Laksefiske som lokal verdiskaper

Av Oddgeir Andersen (NINA), Stian Stensland (NMBU), Øystein Aas (NINA/NMBU) og Jon Olaf Olaussen (NTNU).

Lærdalselva og Namsen er ulike med tanke på antall fiskere, prisnivå, lakseførende strekning og fangstutbytte de senere årene. Lærdalselva er lakseførende 27 km og har status «under reetablering» med tanke på gytebestandsmåloppnåelse og «svært dårlig» med tanke på genetisk integritet. Samlet status er «under reetablering». I 2017 ble det fanget 615 laks totalt, hvorav 436 ble gjenutsatt og 323 sjøørret, hvorav 275 ble gjenutsatt (Lakseregisteret 2018).

Lærdalselva fikk påvist gyro i 1996 og ble behandlet med rotenon i 1997. Det var ikke fiske i elva i perioden 1998-2000. Etter rotenonbehandlingen ble gyro igjen påvist i 1999. Elva ble behandlet med kombinasjonsmetoden i 2005 og 2006. I 2007 ble det nok en gangpåvist gyro i vassdraget og ny behandling med kombinasjonsmetoden ble gjennomført i 2011 og 2012. Høsten 2017 ble elva friskmeldt og sesongen 2018 var den første sesongen med normal drift av elva siden gyro ble påvist i 1996. Vi vurderer utviklingen av fisket, og dermed de lokaløkonomiske ringvirkningene av fisket i Lærdal ut i fra de tre beskrevne tidsepoker;

• Perioden før gyro ble påvist første gang omtales som før-situasjonen
• Perioden hvor gyro er påvist i vassdraget (fra 1997-2012) omtales som mellom-perioden
• Perioden fra siste behandling og frem til friskmelding omtales som etter-situasjonen.

Namsenvassdraget er i lakseregisteret oppgitt med 315 km lakseførende strekning. Dette inkluderer sidevassdrag. Elva Namsen er lakseførende 200 km. Status for Namsenvassdraget er oppgitt som svært god med tanke på gytebestandsmåloppnåelse og status som moderat med tanke på genetisk integritet. Samlet sett er bestandstilstanden vurdert til moderat. I 2017 ble det rapportert fanget 8126 laks totalt, hvorav 7780 ble avlivet, og 1808 sjøørret totalt, hvorav 1598 ble avlivet (Lakseregisteret 2018).

Namsen har et mer variert tilbud når det gjelder fiske. Det spenner fra ordinært kortsalg til eksklusivt utleie for en kortere eller lengre periode. Det er mange steder vanlig å fiske fra båt. Å leie inn roere er en tilleggstjeneste som enkelte fiskere benytter seg av. 

Beregningsmetoder

For å kunne beregne lokaløkonomiske virkninger av laksefisket i et vassdrag benyttes følgende:

• Fordelinga av lokale og tilreisende fiskere i vassdraget
• Gjennomsnittlig antall fiskedager på henholdsvis lokale og tilreisende fiskere i vassdraget
• Lokalt forbruk per fiskedag for lokale og tilreisende fiskere i vassdraget (gjerne fordelt på henholdsvis fiskeleie, overnatting, og annet).

Verdiskapingsfaktor (VSF)

Faktoren gir forholdet mellom verdiskaping (netto) og omsetningen (brutto). Jo høyere andel av grunneiers lakseinntekt som utgjøres av fiskeleie, desto høyere verdiskapingsfaktor for grunneierne. Kun fiskeleie, f.eks. langtidsutleie, har en VSF på nær 1,0 da det er veldig lave kostnader forbundet med dette.

Basert på inntekter og kostnader fra grunneiere i Trondheimsfjordelvene beregnet Fiske et al (2012) en VSF for omsetning hos grunneieren til 0,83. I denne faktoren inngår også noe overnatting, men fiskeleien utgjør storparten. Andelen av sportsfiskernes totalforbruk (i lokalsamfunnet) som ble brukt hos elveeier ble beregnet til 39%. Som i Fiske et al. (2012) bruker vi en multiplikator på 1,35 også for verdiskapingen for å få med oss de direkte og induserte virkninger.

