Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Per og Vidar, redd villaksen!

* Lus og rømminger fra oppdrett truer villaksen

* Løsningene ligger i lukka oppdrettsanlegg

* Villaks og oppdrettslaks kan leve sammen

per_sandberg2.jpg

Per Sandberg
Per Sandberg med sin lille blå om villaks, som han fikk utdelt på seminaret i Alta i februar 2016. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet

Kronikk publisert i Nationen i forbindelse med villaksseminaret i Alta 9-10/2-2016.

I dag er Fiskeriminister Per Sandberg og Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i Alta for å diskutere villaksens framtid. Det er flott at de to viktigste ministrene for både villfisk  og oppdrettslaks tar seg tid til å møte forskere, engasjerte elveeiere, naturvernere og fiskere.

For problemene for villaksen og dens prikkete fetter, sjøørreten, er store. Antallet laks som kommer tilbake fra havet til elvene for å gyte, er halvert de siste 30 årene. Da er det viktig at vi finner veier framover som sørger for at trenden snus. 

Villaks og sjøørret er selve symbolartene på livskraftige og rene elver og fjorder. Turgåere, sportsfiskere og andre setter uvurderlig pris på se en sprelsk sjøørret hoppe i fjorden, eller det å vite at det svømmer 20-kilos muskelbunter rundt i elva. Men arvesølvet trues. Oppdrett, sjødeponering av gruveavfall, kraftutbygging, arealnedbygging og forurensing er dårlig kost for våre villaks- og sjøørretbestander.

 

Vi har et stort ansvar

Villaksen og sjøørreten er viktige kulturbærere. De er også verdiskapere som gir viktig tilleggsnæring over hele landet. Det er nesten hundre tusen fiskere i elvene våre hver sommer, og lakse- og sjøørretturismen er ei næring som årlig omsetter for 1,3 milliarder kroner. Dette er verdier og identitet ­- arvesølv - som våre organisasjoner ønsker å ivareta.

Norge har et særskilt ansvar for den atlantiske villaksen. Artens viktigste gjenværende kjerneområde er våre elver og havområder. Fra å ha vært utbredt i store deler av Europa, finnes det nå stort sett bare små restbestander igjen i enkelte elver på kontinentet. Få land har flere lakseførende vassdrag enn Norge, men også hos oss har tilbakegangen av laksebestandene vært betydelig de senere årene. Sjøørreten er også en art som sliter. Mange steder er bestandene sterkt redusert, særlig på grunn av lakselus.

For å bevare artene trengs det ambisiøse miljøtiltak både i sjø, fjord og elv.

Oppdrett må lukkes

Oppdrettsnæringen produserer utilsiktet unaturlig høye nivåer av lakselus. Mer oppdrett fører til mer luseproduksjon, som igjen gir massiv økning i kjemikaliebruken for å fjerne lusa. Resultatet er at lusa har blitt resistent, og kjemikaliene har spredd seg ut i fjordene våre. De siste årene har smittepresset fra lakselus økt i et skremmende omfang på grunn av oppdrettsnæringens voldsomme vekst. Både lakse- og sjøørretunger dør av relativt få lus. Særlig utsatt er utvandrende lakseunger, som på våren og forsommeren må svømme gjennom lusebeltet på sin vei mot havet. Enkelte undersøkelser har vist en dødelighet av smolt på 80-90 % på grunn av lus. Sjøørreten har fjorder med mye lus som oppvekstområde, og mange dør før de får reprodusert. Hvem skal da videreføre arten?

I tillegg kommer rømming. Årlig rapporteres det om nesten like mange rømte oppdrettslaks som antallet villaks som kommer tilbake fra havet. Mange av de rømte oppdrettslaksene vandrer opp i elevene og gyter sammen med villaks. Forskning viser at det skjer negative genetiske endringer i villaksbestanden i elver med stor innblanding av oppdrettslaks. Dette er en stor trussel mot de ville bestandene, for eksempel Altalaksen.

Per, dette er ditt område. Vi ber deg: Vær hard og rettferdig. Still strengere krav til oppdretterne.

Beskyttet av loven, men ...

Stortinget har opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 laksefjorder for å gi noen av de viktigste lakse- og sjøørretbestandene særlig beskyttelse. Dette er villaksens "nasjonalparker" og de skal sikres minst mulig negativ påvirkning, slik at laksen beskyttes. Vi forventet en forvaltning i tråd med Stortingets intensjoner om å bevare artene og økosystemene. Men hva skjer? I de nasjonale laksefjordene, Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjorden i Finnmark, har miljømyndighetene nylig gitt tillatelse til massedumping av gruveavfall i mange tiår framover. I munningen av det nasjonale laksevassdraget Orkla, legger den nye kommuneplanen til rette for etablering av regionhavn for Trondheims-regionen på begge sider av utløpet.  Dette er planer og vedtak som ikke må settes ut i livet.

Vidar, dette er ditt område. Vi ber deg: Ta laksefjordene på alvor. Stopp den planlagte dumpingen av gruveavfall.

Hva må til?

For å sikre høstbart overskudd av villaks og sjøørret må følgende tiltak gjennomføres:

Reduser oppdrettsvolumet inntil man har full kontroll på lus og rømming.

Få all oppdrett over i lukka anlegg mht lakselus, sykdom og rømming

Merk all oppdrettslaks slik at rømt fisk oppdages, og prinsippet om at forurenser betaler kan håndheves

Stans alle negative inngrep i de 52 nasjonale laksevassdragene og 29 laksefjordene

Si nei til sjødeponering av gruveavfall i norske fjorder

 

Våre organisasjoner ønsker en oppdretts- og bergverksindustri som ikke skader vill laksefisk velkommen. Med fornuftig politisk styring, skal vi få det til.

Espen Søilen, Generalsekretær Norges Jeger- og fiskerforund

Maren Estmark,  Generalsekretær Naturvernforbundet

Torfinn Evensen, Generalsekretær Norske Lakseelver

Tor-Erland Nilsen, Daglig Leder Alta Laksefiskeri Interessentskap