Krever nullutslipp i oppdrett

Onsdag ba fiskeriministeren om en siste runde med innspill på den forventede Havbruksmeldingen. Norske Lakseelvers innlegg kan du lese her.

Fiskeriministeren ba om innspill på tre spørsmål. 

Effektive virkemidler for å regulere utslipp til miljøet (inkludert lakselus) fra havbruksnæringen innenfor akseptable grenser for påvirkning på miljøet? 

Hva mener dere vil være effektive virkemidler for å øke de individuelle insentivene for ivaretagelse av fiskehelse/biosikkerhet, fiskevelferd og miljø? 

Hvordan bør myndighetene tilrettelegge for en effektiv forvaltning? 

Vi svarer på de to første spørsmålene under ett, side de henger tett sammen.

Norske Lakseelver mener at en balansert bruk av gulrot og pisk vil være effektivt for å regulere utslipp til miljøet, og for å bedre biosikkerheten, fiskehelse og velferden. Dagens utfordringer skyldes oppdrett i åpne merder, og løsningen heter 0-utslippanlegg.

Vi mener kort og godt at all fiskeoppdrett må foregå i 0-utslippanlegg innen 2032. Dette gir oppdretterne tid til å omstille seg, og vil være i tråd med øvrige sektorers innsats for å bringe all matproduksjon og industri over i en sirkulær tankegang.

Vi minner om at vi står midt i en naturkrise, at villaksen er rødlista, og at klimaendringer gjør framtida ekstremt sårbar – både for ville- og oppdrettede arter.

Vi vil også minne om at regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som i disse dager jobber med virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Årlige utslipp til miljøet av 800 tusen tonn slam fra fiskeskit, er ikke forenelig med sirkulærøkonomi.

Å ikke se disse prosessene i sammenheng, vil svekke den kommende Havbruksmeldingen.

For å få fart på en overgang til 0-utslippanlegg, må et forbud mot åpne merder kobles med et tilbud om vekst basert på teknologibytte langs hele kysten. Dette kan man få til hvis den foreslåtte miljøfleksibilitetordningen gjennomføres med en god innbyttefaktor fra åpne merder til 0-utslippanlegg. 

Men ordningen må også ha en pisk, for eksempel et avgiftsregime for de som ikke bytter til 0-utslippløsninger. Det må gradvis bli mindre og mindre lønnsomt å drive oppdrett i åpne merder med rømningsfare og utslipp til miljøet. Og forbudet må komme i 2032.  

Norske Lakseelver vil også understreke viktigheten av at miljøfleksibilitetordningen får entydige funksjonskrav. Kravene må være null utslipp av luseegg og luselarver, null rømming og null utslipp av slam og næringssalter til miljøet 

For at vinninga ikke skal gå opp i spinninga, mener vi det er tvingende nødvendig at tildelt MTB etter konvertering holdes i 0-utslippanlegg – helt frem til slakteferdig fisk. Storsmoltproduksjon og deretter flytting til åpne merder er ikke forenelig med god ressursutnyttelse. Det er heller ikke en strategi som med sikkerhet løser luseproblemet, og vi risikerer å komme tilbake til dagens uholdbare lusesituasjon. I dag er lusa roten til alt ondt, men med hele produksjonssyklusen i 0-utslippanlgg er luseproblemet eliminert med 100% sikkerhet.

Så spørsmålet om hvordan myndighetene bør tilrettelegge for en effektiv forvaltning? 

Havbruksmeldingen må legge føringer for et enkelt rammeverk, fritt for særordninger og unntaksmuligheter, i tråd med NOU 2023:23.

Et nytt tillatelsessystem må bygges rundt en miljøfleksibilitetordningen . Det vil gi et betydelig enklere system enn dagens trafikklys.

Da slipper man diskusjoner om fargen på POer, og rettsaker der oppdrettere saksøker staten for feilaktige vurderinger. 

Man slipper også unntaksordninger der myndighetene må behandle store bunker med søknader.

Med alt oppdrett i 0-utslipp vil behovet for kontroll av lakselus bortfalle. Diskusjonen om lus skal telles manuelt eller automatisk kan legges død. 

Etter at åpne merder er konvertert til 0-utslipp kan selskaper med god fiskehelse og fiskevelferd tilbys videre vekst i nye 0-utslippanlegg. 

For oss er løsningen åpenbar. Anlegg som sikrer null lus, null rømming og null utslipp av avfallsstoffer er løsningen på utfordringene i akvakulturæringen.