Fiskeskjell forteller laksens livshistorie

Skjellprøveprosjeket gjøres i tett samarbeid med forvaltningslagene i Kvina, Åna-Sira og Sokndalselva.

Skjellene er laksens ferdsskriver og forteller mye om fisken liv. I vårt prosjekt er vi spesielt interessert i å fremskaffe dokumentasjon på innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene. Da er det helt nødvendig med en biologisk prøve for å bekrefte eller avkrefte fiskerens visuelle vurdering av om laksen er en villaks eller opp-drettslaks. Her gir skjellprøven et sikkert svar.

GIR INFO OM RØMMINGER

Denne informasjonen brukes av forskerne, blant annet til å beregne hvor mye rømt oppdrettslaks som vandrer opp i hver enkelt elv gjennom fiskesesongen. Resultatene presenteres i rapporten det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks. Rapporten brukes av Havforskningsinstituttet når deres forskere gjør vurderingen av risiko for ytterligere genetisk innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks i villaksbestandene. Det er derfor svært viktig med gode og representative data fra elvene, slik at forskerne får et så godt grunnlag som mulig til å gjøre opp status for laksebestandene i alle vassdrag. Dette får man ved å ta skjellprøver av all laks som fanges gjennom fiskesesongen.

SKAL SKAPE GODE RUTINER

Et annet viktig mål med skjellprosjektet er å skape gode rutiner for prøveinnsamling blant fritidsfiskere, slik at det sikres skjell-prøver av så mange rømte oppdrettslaks som mulig. Det er ofte fiskerne som oppdager den rømte oppdrettslaksen først. Fiskeridirektoratet, som er ansvarlig forvaltningsinstans, kan sette i gang undersøkelser for å finne ut hvilke oppdrettsselskap og anlegg den rømte oppdrettslaksen kommer fra. I tilfeller der hvor rømt oppdrettslaks ikke har en kjent kilde, må det gjøres genetisk sporing for å finne rett eier av fisken. En slik sporing krever skjellprøver fra 50 ulike oppdrettslaks. Det er derfor svært viktig at fritidsfiskere og andre som fanger rømt oppdrettslaks tar en skjellprøve og leverer den på anvist sted. Det er nemlig skjellprøvene som brukes til den genetiske undersøkelsen i forbindelse med sporingen. Erfaring har vist at Fiskeridirektoratet i flere tilfeller ikke har får satt i gang sporing av rømt oppdrettslaks fordi det mangler skjellprøver fra fisken. Dette til tross at det har blitt fanget store mengder rømt oppdrettslaks i elvene. 

SAMARBEID I SØR

Før årets fiskesesong besøkte Norske Lakseelver forvaltningslagene i elvene Kvina, Åna-Sira og Sokndalsela for å bidra til planleggingen av årets skjellprøveinnsamling. Alle elvene har tatt inn en setning om skjellprøvetaking i sine fiskeregler, og de har tilrettelagt på en god måte for utlevering og innsamling av prøvene. I tillegg er informasjon om rutinene for skjell-prøvetaking spredt på sosiale medier, og med plakater på utsalgssteder for fiskekort.  

Prosjektet avsluttes på senhøsten med et felles møte i Rogaland, der Norske Lakseelver sammen med de tre forvaltningslagene skal oppsummere gjennomføringen og utbyttet av prosjektet. Vi håper og tror at prosjektet er med på å løfte frem viktigheten av skjellprøveinnsamling. Forvaltningslagene i Kvina, Åna-Sira og Sokndalselva har sammen med Norske lakseelver som mål å hjelpe forskerne med et enda bedre datagrunnlag, samt å sikre skjellprøver fra rømt oppdrettslaks slik at Fiskeridirektoratet kan starte sporing i tilfeller der oppdretterne unnlater å melde fra om rømming.