Kragerøvassdraget - Glitsjøelva
Kragerøvassdraget - Glitsjøelva. Med tilbakeføring av laksen til vassdraget, kan det bli store muligheter for godt sportsfiske.
Elveside/Meninger

Hva er Skageraks holdning til Lakseprosjektet?

Kragerøvassdragets Grunneierlag er usikre på om Skagerak mener alvor med sitt ønske om å stå fram som en miljøbevisst organisasjon. Uttalelser fra Magne Wraa kan tyde på noe annet. Men vi håper at vi tar feil i våre antagelser og at vi kan få til et godt samarbeid i det videre arbeidet for å bøte på de naturskader kraftproduksjon tross alt skaper.

Anonym
Søndag 06.desember 2015 / 02:06

Kragerøvassdraget fra Tørdal og Gautefall til Åtangen ved Kragerø. Toke fra Prestestranda til Henneseid, Rørholtfjorden og Dalfoss. Kragerøvassdraget med elver, bekker stryk og innsjø. En deilig høstdag på stille fargerike Toke. En vårdag med snøsmelting fra Gautefall, langs ville stryk og små fosser. Sommer som vinter – Kragerøvassdraget er vakkert.

I tidligere tider var fiske en betydelig ressurs i vassdraget. Laksen tok seg fram til de store elvene for å gyte. Det har den siden istiden for flere tusen år siden. For circa 400 år siden begynte industriutviklingen. Små fosser og stryk blei demt opp for å skaffe vann til møller, fløting av tømmer og små sagbruk. Til å begynne med var demningene beskjedene tømmerkonstruksjoner som lett blei tatt i flommer. Laksen blei bare delvis hindret i sin vandring. Etterhvert blei konstruksjonene bedre og laksens vandringshinder større. I Solumfossen, som er circa 500 m ovenfor nåværende Langfoss kraftverk, var en dam som var circa 8 meter høy. Denne var et betydelig hinder for laksens vandring. Men elveleiet var smalt og dammen kunne ryke i storflommer. Så seint som i 1892 røk dammen i Solumfossen og laksen kunne igjen lettere ta seg opp i vassdraget.

Det er først ved forrige hundreårsskifte (1900) når brukene i Kammerfoss og Vadfoss blei bygd at demningene blei flomsikre. Fra da av var laksens mulighet for å vandre totalt stengt og den ble stående å stange mot Kammerfossdammen. Det gjør fremdeles villaks fra andre vassdrag.

Nå er situasjonen at det foreligger rapporter fra Norges fremste eksperter på laksevandring. Disse konkluderer alle med at det er mulig å få laks tilbake i Kragerøvassdraget som kan bli en av de 30 beste laksevassdragene i landet. Det er også et samfunnsøkonomisk godt prosjekt som kan gi lokal vekst og gjøre hele Vestmardistriktet mer attraktivt. (NINA Rapport 145 og Norskog Rapport 2013-1) Dette arbeidet har pågått i mange år. Den første rapporten lå på bordet allerede i 2006. Prosjektet er nå klart for avgjørelse om realisering.

Nå er situasjonen at det foreligger rapporter fra Norges fremste eksperter på laksevandring. Disse konkluderer alle med at det er mulig å få laks tilbake i Kragerøvassdraget som kan bli en av de 30 beste laksevassdragene i landet.

Vi har trodd at Skagerak ønsket å stå fram som en miljøbevisst organisasjon. Magne Wraa har vi forstått er Skageraks tilsynsmann i Kragerøvassdraget. I KV 27. oktober uttaler han seg om vårt prosjekt. Han virker negativ til dette. På spørsmål fra redaktøren om det ligger økonomiske motiver bak hans uttalelser, trekker han fram to tiltak som han mener beviser at Skagerak er miljøbevisst. Det ene er at de bidro med 900.000 til vårt prosjekt. Prosjektet kostet til sammen 2.3 millioner kroner. Det andre er at de frakter ål fra Dalsfossdammen ut i sjøen ved Åtangen. Dette setter grunneierlaget pris på som et midlertidig tiltak. Men vi anser ikke dette som noen god varig løsning. Ålen som fanges og fraktes i dag er kun en liten andel av ålen som vokser opp i Toke. Resten av ålen, inklusiv den som vokser opp i resten av vassdraget, hakkes fremdeles opp av turbinene og kommer neppe levende til havet. Vi ser imidlertid på forsøk som NIVA gjør i Storelva ved Lillesand som svært spennende. Resultatet av disse kan gi løsninger som gir ålen muligheter for å vandre på en naturlig måte.

