Siden Sjømat Norge lanserte sin nullvisjon for rømming i 2011, har det offisielt rømt over 1,6 millioner laks fra de åpne merdene langs kysten. Mørketallene er store.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegging av sediment brukes for å kompensere for kunstig redusert sedimenttransport som kan forårsakes av demninger og erosjonssikring.
Harving, ripping og spyling av substratet utføres for å fjerne finsedimenter og løse opp bunnsubstrat, slik at mengden skjul og hulromsvolum for fisk og bunndyr øker.
Brukes på strekninger der det er mangel på skjul og morfologisk variasjon eller der stein har blitt fjernet.
En fin samling videoer om forskjellige tiltak i ørretbekker. Lagd av danskene i DTU Aqua.
Ved planlegging velges en utforming som gir varige naturtypiske habitater som vedlikeholdes av naturens egne prosesser.
Rømt oppdrettslaks påvirker ville bestander av laks. En del av den rømte laksen vandrer opp i vassdragene og gyter med villaksen. Når rømt oppdrettslaks gyter med villaks, vil den ville laksebestanden kunne endres genetisk, noe som kan føre til lavere produksjon av laks i vassdraget.
Lakselus er en parasitt som finnes naturlig i sjøen, men det har blitt unaturlig høye konsentrasjoner i mange av våre fjord- og kystområder på grunn av oppdrett av laks og regnbueørret. Situasjonen er så alvorlig en del steder at det er fare for at lakselus kan sterkt redusere og i verste fall utrydde bestander av vill laksefisk.