Ikledd redningsvester begynte ungdommene å fiske. Dagens instruktører Tor Anders Søraa, og William Rydland fordelte seg mellom ungdommene og kom med tips iht hvor fisken står, og hvordan man bør jobbe med utstyret, og hva man må tenke på når fisken hugger. Olander får kjapt på en fin smålaks, som uheldigvis slipper rett ved land. 

Etter en stund skifter Oliver fra flue til sluk. Etter 1 kast så smeller det på en skikkelig storlaks. Oliver er trygg i kjøringen av fisken, men denne var noe større enn hva han har fått tidligere. En skikkelig storlaks, som kommer litt inn, men viser gang på gang at han ville stå ved grunnen sin midt i elva. Stor sterk laks på kald flomelv er ikke alltid lett å hanskes med. Etter hvert begynner godstoget å gå nedover, lengre og lengre for hver gang - til slutt har fisken reist flere hundre meter nedstrøms og setter fart ut av brekket, og ned stryket. 

Oliver må erfare hva man kan oppleve på stor elv, at det ikke lengre er mulig å følge fisken. Valget blir enten å bli fri for snøre, og måtte la fisken svømme videre med flere hundre meter snøre hengene bak, eller stille hardt mot hardt å be til høyere makter. 

Høyere makter og laksen vant, denne gang. Dette ble litt av en opplevelse for alle involverte, og man får en dyp respekt for elvas storvilt. 

Alle trengte en pause fra spenningen og den intense solsteiken, og den batteridrevne vifta går på runde i gapahuken - kald drikke går også på rundgang. 

Fisket fortsetter, og Olander smeller til med en ny flott smålaks. Denne viltre sirkusartisten hopper og slår saltoer ved landing og ruller seg igjen av kroken. 

Petter jobber også skikkelig godt i elva, kaster skrått oppstrøms, og jobber sluken ned til laksene. Sveiver sakte og kjenner slukens dans over standplassene, men han har ikke hellet med seg - så langt, men motet holdes oppe.

Styreleder Sissel Langvann har stått for innkjøp av mat og sammen med Anne disker de opp med pølser og tilbehør.

Mitt i pølsegrillingen roper Oliver at han har fast fisk. Denne var også rolig og bestemt. Oliver jobbet kjempegodt med fisken, som ble bare større og større underveis. Etter eksemplarisk drilling av storlaks, attpåtil på stor elv kunne Oliver puste lettet ut og slippe ut et gledesbrøl. For i håven lå en sølvblank, vakker hunnlaks som målte 114 cm og estimert til 15.5 kg. Etter et par kjappe bilder fikk denne viktige gytefisken slippe ut på vei mot gytegrunnen sin for der og sikre fremtidige laksegenerasjoner. Med noe slitne armer etter å ha mistet en skikkelig rugg, var han godt storfornøyd med en ny personlig besterekord. Stemningen var god, og endelig kunne sultne gutter og instruktører innta mat.

Petter fortsatte å fiske, og valgte å prøve en sluk han fant i gapahuken, noe som viste seg å være lurt. Kastet oppstrøms, lot den synke og sveivet sluken sakte over bunnen.

BAM!! En knallsterk laks med flere hyppige sterke utras. Oliver sto klar med håven, og etter eksemplarisk drilling av fisken fant Oliver det rette tidspunktet og fange den i håven. En utrolig fornøyd Petter fikk endelig igjen for innsatsen. En vakker hunnlaks på 94cm og estimert vekt på 8.5kg. Et kjapt bilde av fisken mens den ble løftet ut av håven og ned i vannet igjen. Flott behandlet av Petter. Denne flotte storlaksen måtte også ut igjen for å sikre fremtiden.Et stykk lykkelig Petter kan også notere seg en mangedobling av sin forrige personlig beste. 

Etter en fantastisk dag ved elva pakket vi sammen utstyret, tok med søpla og tok på heimveg.

I ryggsekken hadde ungdommene med seg ny kunnskap, nye erfaringer og nye minner. 

Vi instruktører er imponerte over deltakerene, både av interesse, holdninger og fiskeegenskaper. 

Vi er også imponerte over at grunneier og styreleder kom og disket opp med mat og drikke - for som dere vet «uten mat og drikke duger ikke lakseungdommer eller instruktører.»