Når vi sammenholder Magne Wraas uttalelser og ser på Skageraks konsesjon i vassdraget er vi blitt i tvil om Skagerak sitt ønske om å stå fram som en miljøbevisst organisasjon er så helhjertet. For at leserne selv kan danne seg en mening tillater vi oss å sitere punkt 14 i konsesjonsvilkåra:

Vilkår for tillatelse for Norsk Elektrokemisk Aktieselskap og A/S Vafos Brug til å erverve fallrettigheter i Dalsfoss, Tveitereidfoss og Solumsfoss i Kragerøvassdraget.

(Fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon av 31. august 1990)

14. (Naturforholdene)

I) Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser fra Direktoratet for naturforvaltning:

a) å sette ut yngel og/eller settefisk (herunder også smolt og annen flerårig fisk) av det antall, de arter og stammer den størrelse og kvalitet, og på den tid, sted og måte som måtte fastsettes,

b) å sørge for fangst av stamfisk og dekke alle utgifter med klekking, oppforing og trans- port,

c) å bekoste tiltak i Kragerøvassdraget for å sikre oppgang og fremme fiske av for eksempel laks, sjøaure og innlandsfisk, herunder bygging av terskler, gjennomføre opprenskninger, hindre erosjonsskader med mer for å redusere skadevirkninger på fisket,

d) å bekoste biotopforbedrende tiltak for viltet i det berørte området,

e) å anordne sperregitter foran tappetunneler og utløpet av kraftstasjonene,

f) å bekoste fiskeri- og viltbiologiske undersøkelser, herunder langtidsundersøkelser og å delta i fellesfinansiering av større biologiske undersøkelser som omfatter de populasjoner som berøres av utbyggingen og reguleringene.

II) Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning å sikre åleyngelens oppvandring i vassdraget, herunder om nødvendig å bekoste planlegging, bygging og drift av åleledere og åleyngelsamlere - samt å sørge for distribusjon av åleyngel til vassdraget.

III) Dersom Direktoratet for naturforvaltning finner det nødvendig plikter konsesjonæren å bekoste planlegging, bygging og vedlikehold av fangstinnretning for utvandrende blankål ved Dalsfoss.

IV) Dersom Direktoratet for naturforvaltning finner det nødvendig plikter konsesjonæren:

a) å bekoste planlegging, bygging, vedlikehold og drift av fisketrapp forbi dammen/kraftverket, og å sørge for nødvendig vann til trappa dersom kostnadene står i rimelig forhold til det som innvinnes.

Eller, b) å bekoste planlegging, bygging, vedlikehold og drift av fangstfelle for oppvandrende laks og sørge for nødvendig vann til fangstfella. Konsesjonæren plikter dessuten å sørge for transport og distribusjon av laksen til vassdraget.

V) Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidene å gjøre, tar de nødvendige hensyn for å forebygge skader på naturen, herunder landskap og de naturlig forekommende plante- og dyrelivspopulasjoner. Tilsvarende skal friluftslivet tas hensyn til, slik at bruks- og opplevelsesverdien i området ikke reduseres utover det som strengt nødvendig må følge av utbyggingen.

VI) Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingene. Dette kan være arkiveringsundersøkelser, langtidsundersøkelser, etterundersøkelser og også fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte og indirekte berøres av utbyggingen.

VII) Alle utgifter forbundet med nødvendig kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenfornevnte vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren.

---

Vi håper at vi tar feil i våre antagelser om Skagerak og at vi kan få til et godt samarbeid i det videre arbeidet for å bøte på de naturskader kraftproduksjon tross alt skaper.

Styret

Kragerøvassdragets Grunneierlag