Stjørdalselva
Et gjenåpnet område av elva som gir godt skjul og gode oppvekstområder for yngel og smolt.
Forvaltning/Kultivering

- Det er arealet som produserer fisk

Et ektefølt engasjement for elva. Nært samarbeid med alle aktører og en målretta tiltaksplan. Stjørdalselva er virkelig på rett vei forvaltningsmessig.

Paal
Torsdag 26.mai 2016 / 10:29

Leder i Stjørdalselva elveeierlag, Gunnar Daniel Fordal, mener at det er mye som kan gjøres rundt om i lakseelvene for å bedre oppvekst- og gytemulighetene. Elveeierne må skaffe seg oversikt over elva og lokalisere flaskehalsene. Deretter bør det lages en konkret, prioritert tiltaksplan, mener han.
Utbyggingen og reguleringen av Stjørdalselva kom i 1989, med videre endringer fra 1994. Dette har medført at elva er grundig kartlagt av forskere. Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) er regulant i elva, og har brukt omlag 10 millioner på kartlegging før, under og etter utbyggingen. Dette er informasjon som kom elveeierlaget til gode når det skulle utarbeides en tiltaksplan. Fra før av hadde de i tillegg en driftsplan fra 2000, som gir en overordnet beskrivelse av elva og de mulighetene som finnes.
De grundige undersøkelsene av elva har bl.a. kartlagt flaskehalsene for gyting og oppevekst.
– Det er nestene Bibelen vår dette; «Bonitering av fysiske forhold. Ferskvannsbiologiske undersøkelser fra 1990 til 2006». Og i tillegg har vi undersøkelser av Stjørdalselva fra 1990 til 2000. Dette er undersøkelser NTE har måttet utføre etter pålegg fra Miljødirektoratet, forklarer Fordal.
Undersøkelsene beskriver bl.a. vannkvalitet, bunntyper, innsekter, naturtyper, fugle-, fiske- og dyreliv i elva.

Bildet viser tydelig hvordan elva har senket seg. Her ser vi elva rett over samløpet med Forra. Det er tydelige spor etter det gamle elveleiet.
Bildet viser tydelig hvordan elva har senket seg. Her ser vi elva rett over samløpet med Forra. Det er tydelige spor etter det gamle elveleiet.

Alle bidrar

Gunnar Daniel Fordal overtok som leder av elveeierlaget i 2013. Han forteller at
prosessen med tiltaksplan førte fram til en ny forståelse av elva og laksen som ressurs.
– Det var jo allerede nok grunnforskning om elva, så vi tok kontakt med Øyvind Kanstad Hansen i Ferskvannsbiologen AS og forklarte at vi ønsket en oversikt over hva som hadde skjedd i elva, og hvordan vi kunne gjøre noe med de skadene som hadde oppstått.  Etter å ha organisert kunnskapsbakgrunnen, tok vi  så en fysisk befaring i båt nedover elva.
I forkant av dette kartleggingsarbeidet tok Fordal  kontakt med Morten Welde, som er formann i fiskeutvalget i Stjørdal jeger og fiskerforening.
– Samarbeidet med SJFF fungerer utmerket. De gjør en kjempeinnsats. I løpet av arbeidet med planen skjønte vi etter hvert at mangel på grus var det største problemet. Kanaliseringen hadde avskåret mange av sidebekkene og kroksjøene i elva. Dette måtte vi gjøre noe med.
Hele tiltaksplanen kostet 150 000. Det ble et spleiselag mellom flere aktører som har interesse av elvas ve og vell. Elveeierlaget har vært flinke til å få alle med på lasset.
– Vi sendte søknad til Stjørdal kommune, som ikke har svart ennå.  Men Meråker kommune bidro, Meråker bruk bidro, Jeger og fisk bidro og fylkeskommunen bidro. NTE sa på sin side at de allerede hadde brukt nok på forskning, men ville bli med på å finansiere konkrete tiltak når vi kom så langt, forteller Fordal.
Tiltaksplanen har kartlagt 20 konkrete handlingspunkter i elva. Elveeierlaget startet  med det de anså som de mest akutte tiltakene, men en prioritert liste er på beddingen. Det vil gjøre det lettere å sette inn ressursen på rett sted.
– Dette er en jobb som aldri blir «ferdig», så derfor er det viktig å se helheten slik at vi kan prioritere riktig, forteller Fordal.

