Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Hegra barneskole har adoptert en sjøørretbekk i Stjørdalsvassdraget

Hegra barneskole har adopterte en gytebekk for sjøørret. Bekken hadde ikke hatt gyting på 30 år før prosjektet startet opp i 2013. I juni 2015 viste el-fiske at ørreten og laksen var tilbake.

elfiske_på_Hegra.jpg

El-fiske i bekk på Hegra
Elevene ved Hegra barneskole følger spent med under el-fisk i bekken de har adoptert. - Foto: Preben Korstad

Av Preben Korstad, lærer og prosjektleder ved Hegra barneskole

Med midler fra den kulturelle skolesekken, har lærere i Stjørdal tatt i bruk det pedagogiske potensialet som ligger i en bekk som renner rett utenfor skolevinduet. Prosjektet har blitt utformet i samarbeid med Naturfagsenteret i Oslo, Stjørdalselvas elveeierlag, Stjørdal Jeger & Fiskeforbund og TOFA (Trondheim og Omegn Fiskeadministrasjon).
I dag gjennomsyrer det tverrfaglige undervisningsopplegget rundt bekken og Stjørdalselva, undervisninga ved skolen.

Bakgrunnen

Hegra barneskole ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, omlag 10 km opp fra elvemunningen. Skolen har ca. 180 elever fordelt på 1.-7. trinn.
– For skolen var elva en uutnyttet pedagogisk ressurs. Dette ville vi gjøre noe med. Vi startet i det små, men så tidlig muligheten for et tverrfaglig undervisningsopplegg som kunne gå over alle syv årene, med ulik tematikk hvert år. Etter hvert ble opplegget ganske så omfattende, og vi så at vi trengte ekstern økonomisk støtte. Der kom Den naturlige skolesekken inn som en viktig støttespiller, forteller lærer Jørgen Korstad, som er en av to prosjektledere for Elva som pedagogisk ressurs.

Barn ser på yngel
Mange hoder over bøtta. Elevene ved Hegra barneskole opplever livet i bekken på nært hold. - Foto: Preben Korstad

Tverrfaglighet

Et av målene med prosjektet er å skape mer tverrfaglighet i skolen. Prosjektet blander teoretisk kunnskap og praktisk gjennomføring, og inkluderer flere fag. Målet er at elevene skal føle mestring og oppleve gleden av å utgjøre en forskjell, noe som er veldig motiverende for både elever og lærere.
– Men det kanskje viktigste er å skape en holdningsendring hos elevene, slik at de igjen kan påvirke sine foreldre. Da vil ballen virkelig begynne å rulle, understreker Jørgen Korstad.
Elevene skal følge elva, laksen og sjøørreten gjennom de sju årene på barneskolen. Det ble bevisst valgt en bekk uten dokumentert gyting de siste 30 årene, men som har vært en fungerende gytebekk før dette. Bekken er delvis kanalisert, og den gytegrusen som ørreten tidligere brukte, ligger under sand, silt og leire.

Men det kanskje viktigste er å skape en holdningsendring hos elevene, slik at de igjen kan påvirke sine foreldre

– Målet var å la elvene restaurere bekken slik at sjøørreten i Stjørdalselva igjen kunne utnytte den som gytebekk. Fylkesmannen gav oss tillatelse til å gjøre de nødvendige inngrepene. Sammen med Hans Mack Berger fra Trondheim og omegn fiskeadministrasjon (TOFA), som har fulgt opp bekken i tidligere år, la vi en framdriftsplan for hvilke tiltak som skulle utføres, og hvilke målemetoder som var relevante.
Bærekraft er grunnsteinen i prosjektet.  Overføringsverdien til andre enheter, er stor.
– Vi ønsker å skape en forståelse for viktigheten av å ta vare på det som førte til bosetningen på Hegra og hele Stjørdalen, nemlig elva. Det å bevare det som finnes i og rundt elva, er viktig for at våre barn og barnebarn skal få den samme gleden av elva og naturen som det vi har hatt, understreker Korstad.

