SVEL, SJFF og Naturvernforbundet

Historisk tilbakeblikk og realiteter i lokal miljøpolitikk

OlePetter

Kritisk for villaksen – Regjeringen vil ha grundig gjennomgang
Dette var budskapet i en pressemelding som Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen ga ut 18.
juli 1997.
Den gangen ble det registrert en sterk tilbakegang av våre laks og sjøørretstammer, dette
bekymret miljøvernminister Torbjørn Berntsen.
Samme år ble villaksutvalget satt ned og leder ble Georg Fredrik Rieber-Mohn.
Arbeidet med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder var i gang.
Formålet med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var å gi et utvalg av
de viktigste laksebestandene en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i
vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensing og munningsinngrep. I 2007 ble
stortingsproposisjon nr. 32 vedtatt og Stjørdalsvassdraget, blant flere, fikk en ekstra
beskyttelse gjennom beskyttelses regimet for nasjonale laksevassdrag.
Dette var altså et arbeid som ble startet av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i 1997.
Miljøvernministeren var bekymret for den drastiske nedgangen i våre laksebestander. Han
var også bekymret for hva våre framtidige generasjoner ville gå glipp av ved en ytterligere
svekkelse av våre laks og sjøørretbestander.


Avinors planer om utvidelse Trondheim lufthavn Værnes.
Kommune delplan Langøra ble første gang fremmet i 2015. Avinor ønsket å utvide
Trondheim lufthavn Værnes. For å få realisert disse planene ble det foreslått å fylle igjen det
gamle elveløpet på sør-sida av flystripa. Det var delte meninger blant våre politikere om
dette var tilrådelig av hensynet til negativ miljøpåvirkning. Det ble derfor foretatt en
miljøkartlegging og mulighetene for kompenserende tiltak ble utredet. Mijøkartleggingen
avdekket at brakkvannsområdet som ble foreslått nedbygget hadde svært viktige
naturverdier. Det ble samtidig konstatert at det ikke var mulig å finne kompenserende tiltak
som med sikkerhet kunne kompensere for området som ble foreslått gjenfylt.
Det ga våre politikere et godt kunnskaps grunnlag til å ta riktig beslutning i saken. Det gamle
elveløpet på sørsida hadde for viktige naturverdier til at det kunne bygges ned. Planene om
utvidelse av flyplassen ble avvist av våre politikere.


Nye veiers planer om etablering av ny E 6 på Hellstranda.
Arbeidet med etablering av ny E 6 på Hellstranda starter uten miljøkartlegging og uten at
mulighetene for kompenserende tiltak ble utredet. Nye veier fikk i september 2020
dispensasjon fra Stjørdal kommune om å oppfylle kravet i rekkefølgebestemmelsene.
Kommunens vedtak om dispensasjon fra reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser ble
påklaget, og Statsforvalteren i Møre og Romsdal ble oppnevnt som Settestatsforvalter for
Statsforvalteren i Trøndelag. I vedtak datert 29 januar 2021 opphever Statsforvalteren i
Møre og Romsdal kommunens dispensasjonsvedtak.

Etablering av ny E 6 ved Hellstranda bryter en rekke lover og bryter også verneregimet for
Nasjonale Laksevassdrag (St.prp. 32 om opprettelsen av nasjonale laksevassdrag)
Et av lovkravene for etablering av ny E 6 på Hell stranda er at det stilles krav om at området
som blir berørt av utbyggingen skal kompenseres i direkte tilknytning til utløpet av
Stjørdalselva.


Kompenserende tiltak som kan bidra til å styrke laks og sjøørret i Stjørdalselva.
Stjørdalsvassdragets elveeierlag og Stjørdal jeger og fiskerforening har gjennomført en rekke
tiltak for å bedre forholdene for laks og sjøørret, dette er tiltak som trenger kontinuerlig
vedlikehold.
I Gråelva har NVE brukt 100 millioner på rassikring. Store mengder sprengtstein er lagt ut for
å ras sikre områdene i Skjeldstadmarka, disse massene er dårlig egnet som leveområder for
fisk. Utlegging av grus og tilrettelegging for sjøørreten i Stjørdalsvassdragets bekker og elver
vil ha en betydelig større effekt for våre laks og sjøørretbestander enn etablering av et fond
for Trondheimsfjorden. Et ufravikelig krav til kompenserende tiltak er at tiltaket skal skje i
forbindelse med det berørte området. Da det viser seg at det er svært vanskelig å
kompensere for tapte brakkvannsområder vet vi at habitattiltak i andre deler av vassdraget
bidrar til å styrke bestandene.
I dette tilfellet er det kanskje sjøørreten som blir mest skadelidende. En kritisk truet
sjøørretbestand i Stjørdalselva må styrkes lokalt, ikke via et fond med ansvar for hele
Trondheimsfjorden.
Når reguleringsplan for Hellstranda nå blir behandlet i slutten av april forventer vi at Stjørdal
kommune i sin behandling er klar over at opprettelsen av et miljøfond for
Trondheimsfjorden ikke tilfredsstiller lovpålagte krav til kompenserende tiltak. Det må
kreves at Nye veier bidrar økonomisk til et fond som forvaltes lokalt, og kan brukes lokalt til
å kompensere for skadene som følge av veiutbyggingen.

Å ta ulovlige snarveier i slike saker må ikke lønne seg.

Stjørdalsvassdragets elveeierlag
SJFF
Naturvernforbundet