Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev
Partly cloudy
-3 °C
SSV
1.6 m/s
63.5m3
00:07
12:25
06:17
18:39

Hva skjer i Vefsna?

Vefsnavassdragets Fiskeforvaltning SA (VeFi) er det nye forvaltningslaget i Vefsna. Elva blir forhåpentlig friskmeldt fra gyro høsten 2017, og oppgavene står i kø.

vefsna_laksfossen_leif_rostgaard_nielsen_wiki.jpg

Vefsna
Vefsna er en mektig elv og det er mange laksetrapper som må restaureres. Foto: Leif Rostgaard Nielsen/ Wikicommons.

Organiseringen av Vefsna under Vefsna­vassdragets Fiskeforvaltning SA er på plass. Hva har vært den ­største utfordringen?

Gustav Busch Arntzen
Gustav Busch Arntzen er daglig leder av det nye forvaltningsorganet for Vefsna. - Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

–Vefsna har aldri tidligere vært organisert under en felles paraply hvor alle rettighetshaverne har vært med. Vi har hatt en felles overbygning (Vefsnlaks AS) som også har hatt andre oppgaver enn det forvaltningslaget skal ha. Vefsnlaks har i praksis ivaretatt rollen som lokal representant i Gyro-perioden. Organiseringen av VeFi har krevd mye arbeid av et bredt sammensatt interimsstyre. Statskog stilte en betydelig stillingsandel til disposisjon for å være leder og sekretariat for interimsstyret. Uten dette bidraget hadde nok tidsaspektet for organiseringen blitt en del lengre. Vi gjorde størsteparten av jobben på om lag seks måneder, men av praktiske årsaker bruke vi nøyaktig ett år på hele prosessen. Det ble brukt en del tid på å fremskaffe oversikt over fiskerettig­hetshaverne i vassdraget. For deler av vassdraget var det lite kunnskap omkring rettighetene og enkelte rettighetshavere viste ikke selv at de var fiskerettighetshaver. Vi la en del arbeid i andelsfordelingen og vedtektene og brukte mye tid på å få dette gjennomarbeidet på en tilfredsstillende måte. Det er i så måte hyggelig å se at den jobben vi har gjort på dette området blir brukt som mal hos andre vassdrag, og vi har alle våre dokumenter offentlig tilgjengelig på våre nettsider. Takket være et godt sammensatt interimsstyre gikk organiseringsprosessen over all forventning og hele prosessen vil jeg beskrive som positiv og fremtidsrettet.

 

Hva får den nye organisasjonen å bety framover for elveeiere og sports­fiskere?

–VeFi er fiskeforvalteren av Vefsna. Hun er en stor elv som betyr mye for mange. Vi merker allerede nå at interessen for å komme og fiske i Vefsna er stor, også utenfor våre landegrenser. VeFi vil være en ansvarlig forvalter av elva, laksen og sjø­ørreten. VeFi vil forhåpentligvis fylle rollen som lokal forvalter på en positiv måte som vil ivareta elva, fisken og fiskeinteressene. Fortsatt er det mye som må på plass. For å bygge et positivt omdømme for Vefsna må alt fra et profesjonelt og hyggelig fiskeoppsyn, gode fiskeregler og tilfredsstillende infrastruktur være på plass. Jeg tror VeFi vil være en positiv pådriver for å få disse elementene på plass slik at forvaltningen av elva blir best mulig.

Hva har vært den viktigste oppgaven for dere etter rotenonbehandlingen?

–Vefsna ble rotenonbehandlet sist i 2012 og reetableringen viser seg så langt å være vellykket. Men utfordringene står i kø for Vefsna selv om elva skulle bli friskmeldt i 2017, som vi håper på. Foruten å få reetablert elva med fisk, som er Veterinærinstituttets oppdrag, har det å få organisert vassdraget på en tilfredsstillende måte vært viktig. I tillegg til dette har infrastrukturen langs elva forfalt. Det er svært lite infrastruktur i form av veier eller parkeringsplasser som er tilrettelagt for fiskere. Tilretteleggingen i form av enkel merking og øvrig til fiskeplassene, er ennå ikke på plass. Så det ligger en god del ­arbeid på grunneierne og rettighetsha­verne for at tilgangen til elva skal bli bedre. Jernbanen går langs store deler av elva. Den må krysses på en betryggende måte for fiskerne for å forhindre uønskede situasjoner. Der er det en dialog med Bane Nord om bygging av over eller underganger. I tillegg kommer laksetrappene.

