Lygnalaks
Fast fisk i Lygna. Villaksen er tilbake på Sørlandet takket være en kjempeinnsats. Dette arbeidet må fortsette.
Norske Lakseelver/Kalking

Villaksen i Statsbudsjettet

Takket være en tverrpolitisk enighet på Stortinget har villaksen på Sør- og Vestlandet kommet tilbake etter mange tiår med sur nedbør. Dette arbeidet må fortsette.

Paal
Mandag 19.oktober 2015 / 12:45

Lav pH gir et surt vannmiljø som fører til fiskedød blant laks og sjøørret. Kalking av vassdragene og utsetting av laks i elvene har ført til yrende liv i form av både fisk og fiskere.

Det må fortsatt kalkes i stort omfang for å reparere gamle skader. Derfor kan ikke bevilgningene til kalking over Statsbudsjettet kuttes!

Miljødirektoratet sluttfører i disse dager arbeidet med en ny handlingsplan for kalking av forsurede vassdrag fram til 2021. Denne planen er et viktig faglig grunnlag for de bevilgningene Stortinget fortsatt må gi i årene framover, for at vannkvaliteten i elvene skal tilfredsstille villaksens og sjøørretens miljøkrav. Selv om problemet med sur nedbør er sterkt redusert, må det fortsatt kalkes i stort omfang for å reparere gamle skader. Derfor kan ikke bevilgningene til kalking over Statsbudsjettet kuttes!

Kamp mot Gyro

Et annet viktig område der Stortinget har bidratt til å styrke truede villaksstammer, er i kampen mot gyrodactylusparasitten. Denne "laksedreperen" angriper lakseungene, og infiserte elver, opplever en dramatisk bestandsreduksjon. Det har pågått en langvarig kamp mot parasitten i alle tiårene som har gått siden den ubevisst ble innført til Norge med levende fisk importert fra Sverige. Gledelig friskmelding av Steinkjervassdragene i Nord-Trøndelag, og vellykkede behandlinger av Rauma og Vefsna lover godt for utryddelsesplanen til Miljødirektoratet, som har full støtte fra Norske Lakseelver. Det er derfor positivt at Regjeringen i sitt forlag til budsjett bevilger nok penger til å følge opp planlagte tiltak for å bekjempe parasitten.

Lokal forvaltning

Men det er flere utfordring for vassdragene og lokalsamfunnene som har vært flere tiår uten laks. Den lokale kunnskapen om fiske og fiskeplassene er i stor grad borte. Kjennskapen til viktige gyteplasser og oppvekstområder er også borte. Engasjementet for fiske, kultivering og forvaltning blant de yngre generasjonene er også borte, i og med at de ikke har opplevd ei levende elv med hoppende laks og fisk på kroken. Slik lokal kunnskap, kjennskap og engasjement er en forutsetning for at forvaltningen av villaksen skal bli en suksess. Det blir derfor viktig at politikerne på Stortinget også inkluderer de lokale villaksforvalterne når redningsaksjoner for ulike villaksstammer planlegges.

Norske Lakseelver kan være det nasjonale navet i den lokale villaksforvaltningen.

Kompetanseløft

Et konkret tiltak vil være å bevilge ekstra midler til et nasjonalt kompetanseløft innen lokal forvaltning, der målet er å bygge videre på de gode erfaringene fra samarbeid mellom offentlig miljøforvaltning, forskningsmiljøer og lokale forvaltningslag i elvene. Her vil Norske Lakseelver kunne spille en nøkkelrolle som det nasjonale navet i den lokale villaksforvaltningen. En slik satsing vil være en naturlig oppfølging av Stortingets innføring av lovkrav i lakse- og innlandsfiskeloven om pliktig organisering av alle rettighetshaverne innen et vassdrag. Klima- og miljødepartementet har videre vedtatt en forkrift som beskriver en rekke oppgaver disse lokale elvelagene skal utføre. For å sikre en best mulig måloppnåelse innen laksforvaltningen vil det være behov for skolering av både tillitsvalgte og ansatte rundt om i elvene. Det bør bygges opp strukturer som sikrer kontinuitet og kvalitet i forvaltningsarbeidet fra sør til nord. Det bør derfor snarlig utarbeides en nasjonal handlingsplan for å styrke og vitalisere den lokale villaksforvaltningen. På den måten kan vi bli flere lokale ildsjeler som står på for villaksen!