Frontkollisjon mellom villaksnorm og trafikklys

Hovedkonklusjonen i rapporten er at Trafikklyssystemet bryter med Kvalitetsnorm for villaks i en situasjon hvor den generelle havoverlevelsen er moderat eller lav. Dette har vært tilfelle i de siste årene. Kvalitetsnormen skal være styrende for regjeringens forvaltning av villaksbestandene. 

Rapporten inneholder en grundig drøfting av grenseverdiene i Trafikklyssystemet opp mot høstbarhetsmålene i Kvalitetsnormen (minst 80% av normalt høstbart overskudd). Konklusjonen er at det er stor fare for at villaksbestander ikke oppnår minstekravet av høstbart overskudd når et produksjonsområde settes i gult (ingen endring i tillatt biomasse av oppdrettslaks). Grenseverdiene for gult er lakseluspåført dødelighet på mellom 10 og 30% hos utvandrende postsmolt av villaksen. 

Unntak må bort 

Arbeidsgruppen påpeker også at de mange unntaksbestemmelsene i Trafikklyssystemet virker mot oppnåelsen av kravene i Kvalitetsnormen. Dette er i tråd med det Norske Lakseelver har påpekt i sine reguleringsinnspill. 

I rapporten heter det: «Det er mye som tyder på at innretningen på Trafikklyssystemet med nedtrekk av selskapsbiomasse har begrenset effekt i å bringe gule og røde områder til grønn status. Dagens innretning medfører at Trafikklyssystemet kun gir en indirekte regulering av det problemet en vil løse, som er påvirkning fra lakselus fra oppdrett på den ville laksefisken. I tillegg er det en rekke unntak som gjør at det så langt er begrenset effekt av nedtrekket i selskaps-MTB på den faktiske stående biomassen i et produksjonsområde, og også på det faktiske utslippet av lus i området. Unntakene omfatter blant annet muligheten til å bruke selskaps-MTB på tvers av flere produksjonsområder selv om det innebærer flytting av selskaps-MTB inn i gule eller røde områder. I tillegg er det en rekke særtillatelser som går utenom reguleringen i Trafikklyssystemet, og som bidrar med en betydelig biomasse som unngår nedtrekk.» 

Forslag til endring 

Norske Lakseelver har siden Trafikklyssystemet ble utformet, kritisert de høye grenseverdiene, og påpekt at systemet styrer mot gule produksjonsområder langs hele kysten, ettersom oppdretterne får vekst så lenge det er grønt. 

-Uten et teknologisk skifte til anlegg uten utslipp av lakselus, vil en vekst i grønne produksjonsområder før eller senere medføre at området blir gult, påpeker fagansvarlig Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver. 

Gult lys kan i dagens system gi brudd på Kvalitetsnormen på grunn av lakselus alene, og grensen mellom gult og rødt lys kan derfor reduseres fra 30 % til 20 % for å redusere risiko for brudd mot delnorm høstbart overskudd.

Arbeidsgruppa foreslår å endre grenseverdien for rødt til 20% dødelighet på vill laksesmolt. 

«Gult lys kan i dagens system gi brudd på Kvalitetsnormen på grunn av lakselus alene, og grensen mellom gult og rødt lys kan derfor reduseres fra 30 % til 20 % for å redusere risiko for brudd mot delnorm høstbart overskudd.» 

Det heter også i rapporten at «arbeidsgruppen vurderer videre at endringer i dagens system for fargelegging ikke er tilstrekkelig for å redusere eller fjerne risiko for brudd på Kvalitetsnormen på grunn av lakselus, og foreslår derfor følgende endringer i dagens handlingsregel i Trafikklyssystemet og øvrige ordninger for regulering av produksjon i lakseoppdrett:  

• Det bør ikke være unntaksordninger og fleksibilitet i reguleringen som medfører at intensjonene med nedtrekk (og dermed redusert smittepress) ikke blir realisert. Våre analyser basert på erfaringene så langt tilsier at nedtrekk bare delvis har blitt realisert.  
• Dagens nedtrekk er for lite til at smittepresset reduseres tilstrekkelig og fort nok til at bestander med brudd i røde områder kan nå målene i Kvalitetsnormen. Det kan derfor vurderes å øke nedtrekkets størrelse.  
• Vurdere graderte tiltak i røde og gule områder som for eksempel strengere lusegrenser i disse områdene. 

Viktig innspill 

Norske Lakseelver mener regjeringen nå må bruke denne rapporten som et viktig fagrunnlag når de legger siste hånd på verket i utviklingen av et nytt forvaltningsregime for havbruk. 

Fagsjef i Norske Lakseelver. Sigurd Hytterød, under seminar om lukka anlegg på Salmon Eye i Hardanger i mai 2024.

Fotograf

Vegard Heggem

- Innføring av en miljøfleksibilitetsordning, hvor oppdretterne kan få vekst gjennom å bytte inn merdene i, teknologi uten utslipp av lakselus er helt nødvendig for å løse lakselusutfordringene , og ordningen bør innføres så fort som mulig. Det er en vinn-vinn-situasjon for villaks og oppdrett, understreker Sigurd Hytterød. 

Norske Lakseelver er også enige i at dagens nedtrekk på 6% ikke monner, og at det er for mange unntak til at Trafikklyssystemet kan bidra til at Kvalitetsnormen oppnås. 

Rapporten er utarbeidet av en utpekt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Arbeidet ble ledet av professor Ingunn Myklebust ved Universitetet i Bergen. Arbeidsgruppen er nedsatt av Styringsgruppen for trafikklyssystemet, som også har levert en faglig evaluering av rapporten til departementene. 

Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet bestilte i fjor rapporten om hvordan trafikklyssystemet for havbruk påvirker arbeidet med å oppnå målene som er satt i kvalitetsnorm for villaks. Dette er en del av oppfølgingen av de nasjonale tiltakene i vannforvaltningsplanene for 2022-2027.