Her ser vi storfangsten en lokal fisker opplevde å få siste laksedøgnet med krokgarn (6. juli 2017). Hele 43 laks gikk i krokgarnet, og den største laksen var på 16 kilo. FOTO: Gunnvald Hansen.
Ap og Sp avgjør villaksens skjebne
Fisketidsreguleringene fra 2021-26 rammer både sjølaksefisker og elvefisker. Det er nødvendig om vi skal ta vare på utsatte laksebestander. FrP har foreslått å utsette innstrammingene i sjølaksefisket, men ikke i elvene. Det må ikke få flertall.
mandag 03.mai 2021 / 11:22
I disse dager skal Stortinget ta stilling til om de skal følge Regjeringens nye fiskeregler etter villaks i sjø med not/garn og elv med stang, eller om partiene skal stemme for FrP sitt forslag om å bare stoppe innstrammingen i sjøfiske. Jfr. Dok. 8-forslaget fra FrP: Dok 8 148 S 2020-21
Norske Lakseelver oppfordrer alle stortingsrepresentanter til ikke å støtte FrPs forslag, da vedtatte innstramminger både i elv og sjø er svært viktig for å bevare og styrke bestanden av villaks i Norge.
- Vedtatte regulering av laksefiske opprettholder dagens sjølaksefiske i stor grad
- 179 elver stenges for å beskytte villaksen
- Byrdefordelingsprinsippet må sikre at laks fra elver der fiske er forbudt også får samme beskyttelse i sjøen på sin vei tilbake fra havet for å gyte i elva
- Både sjø- og elvefiske etter laks reguleres ut fra felles biologiske kunnskap og vurderinger
- Krokgarnfiske har vært forbud i alle fylker unntatt Finnmark siden 2002. Gjennom St.prp. nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen varslet Stortinget stopp for korgarn også i Finnmark
- Forsalget har vært på åpen høring med normale høringsfrister, med om lag 250 høringssvar
- Handlingsplanen som etterspørres er allerede levert fra Miljødirektoratet og ligger hos Klima og miljødepartementet
Laksefiskere og grunneiere med lakserett i Norge utgjør til sammen rundt 100 000 personer. Til sammenligning er det om lag 900 sjølaksefiskere
Forslaget gir inntrykk av at alt laksefiske i sjøen blir stoppet. Det er ikke riktig. Laksefiske med not i sjøen opprettholdes der forskerne mener det er forsvarlig. Det kommer heller ikke brått på. Forslaget ble sendt på høring i fjor vår, og det kom inn rundt 250 høringssvar. Prosessen har vært grundig.
Det er på plass med en presisering at det faktisk vil være et betydelig sjølaksefiske også etter de nye innstrammingene. For hele Finnmark + 11 fjordområder langs kysten vil det fortsatt drives sjøfiske etter laks med kilenot (se kart under).
Tanaavtalen kan også falle
Verdens største vassdrag for atlantisk laks – Tanavassdraget – har nå blitt stengt gjennom en avtale mellom Norge og Finland. Denne avtalen satt langt inne for finnene, som har bygd opp en stor sportsfiskeindustri langs elva. Om Norge skal fortsette å ikke regulere sjølaksefisket som beskatter Tanalaksen, vil neppe finnene opprettholde avtalen. Da er det trolig kroken på døra for mange av de over 30 forskjellige bestandene i dette fantastiske vassdraget.
Folk flest fisker laks i elv
Laksefiskere og grunneiere med lakserett i Norge utgjør til sammen rundt 100 000 personer. Til sammenligning er det om lag 900 sjølaksefiskere, og bare en tredjedel av disse blir berørt av innstrammingene ifølge Miljødirektoratets beregninger. Det er heller ikke noen fjerning av rettigheter. Laksen er i utgangspunktet fredet og forvaltningen skal bare åpne for fiske når bestandene tåler det. Om bestandene blir sterke igjen, er det rom for å åpne for større beskatning.
I et valgår, teller også villaksen. Den er distriktenes og Norges arvesølv – og den må forvaltes med grunnlag i biologien, slik at vi kan sikre levedyktige samfunn langs lakseelvene. Husk at i gjennomsnitt 55% av de som fisker laks i Norge bor langs lakseelvene - og det gjør alle grunneierne også.
Her er fordelingen mellom lokale og tilreisende sportsfiskere.
Kartet under viser områder som vil være åpne for sjølaksefiske med Miljødirektoratets nye rammer