Lokalt forbruk i Lærdal

Siden prisnivået før infeksjonen var antatt å ligge på samme nivå som dagens nivå, har vi ikke justert forbruk når det gjelder fiskeleie, sammenlignet med etter-situasjonen. Det var også mer langtidsleie og gjerne firmaer som leide valdene tidligere. Derfor har vi redusert antall fiskere fra 1250 til 625 (-50%), på grunn av at antall fiskere i elva må ha vært betydelig lavere, sammenlignet med dagens situasjon hvor det er mer kortidsutleie. Samtidig er det sannsynlig at fiskeinnsatsen blant fiskerne var høyere. Dette begrunner vi med at det var langt flere utenlandske fiskere og disse oppholdt seg trolig ved elva over en lengre periode når de først var på besøk. Antall fiskedøgn for tilreisende settes derfor til 12 døgn (mot 6 døgn i etter-situasjonen). Estimatet gir et samlet forbruk på 25,7 MNOK per år før infeksjon, regnet i 2017 kroner.

Med utgangspunkt i en økning i fiskeinnsats grunnet lengre sesong og intensivt fiske for å redusere smittepresset i infeksjonsperioden, har vi økt antall fiskere fra 1250 til 1400, men beholdt gjennomsnittlig antall fiskedager fordi vi ikke har noen opplysninger om at innsatsen endret seg i denne perioden. Andelen lokale fiskere er svakt oppjustert, fra 8% til 10%. Fiskeleie var i denne perioden om lag halvparten av prisnivået før- og etter infeksjonen, slik at vi har halvert inntektene fra fiskeleie, men beholdt samme beløp på andre varer og tjenester. Estimatet viser da at samlet forbruk i denne perioden lå rundt 20,4 MNOK per år, regnet i 2017 kroner.

Siden inntektene fra fiskeleien var redusert i denne perioden, påvirker dette også lokal verdiskapning. Gitt de samme verdiskapingsfaktorene (0,83 og 0,18) blir lokal verdiskaping på 10,6 MNOK (52%), en reduksjon på 12% sammenlignet med samme beregningsmåte for etter-situasjonen. Siden fiskeleien var redusert, er det grunn til å justere VSF noe ned. Ved å redusere VSF for fiskeleie fra 0,83 til 0,7, vil lokal verdiskapning reduseres til 9,2 MNOK (45%), en reduksjon på 19 %, sammenlignet med etter- situasjonen.

Tall fra Scanatura viser at i de siste årene har det vært omtrent 6300 fiskedøgn årlig. Forbrukstallene fra Brendehaug m.fl. (2017) viser at lokale har et samlet døgnforbruk på 1883 NOK, hvorav fiskeleie og overnatting utgjør 1294 NOK. Tilreisende har et samlet døgnforbruk på 2628 NOK, hvorav fiskeleie og overnatting utgjør 1855 NOK. Dette gir et samlet forbruk på 22,4 MNOK per år.

Lokalt forbruk i Namsen

For Namsen har vi måttet ta utgangspunkt i data fra en nasjonal spørreundersøkelse blant laksefiskere (Stensland m.fl. 2015). Basert på dette datasettet, estimeres det at det er 3750 fiskere i Namsen, mens 1875 fiskere har Namsen som «Bielv». Estimatet gir et samlet forbruk på 63,5 MNOK per år i Namsen.

Verdiskaping

Estimert verdiskaping var 14 MNOK i Lærdalselva (Tabell 1). Den lokale verdiskapingsprosenten er høy (62,7%). For Namsen er estimert verdiskaping 24 MNOK, men den estimerte lokale verdiskapingsprosenten er noe lavere (38%). Det vil si at i Namsen er det et ubenyttet potensiale for å øke verdiskapingen, sammenlignet med den situasjonen man i dag har i Lærdal.

Tabell 1. Verdiskaping i Lærdalselva beregnet ut i fra forbruksdata fra lokal spørreundersøkelse blant laksefiskere og tall fra Scanatura. Verdiskaping i Namsen, estimert fra data fra nasjonal spørreundersøkelse (Stensland m.fl. 2015).