Hvilke muligheter for Vefsn som region vil en åpning av fisket bety?

–Vefsna er nok Vefsna-regionens største utviklingsprosjekt. Vi ser at det er lett for mange å fokusere på at det bare er rettighetshaverne som kan profitere på en friskmeldt elv. Men erfaringene fra andre elver viser at 75–95 % av verdiskapingen fra en levende lakseelv produseres hos andre aktører enn fiskerettighetshaverne. Jeg tror det er få som har tatt inn over seg det næringspotensial som ligger i å ha Vefsna som en levende lakseelv. Men Vefsna vil også være viktig for livet i bygda. Laksefisket er en egen kultur som bare laksen kan bringe meg seg. Utviklingen av regionen langs Vefsna er en langsiktig prosess som vil ta tid, men vi forventer at det vil bli flere ringer i vannet etter hvert som årene går og Vefsna vokser som lakseelv. En må jo tross alt også ta inn over seg at det vil kunne ta godt over ti år fra hele elva er tilgjengelig for laksen, opp til siste vandringshinder, til vi ser det totale produksjonspotensial og nivå Vefsna kan gi som lakseelv.

Erfaringene fra andre elver viser at 75–95 % av verdiskapingen fra en levende lakseelv produseres hos andre aktører enn fiskerettighetshaverne.

Er det store forventninger for laksens framtid i vassdraget nå, eller er det mange som har glemt hvor god den var?

–Forventningene er store. Mens mange også er konstruktivt avventende til det som skjer. Det har vært over 30 år uten en levende lakseelv i dalføret, noe som har satt sine spor i kulturen og interessen. Flere venter nok på friskmeldingen før de virkelig trår til. Spesielt for rettighetshaverne ovenfor Laksfors har det vært så lenge siden laksen var tilstede, at de færreste har et forhold til Vefsna som lakseelv. Kulturen er borte og må bygges opp på nytt. Vefsna er stor i nasjonal sammenheng og jeg opplever at det er begrenset hvor mange som har tatt inn over seg hvor stor hun faktisk er.

Det ble registrert anslagsvis 5 000 laks og 10 000 sjøørret under gytefisktellinger i 2016.

Hvilke kultiveringstiltak vil ha fokus framover?

–Det gjennomføres et reetableringsprogram hvor Statkraft er ansvarlig for gjennomføringen og har leid inn Veterinærinstituttet som fagorgan. Dette innebærer utsetting av smolt og rognplanting. Dette vil pågå til ca 2023. Rognplanting gjøres i dag nedenfor vandringshindre, men vil bli gjennomført ovenfor Laksforsen etter friskmeldingen som forhåpentligvis kommer høsten 2017. Reetableringsprosjektet viser seg å gi gode resultater og det er en positivt utvikling i antall laks i elva. Det ble registrert anslagsvis 5 000 laks og 10 000 sjøørret under gytefisktellinger i 2016. Det forventes å være vesentlig mer fisk i elva i 2017, men tatt i betraktning at vi skal fylle en elv på ca 17 mil med gytefisk, er det plass til langt flere fisk før elva har realisert sitt produksjonspotensial.

Hvor mange trapper er det i vassdraget og hva er potensiell anadrom strekning? Hva skjer med disse (trappene)?

–I Vefsna er det 16 trapper fordelt over 13 fosser. Alle disse trappene krever betydelig restaurering og ombygging. 30 år uten tilsyn og vedlikehold gjør sitt på konstruksjoner som er konstant utsatt for vannerosjon og isgang. Dette er nok den aller største utfordringen for Vefsna . Prosjekteringen av ombyggingen og restaureringen av laksetrappen i Laksforsen koster flere hundre tusen kroner og trappearbeidet er kostnadsberegnet til ca 20 millioner. Det er penger ingen har - og vi har 15 trapper til! Elva bærer på mange måte preg av slitasje som følge av Gyroen, og det samme gjør trappene. Uten restaurerte trapper lykkes vi aldri med Vefsna. Det er den viktigste jobben for oss fremover nå.