er å forvalte den biologiske ressursen (laksen) helhetlig for vassdraget og alle rettighetshaverne. Forskriften har ikke krav om felles økonomisk utnyttelse av laksefisket/rettighetene, men det er åpning for det dersom alle eller noen rettighetshaverne ønsker felles fiskekortsalg.
Innføring av pålegget om pliktig organisering av laksevassdrag, er forankret i ny § 25 i lakse- og innlandsfiskloven som ble vedtatt av Stortinget i desember 2012. Lovendringen er en erkjennelse av at utilfredsstillende organisering har vært begrensende for gjennomføring av lokal forvaltning i mange laksevassdrag. Rettighetshaverne har gjennom prinsippene om lokal forvaltning blitt delegert en del rettigheter og plikter. For eksempel skal rettighetshaverne i større grad kunne bestemme fiskeregler for vassdraget. Dette krever at rettigheshaverne er organisert i et felles, forpliktende organ som myndighetene skal kunne forholde seg til.
Rettighetshaverne er pålagt å samle inn fangstrapporter, gjennomføre informasjonstiltak, utarbeide driftsplan m.v.