Etter at rotenonbehandlingen av ti elver og to innsjøer i Vefsnaregionen ble ferdigstilt i 2012, ser det ut til at reetableringen av elva gir positive resultater.
Samfunnet har brukt store ressurser på å redde elver fra Gyrodactylus salaris og sur nedbør. Det legger noen føringer på forvaltningen av fisket i elven.
Under utfiske av rømt regnbueørret ble det observert gledelig mange vinterstøinger på vei ut av Etneelva.
Rotenonbehandlingen i Skibotn- og Signaldalselva høsten 2015 var tredje forsøk på å utrydde den fryktede parasitten Gyrodactylus salaris fra elvene i Storfjord kommune.
Etter vellykket gyrobehandling kan Vefsna- laksen snart få klatre i fisketrapper fra 1800-tallet. Om politikerne svømmer medstrøms.
Fiskeriministeren, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) undertegnet i slutten av mars en avtale som skal styrke kampen mot rømming av oppdrettsfisk.
Rømt oppdrettslaks påvirker ville bestander av laks. En del av den rømte laksen vandrer opp i vassdragene og gyter med villaksen. Når rømt oppdrettslaks gyter med villaks, vil den ville laksebestanden kunne endres genetisk, noe som kan føre til lavere produksjon av laks i vassdraget.
Lakselus er en parasitt som finnes naturlig i sjøen, men det har blitt unaturlig høye konsentrasjoner i mange av våre fjord- og kystområder på grunn av oppdrett av laks og regnbueørret. Situasjonen er så alvorlig en del steder at det er fare for at lakselus kan sterkt redusere og i verste fall utrydde bestander av vill laksefisk.
Fysiske inngrep i vassdrag spenner fra store vannkraftutbygginger til mindre inngrep, som å ta ut masse eller fjerne kantvegetasjon. Noen fysiske inngrep lar seg enkelt reparere, andre krever planlegging og gjennomføring av fagpersoner med spesialkompetanse. Uansett formål vil fysiske inngrep alltid påvirke livet i vassdraget.