En viktig forskjell er at det er færre lokale fiskere, og større beløp av fiskeleie i Lærdal, sammenlignet med fisket i Namsen. Dette er naturlig, siden Namsenvassdraget er en elv med mer variasjon mellom eksklusivt fiskeleie og kortsalg. Samtidig er det en høyere andel av «andre varer og tjenester» i Namsen (f.eks roing). Dette fører til forskjeller i estimatene av den lokale verdiskapingen, målt som prosent av lokal omsetning.

Usikkerhet ved estimatene

I våre data er usikkerheten først og fremst knyttet til forbruket til fiskerne i Namsen, som er avledet fra en eldre undersøkelse, mens i Lærdal har vi forholdsvis gode forbrukstall. Når det gjelder fiskeinnsats, så burde vi hatt bedre tall på antall fiskedøgn i Namsen. En annen usikkerhet er i hvor stor grad verdiskapingen som beskrives er reell verdiskaping eller omfordeling mellom for eksempel by og land. Om en fisker bosatt i en by reiser til Namdalen for å fiske, er det slik at det som brukes til for eksempel mat langs Namsen kanskje i stedet ville blitt brukt på mat i byen. I slike tilfeller er det lett å få det vi kaller dobbelttelling. Dette er vanskelig å unngå helt, men vi regner ikke dette for å være noe stort problem i våre analyser. Det finnes også faktorer vi ikke har regnet inn, slik som tidskostnad ved reise til og fra fiskeelven, og her er det ikke uvanlig å bruke 30% av lønn som tidskostnad.

En annen mulig omfordeling går på hvorvidt fiskerne flytter seg mellom elver. Er det for eksempel slik at når Steinkjervassdraget ble stengt pga gyro, var det da slik at fiskere flyttet aktiviteten fra Steinkjer til Namsen, og vice versa ved friskmeldiing. Slike forflytninger mellom vassdrag kan synes å gi ringvirkningseffekter i et vassdrag, som egentlig må trekkes fra som tapt aktivitet i et annet. Verdiskapingen kan dermed vanskelig beregnes uten nærmere undersøkelser av hvorvidt denne typen forflytning skaper reell ekstra aktivitet eller ikke. Slike effekter er ikke beregnet i vår analyse da det ikke eksisterer data.

Hvordan øke verdiskapingen av laksefisket?

Basert på denne beregningsmåten kan verdien av laksefisket økes på flere måte. Dette gjelder spesielt:

• Øke antall fiskedøgn (gitt samme tilbud og at man ikke fordriver de som legger igjen mye penger på eks, roing og overnatting).
• Finne tiltak som får fiskerne til å legge igjen mer penger ved kjøp av andre fiskerelaterte tilleggsprodukter. Dette trenger ikke nødvendigvis å være fiskeleie, men overnatting eller andre varer og tjenester.
• De pengene som fiskerne legger igjen går til tjenester som har høy verdiskapingsfaktor (roing/guiding, servering, overnatting, fiskeleie), og ikke primært på dagligvarer.

Å få økt forbruk per person kan også bety at man retter seg (mer) mot høybetalende kundegrupper. Det være seg nordmenn eller utlendinger. Man bør dermed tenke på hvordan man organiserer fisket på sin eiendom, f.eks tilby større grad av variasjon mellom eksklusivt fiske (på deler av valdet eller i perioder av sesongen) og kortsalg.  

Nye data bekrefter

Etter at notatet var ferdig, fikk vi tilgang til tall fra Scanatura som viser at det de tre siste årene har vært om lag 6300 fiskedøgn årlig i Lærdal. Dette medfører at forbruk og verdiskapningsestimatet basert på tall fra undersøkelsen til Brendehaug m.fl. er litt for høyt (ca 1000 fiskedøgn). Nytt estimat, basert på 6300 fiskedøgn gir tilnærmet eksakt samme svar som vi fikk ved å bruke tall fra den nasjonale spørreundersøkelsen (hvilket viser at den indirekte utregningsmetoden vi brukte er rimelig god). I teksten her viser vi kun de eksakte tallene vi har fått fra Scanatura.