Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer i Norge og den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i norske vann og elver. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør (svovel og nitrogen).
* Lus og rømminger fra oppdrett truer villaksen
* Løsningene ligger i lukka oppdrettsanlegg
* Villaks og oppdrettslaks kan leve sammen
En brusende kraft, og henrivende canyon. Dannet da den mektige innlandsisen trakk seg tilbake ved siste istid. Bukter seg nedover Altadalen som en perfekt dans, i takt med Aurora Borealis.
Kragerøvassdragets Grunneierlag er usikre på om Skagerak mener alvor med sitt ønske om å stå fram som en miljøbevisst organisasjon. Uttalelser fra Magne Wraa kan tyde på noe annet. Men vi håper at vi tar feil i våre antagelser og at vi kan få til et godt samarbeid i det videre arbeidet for å bøte på de naturskader kraftproduksjon tross alt skaper.
Fra gammelt av har Kragerøvassdraget vært en betydelig lakseelv. Vassdraget har 69 km tilgjengelig elvestrekning. Rundt år 1900 ble all lakseoppgang stoppet gjennom flomsikre demninger. Grunneierlaget arbeider for å få gjeninnført en reproduserende laksestamme i Kragerøvassdraget.
Introduksjon skal være en kort tekst som angir formålet og målene med artikkelen videre.
Dette er historien til kraftutbyggingen og reguleringen av Kongsfjordelva. Kraftverket ble påbegynt allerede før krigen, men ikke sluttført før like etter. Det skulle bli ett av de første kraftverk i Øst- Finnmark og ga dengang strømforsyning til fiskeværene på Finnmarkskysten.
Engang på -30 tallet ble det tatt en rekordlaks i Kongsfjordelva. Trolig var laksen helt i klasse og størrelse med verdens største laks som ble tatt i Tana i omtrent samme tidsrom.