Bildet viser et gjenåpnet sideløp i Espedalselva i Ryfylke (tiltakshaver: Rogaland Jeger og fiskerforbund). Sjøørret finner gode gyteplasser og ungfiskhabitat i slike bekker, også hvis laksen dominerer i hovedelva.
Tilkoble elveslette, flomsone, sideløp og kroksjøer
En rekke viktige fiskehabitater ligger ikke i elvens hovedseng, men langs bredden og i elvesletten. En forbindelse mellom hovedløp-sideløp- elveslette er nødvendig for at fisken skal få tilgang til habitatene.
Paal
torsdag 01.mars 2018 / 14:33
Hvorfor?
En rekke viktige habitater for fisk finnes ved elvebredden eller ved siden av hovedelven, i elvesletten
Elveslette, sideløp, viker, kroksjøer mm. gir refugier for fisk ved flom
Oversvømte elvesletter er typiske gyteplasser for vegetasjonsgytende fisk
En forbindelse mellom hovedløp-sideløp- elveslette er nødvendig for at fisken skal få tilgang til habitatene (lateral konnektivitet)
Oversvømming ved flom er nødvendig for en rekke typiske terrestriske habitater langs vassdrag, og bidrar til å dempe flomskader nedstrøms (fordrøyning)
Hvor og når?
Der sidevassdrag har blitt tørrlagt eller frakoblet
For å reetablere habitat og gyteområde for fisk og øke biodiversitet
Sidevassdrag kan gi tryggere habitatforhold dersom hovedløpet er utsatt for sterke inngrep (effektkjøring, temperatur, gassovermetning, forurensing etc.)
Effekt
Bedre miljøtilstand i selve sidevassdrag betydelig
Bidrar til bedring av miljøtilstand i hele vannforekomsten
Kan gi økt sjøørretproduksjon når laks dominerer i hovedelva
Gir gytehabitat for vegetasjonsgytende fiskearter (ved tilkoling av kroksjøer, flomslette)
Gir ungfiskhabitat for en rekke arter (ørret i sideløp, harr i viker, karpefisk i kroksjøer)
Kan bidra til fordrøyning og større hydraulisk kapasitet (flomløp) og med dette redusere risiko for oversvømmelse
Vanninntak for et sideløp i et deltaområde til Vassbygdelva (Aurland). Skjematisk tegning. Inntakets utforming er dimensjonert for den lavest kjente vannføring, slik at tørrfall unngås (spalteformet lavvannsrenne). Tverrsnittet ovenfor gir dempet vannføring ved flom, men kan lages enda smalere og gjennomgående spalteformet hvis flomvann skal dempes ytterligere.
Vanninntak for et sideløp i et deltaområde til Vassbygdelva (Aurland) - etter modell fra skjematisk tegning over. Et rør skal sørge for vannføring også i ekstremsituasjoner, om vann i spalten skulle fryse. Åpne inntaksgrøfter er enklere å passere for fisk og enklere å vedlikeholde enn rør. Rørinntak kan imidlertid dempe flomvannføring i større grad.
Generell beskrivelse og anvendelse
En rekke viktige fiskehabitater ligger ikke i elvens hovedseng, men langs bredden og i elvesletten. Eksempler på dette er gyteplasser for vegetasjonsgytende fisk (oversvømte sivarealer), habitat for larvestadier av karpefisker (kroksjøer) og harryngel (viker langs elvebredden). Gyteplasser og ungfiskhabitat for laks og sjøørret finnes ofte i sideelver. Særlig sjøørreten vandrer opp i sidebekker og inn i sideløp, der den er mindre utsatt for konkurranse med laks.
Utforming og gjennomføring
Utforming av vassdrag er beskrevet ovenfor (kap. 6.1.3). Dersom det fremdeles går elve-/bekkeløp i elvesletten, kan det være nok å reetablere lateral konnektivitet, altså vandringsmulighet fra hovedelv til sidevassdrag. Metoder for dette finnes i kap. 6.2.
Fjerning av terskler, demninger og stengsler vil ofte gi varige løsninger. Flomsikring eller diker kan flyttes lengre ut til siden for å gjenskape et oversvømmingsareal med naturtypiske habitater og større fordrøyningskapasitet (flomdemping for områder nedenfor). Ved begrensinger på grunn av arealbruk, kan vannføringen inn i sideløp og flomslette dempes, for eksempel med passerbare inntak med begrenset hydraulisk kapasitet.
Åpen grøft som leder vann i sideløpet ved klekkeribekken i Aurland. Vannføringen dimensjoneres av tverrsnittet i innløpet. Hele inntaket er tilgjengelig og enkelt å vedlikeholde, samt at det er passerbart for fisk og gir habitatareal. En slik utforming gir lignende vannføringsdynamikk i sideløpet som i hovedløpet.
Kostnader
Varierer mye grunnet forskjeller i størrelse og ramme, ikke minst mht. om grunn må kjøpes eller ikke og om løpet må reetableres eller bare kan tilkobles. Gjennomsnittlig anleggskostnad i 5 prosjekter med sideløp (Q = 300-1000 l/s) med reetablering av løp var 350 NOK /m.
Eksempler i denne håndboken, se kap. 7.1
Referanser
Pulg, Ulrich, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann 2013: Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget. UNI Miljø LFI rapport nr. 221. Uni Research Bergen
Dønnum, O. Pulg U., Stranzl. S. Hauer C 2016: Wetted area versus habitat quality - a case study in two Norwegian side channels. Presentation, 11th International Symposium on Ecohydraulics 2016 Melboune, Australia.
Saldi-Caromile, K., K. Bates, P. Skidmore, J. Barenti, D. Pineo. 2004. Stream Habitat Restoration Guidelines: Final Draft. Co-published by the Washington Departments of Fish and Wildlife and Ecology and the U.S. Fish and Wildlife Service. Olympia, Washington.