 

En plan er bra å ha

Før prosjektet ble satt ut i livet, ble det utarbeidet en omfattende læringsplattform med bakgrunnsstoff og teori som dekket alle temaene som skulle berøres. Ikke alle lærerne ved skolen hadde kunnskap om temaet, og det var avgjørende for prosjektet at alle lærerne kunne gjennomføre det de skulle gjøre uten noe særlig forkunnskap.
- Det ville vært umulig for oss to initiativtakere å gjennomføre dette i alle de sju ulike trinnene. I tillegg var det viktig i implementeringen å skape et eierforhold til prosjektet blant hele kollegiet. Vi brukte en planleggingsdag der vi gikk gjennom våre tanker og visjoner med alle ansatte ved skolen. Deretter kjørte vi en kick-off med fluefiskekurs for de ansatte i elva, forteller Jørgen Korstad.

Bare det å trille ut og fordele grusen, gav mye læring. I juni i år får vi se om sjøørreten har vært oppe i bekken i høst og gytt.

Mye av den praktiske undervisninga er lagt til bekken. På våren 2015 ble det ryddet søppel langs bekken, samtidig som vandringshinder ble fjernet. I juni ble det foretatt el-fiske sammen med 3.klassingene og forskeren som har fulgt opp bekken de siste 30 årene. Under el-fiske ble det funnet yngel på alle de fire kontrollpostene. Totalt 16 to- og treåringer, halvt om halvt med laks og sjøørret, ble funnet på testområdene. Disse er mest trolig ikke gytt i bekken, men har beveget seg opp på næringsvandring.
- Elevene gjør alt det praktiske i bekken. De fyller opp trillebårene og triller ut grusen til plassene som skal gruses opp. Jeg står i bekken og fordeler grusen utover. De bærer større stein som vi bruker til å endre bekkeløpet, lager små terskler som kan gi skjul for yngel, fjerner oppgangshinder av trær og kvister som har tettet bekken helt og ikke bare funker som skjul for fisk, og rydder selvsagt søppel. Vi voksne er med som veiledere og utfordrer elevene til å finne løsninger på oppgavene, forteller Korstad.
Tiltakene er planlagt av lærerne i samarbeid med fylkesmannen, SJFF, Stjørdalselva elveierlag og forsker Hans Mack Berger, som bl.a. har stått for el-fisket. Her var også 3.klassingene og så på. Planen for grusing ble lagt under befaring med partene.
-  Grunneierne har vært velvillige og hjulpet til med transport av gruslass, samt grasslått slik av vi kom til med trillebårer. Elveeierlaget  og  SJFF har vært gode støttespillere, sier Korstad.

Gytegrus på plass

I begynnelsen av september 2015 gruset elevene fra 5.-7.trinn bekken øvre deler av bekken. Ved hjelp av trillebårer og spader la de ut 12 tonn gytegrus på plasser som var pekt ut på forhånd av forskeren.
- Bare det å trille ut og fordele grusen, gav mye læring. I juni i år får vi se om sjøørreten har vært oppe i bekken i høst og gytt, forteller Jørgen Korstad.
Utpå høsten var fem elever med Stjørdal Jeger & Fiskeforening på stamlaksfiske i Stjørdalselva. SJFF hadde «spart» en av de beste plassene så elevene skulle ha stor sjanse for å få fisk. To av elevene fikk laks på kroken, og en av disse ble tatt opp. En praktfull hunnlaks på ca. sju kg ble med opp til klekkeriet i Meråker. I mai er elevene invitert til å besøke «barnebarna» i klekkeriet. 
Mye av prosjektet går inn i den vanlige undervisninga i klasserommet. Alle fagene ved skolen er involvert, og prosjektet har fått skikkelig rotfeste på skolen. I tillegg har de to prosjektutviklerne holdt foredrag for flere lærere og skoleledere om prosjektet.
- For oss er det viktig at gode tanker og prosjekt sprer seg. Vi vil at flere skoler skal gjøre noe liknende, både for elever- og naturens beste. En liten bekk blir som kjent en stor å. Jo flere som bidrar til å bedre gytebetingelsene for våre anadrome arter og samtidig skape holdningsendringer i lokalsamfunnet i retning bærekraftig utvikling, dess bedre sjanse er det for at villaksen, sjøørreten og sjørøya å gå en lysere fremtid i møte, understreker Jørgen Korstad, som oppfordrer alle andre skoler som har muligheten til å ta med klasserommet ut i naturen.