La Ranaelva forføre deg
Ranaelva
Ranaelva har sitt nedslagsområde nord på Helgeland. Fra Saltfjellet kommer Randalselva og møter Virvasselva ca. 70 km fra utløpet. Brevatn fra Svartisen og tilsig fra Stormdalsåga og Bjellåga er elvene som til sammen danner Ranaelva.
Hele området er kraftig regulert og etter all kraftutbyggingen forsvant en god del av vannføringen til Ranaelva. Kaldvatnet og Akersvatnet ved svenskegrensen er oppdemt. Vann fra disse magasinene munner ut i kraftutløpet i den nedre del av elva. Men på grunn av tilsig fra Stormdalsåga og Bjellåga i nord pluss noen mindre elver er Ranaelva fremdeles en god laks og sjøørretelv.
Mange fosser
Begynner vi ved elvas utløp og går oppover, var Kobbforsen, ca. 7 km. fra osen, den første hindringen for laksen. Øverst i fossen var det en fjellrygg som gikk tvers over, fallet var ca. 3 m. I 1957 ble det påbegynt bygging av en laksetrapp. Trappa fungerte ikke etter hensikten og vinteren 1963 ble trappa bygd om og toppen av fossen sprengt bort. I dag har ikke laksen noen problemer med å forsere Kobbforsen ved normal vannføring
Neste hinder er Reinforsen ca. 10 km opp i elva. Den har et fall på 29 m og er et skue i vårsmeltingen. Det er ikke uvanlig at vannføringen overstiger 1300 kbm. pr. sek. Allerede i 1933 ble det planlagt en trapp der, men det strandet på penger. I 1952 startet planleggingen på nytt og arbeidet ble fullført i 1957.
Gyroinfisert
I 1975 ble Ranaelva infisert av Gyrodactylus salaris og trappa i Reinforsen ble umiddelbart stengt for all oppgang av laks for å begrense smitten. Tiltaket var vellykket og derfor var det kun 1,2 mil lakseførende strekning som måtte behandles av rotenon i 2003/2004.
Elva ble friskmeldt i 2010, men høsten 2014 ble det igjen konstatert gyrosmitte i elva.
Ny behandling med rotenon høsten 2014 og fullskalabehandling høsten 2015.
Etter en 5årig reetableringsperiode for igjen å få laksen og sjøørreten tilbake til Ranaelva ble elva friskmeldt i desember 2020.