Det ble en vellykket fagdag og en interessant politisk debatt under Norske Lakseelvers landsmøte. Her finner du lenker til videoopptakene.
Det store og komplekse Drammensvassdraget har vært en utfordring for arbeidet mot Gyrodactylus salaris i Norge. Nå ser det ut som om man har funnet en vei videre.
Den økonomiske betydningen av laksefiske i Norge er stor, men det er store lokale forskjeller. For å få vite mer, har forskerne analysert de lokaløkonomiske ringvirkningene i Lærdal (Sogn og Fjordane) og Namsen (Trøndelag), to av våre nasjonale lakseelver.
Er ditt forvaltningslag i ferd med å opprette en driftsplan, eller oppdatere den eksisterende? Da kan dette være nyttig lesestoff. En god handlingsplan legger grunnlaget for vellykket lokal forvaltning. Med dette i tankene har vi i samråd med forskere, feltbiologer og lokale elveforvaltere utarbeidet en anbefaling til innhold i driftsplanens handlingsplan. Forslagene som presenteres oppfyller samlet sett lovkravene, gir godt kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger i den daglige driften av vassdraget.
Utlegg av gytegrus er et vanlig tiltak i mange elver. Ny forskning viser at egnede gyteområder bør ha ca 20% grus. Over dette flater effekten ut, og blir andelen over 40% synker produksjonverdien av området.
Ungfiskbestandene av laks og sjøørret bygges opp i Raumaregionen etter bekjempelse av Gyrodactylus salaris i 2013 og med rotenon i 2014. Ny rapport om reetableringsprosjektet omhandler ungfiskbestandene i alle vassdrag hvor det foregår reetablering i regionen etter avsluttet bekjempelse.
Kulverter, stikkrenner og bruer kan i enkelte tilfeller skape vandringshinder for fisk.
En rekke viktige fiskehabitater ligger ikke i elvens hovedseng, men langs bredden og i elvesletten. En forbindelse mellom hovedløp-sideløp- elveslette er nødvendig for at fisken skal få tilgang til habitatene.
Gjennom årene har det blitt gjennomført systematisert overvåkningsfiske i Altaelva. Dette er en del av arbeidet for å skaffe informasjon om innslag av rømt oppdrettslaks i elva.