I 2016 vil vi gå i gang med et større kartleggingsarbeid av sjøørretbestanden i Lakselva.
Forsuring på grunn av langtransporterte luftforurensninger har forårsaket tap av mange laksebestander i Norge. I 1990 var 25 bestander gått tapt, og på Miljødirektoratets Villaksportal kan man se at totalt 36 bestander nå er tapt eller skadet. Myndighetene har arbeidet med to strategier for å motvirke disse og andre effekter av sur nedbør – utslippsreduksjoner og kalkingstiltak.
Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer i Norge og den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i norske vann og elver. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør (svovel og nitrogen).
Takket være en tverrpolitisk enighet på Stortinget har villaksen på Sør- og Vestlandet kommet tilbake etter mange tiår med sur nedbør. Dette arbeidet må fortsette.
På Norske Lakseelvers møte med politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet mandag, ble det også tid for å prøve lakselykken. Dessverre uten hell denne gangen, selv om det spratt mye laks i munningen av Tovdalselva.
Det er krav om at alle rettighetshavere i lakseførende laksevassdrag med fastsatt gytebestandsmål over 100 kilo, skal ha etablert en pliktig organisering innen 25. juni 2015. Vi vet at det fremdeles er manglende organisering i mange vassdrag. Her er litt mer informasjon om lovkravet, prosess og veiledning.
Hva er egentlig kvalitetsnormen for villaks og hva har den å si for forvaltningen av norske laksestammer?
Sjørøya (Salvelinus alpinus) er en viktig sportsfisk i Norge og har stor betydning for friluftsliv og rekreasjon. Det er registert totalt 107 vassdrag som har, eller har hatt, sjørøye. Av disse er tre bestander tapt, en truet, to sårbare, sju redusert og 86 lite påvirket, mens åtte har usikker status. Sjørøya lever sammen med laks og sjøørret i de fleste vassdragene.