Bruker vanndirektivet

I oppfølgingen av tiltakene har elveeierlaget vært flinke til å pense ansvaret ditt det hører hjemme. Både Jernbaneverket og NVE har til nå finansiert og utført flere prosjekter hver.
Meråkerbanen følger Stjørdalselva oppover og ble tatt i bruk allerede i 1881. Under anleggs- og utbedringsarbeidet på banen, har ikke akkurat elva stått i fokus.
– Du kan si at for 100 år siden ble det definert hvor elva skulle ligge. Det var både jernbane og jordbruk som bestemte. Laksen tenkte man nok ikke så mye på, forteller Fordal.
I den senere tiden har det kommet nye signaler fra Jernbaneverket.
–  Det har vært en prosess som har sittet litt langt inne, men som nå ser ut til å løsne. Jernbaneverket ser ut til å ha blitt mye mer klar over sitt samfunnsansvar enn de var for bare noen år siden. Det er gledelig, understreker Fordal.
Som eksempel trekker han fram Ingstadbekken, hvor en sammenrast kulvert var et effektivt vandringshinder for laks og sjøørret. Her mente Jernbaneverket først at de ikke hadde penger til å utbedre skaden. Etter at elveeierlaget hadde påpekt at skaden førte til redusert økologisk tilstand slik det defineres av EUs vanndirektiv, og at den som har forårsaket skaden må rette det opp, begynte ting å skje.

– Undersøkelser viser at  gyteplassen er spredd over hele elva, men det er bare omlag 4000 kvadratmeter som brukes til gyting. Totalområdet er altså ikke så stort.

– Plutselig kom det beskjed om at dette skulle de ordne. Vi foreslo da å flytte bekken og bygge en kulp som vannreservoar isteden. Det var ikke noe problem. Jernbaneverket stilte opp, forteller Fordal.
Det første forsøket på flytting av mislykket. Duken som var lagt under grusen var ikke sveiset, så vannet forsvant. Jernbaneverket stilte opp igjen og gjorde et nytt forsøk. Denne gangen gikk det bedre. Fallet i bekken ble i tillegg jevnet ut over 50 meter, der det tidligere var over syv, noe som har gjort det betraktelig enklere for fisken å komme seg opp.
Fordal skryter også av Bendik Halgunset, som er prosjektleder for vanndirektivet i Sør-Trøndelag fylkeskommune.  
– Han tar dette på alvor og gjør en kjempejobb. Har en grunnleggende forståelse for problemet, noe som gjør at vi spiller godt på lag, forteller Fordal.

Nedre del av sideløpet i Aunbekken før det ble gjennåpnet, ofte tørket det helt inn og masse fisk døde.
Nedre del av sideløpet i Aunbekken før det ble gjennåpnet, ofte tørket det helt inn og masse fisk døde.

Gytegroper telles

Som i de fleste jordbruksbygder er småbekker kanalisert og endret gjennom landbruket. Økt forståelse for at dette utgjør viktige gyte og oppvekstområder for både laks og sjøørret, har ført til at oppretting av slike skader får høy prioritet. I tillegg graves det vekk grus og legges ned rør slik at vann kan gjennomstrømme avskårne kroksjøer og andre områder i elva.
– Se her, forklarer Fordal og peker på kartet over gytegroper i elva. Her planlegger vi åpning av sideløp. Vi skal ta hull på elveforbygningen slik at det blir en kontrollert vannstrøm gjennom området  som har mye fine kroksjøer. Elva renner ganske bratt akkurat her, så vi kan få inn vann uten å gå for dypt i inntaket. Da blir det større areal, og mer fisk, forklarer han.
Fjorårets gytegroptelling gir imidlertid grunn til bekymring. Det ble bare registrert 327 gytegroper i 2015, mot henholdsvis 621 og 627 i 2013 og 2014. Fordal tror at dette trolig henger sammen med at fangstraten har vært for høy.
– Undersøkelser viser at  gyteplassen er spredd over hele elva, men det er bare omlag 4000 kvadratmeter som brukes til gyting. Totalområdet er altså ikke så stort. Det var mange områder i elva som ikke hadde gyting i 2015 og det er skremmende at så store deler av elva blir stående uproduktivt. Dette er jo noe som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL)  ikke tar hensyn til i sine mål. De ser bare på totaliteten og deler den på elvearealet, men vi ser jo at det er mange områder som ikke brukes.
Men Fordal mener også at det må mer kunnskap til.
– I Bruhølen, som er en av de mest populære fiskeplassen i elva, står det folk hele tiden. Dette er en av de beste i elva, og likevel var det voldsomt til gytegroper som ble registrert her. Så sportsfiskerne klarer ikke å ta alt. Det er nok sammensatte forhold til at nedre deler av elva hadde så få gytegroper i fjor, påpeker han.
I Stjørdalselva settes det ut 80 000 ettåringer ovenfor lakseførende del. Dette er et pålegg regulanten har fått, og det er eget klekkeri på Meråker. Tanken bak utsettet er at det er på Meråker at skaden har skjedd, og det er der all fisken skal settes ut. Det er også pålegget fra Miljødirektoratet. Men Fordal er usikker på om dette er en fornuftig forvaltning. 
– Jeg tror det  blir satt for mye ettåringer her. Det er ikke areal til så mye fisk på dette området. Kanskje hadde 40 000 vært nok? Oppvekstområdet her oppe er sårbare, og da vi hadde konsesjonsbruddet i 2013 var det nesten ikke vann her. Kanskje burde yngelen settes i andre deler av vassdraget også, f. eks i sideelva Forra, påpeker han.
Foreløpig har ikke elveeierlaget nådd fram med denne tanken.